Gøterne ellergeaterne (norrønt:gautar [ˈɡɑutɑr];[1]angelsaksisk:geatas [ˈjæɑtɑs];svensk:götar [ˈjøːtar]) var etgermansk folkeslag som bebodde områdene omkringGöta älv og det nåværendeGötaland («Geaternes land») i det moderneSverige. Navnetgøter fins fortsatt i de svenskelandskapeneVästergötland ogÖstergötland som utgjorde deres østlige og vestlige territorium, såvel som i mange andretoponymer. Tidligere kunne betegnelsen også løselig anvendes for alle (eller til og med alle nordboere) forfedre i oldtiden.[2]
De eldste kjente omtaler av gøtere opptrer hos denantikke greske astronomen og geografenKlaudios Ptolemaios somgoutai (ca150). På500-tallet skrevJordanes omgautigoth i det sørlige Sverige (østgotere fraScandza), mensProkopios referertegautoi. Dennorrønesagalitteraturen kaller demgautar. De angelsaksiske dikteneBeowulfkvadet ogWidsith omtaler dem somgēatas.[3][4] Grunnet ordlikhet ble gøter oggoter allerede ioldtiden forvekslet. Betegnelsengøte kan i dag også brukes om en person fra Götaland i Sør-Sverige. Ordet har også gitt opphav til guttenavna Göte,Gaute ogAsgaut.
Gøter,angelsaksiskegeatas, som den moderneengelske formengeats, fraurgermanske*gautaz, flertall*gautōz[5] er beslektet, men ikke identisk medetymologien til stammenavnet gotere, avledet fra urgermanske*gutô, flertall*gutaniz, og begge er avledet (særlig da de to er preget av lydsprang)[6] fra urgermanske ordet*geutaną, i betydning «å helle».[7][8] Det betyr i henhold til hovedsakelig akseptertetymologi «menn»,[9] enheiti (omskrivning) av menn i en stamme.
En mer særskilt teori er gøterne bodde ved den elv som de er oppkalt etter, dagens svenskeGöta älv[9] (norrønt:Gautelfr,norsk:Gøtelv)[10] I Sverige bleGöta älv innført på1600-tallet framfor eldre navn somGötälven ogGautelfr.[8] Etymologien avgøte er som nevnt over avledet fra urgermanske*geutan i betydningen «å helle», og dens utvide betydning er «flyte, strømme, foss». Det kan henspille på elven selv ellerTrollhättefallene, foss- og strykstrekning i elven.[8]
 |  |  |