| Fyllitt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedmineral | kvarts ogglimmer | ||
| Gruppe | metamorfe | ||
| Bruksområde | bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m. | ||
| Annet | svært kløv god iliggeplanet | ||
| Liste over bergarter | |||
Fyllitt ellerfyllittskifer er en svaktmetamorf bergart. Fyllitt er lagdelt og har godekløvegenskaper (millimetertykke til centimetertykke flak).
Fyllitten består av lagvise mineraler; hovedmaterialene erkvarts ogglimmer. I tillegg inneholder fyllitten også noefeltspat,kloritt,pyritt,grafitt ogkarbonat. Glimmeret er dannet avsericitt, som er finkornetmuskovitt.
Fyllitt kan være rustrød, grønn, grå eller nesten svart. Vanligvis er den grønnlig eller grålig. Dersom fyllittens farge er svært mørk, skyldes det et høyt innhold av grafitt. Grafitten er omdannet av leire med organiske rester, og gir gir bergarten en skinnende glans på kløvflatene. Kløvflatene har vanligvis små folder eller rynker. Under en geologisk undersøkelse medjod vil fyllitten gnistre og boble, fordi fyllitten har flere lag.
Fyllitt er dannet ved avsetning (sedimentering) avleire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav) frakambro- tilsilur-perioden.
Leiren har blitt avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Vedtemperatur på omtrent 400 °C ogtrykk opptil 5 kB har sedimentlagene blitt omdannet (sementert) fra leire til skifer. Fyllitt er bare svakt omdannet (metamorfose) og ikke fullstendig slik som hos andremetamorfe bergarter, der bergarten er krystallisert. Fyllitt mangler krystaller.
Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter avskifer.Leirskifer er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. Fyllitt er hardere og mer omdannet, mensglimmerskifer er hardest og den mest omdannede.
Fyllitt kan finnes på mange steder langs denkaledonske foldingsaksen, som strekker seg fra sørvest iRogaland og nordover langs heleNorge.
Forvitringsjord av fyllitt gir gode vekstmuligheter for planter, og mange steder har rik forekomst av fyllitt i berggrunnen ført til utstrakt jordbruksvirksomhet. Venabygd i Ringebu er et godt eksempel på områder der dyrket mark er anlagt over fyllittforekomster.[1]
 | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved åutvide den. |