Fulgencio Batista y Zaldívar (fødtRubén Zaldívar; 1901–1973) var encubansk militær og politisk leder. Etter å ha utført det såkalte «Sersjantkuppet» i 1933, hvorCarlos Manuel de Céspedes y Quesada ble styrtet, ble Batista øverstkommanderende for Cubas væpnede styrker, og fungerte som Cubasde facto leder under samtlige presidenter fra 1933 til 1940. I 1940 stilte han selv til valg og vant, og var president fram til 1944, da han tapte forRamón Grau. I 1952 utførte Batista et nytt kupp mot presidentCarlos Prío Socarrás, bare tre måneder før det skulle utskrives nyvalg, og fungerte deretter som militærdiktator fram til 1. januar 1959, da han ble styrtet avFidel Castros26. juli-bevegelse underden cubanske revolusjon.
Batista ble født 16. januar 1901 på Cuba, i byen Banes i provinsen Holguín, knappe 10 mil nord om Birán derFidel Castro ble født 25 år senere.[8] Foreldrene var Belisario Batista og Carmela Zaldívar som begge hadde kjempet mot spanjolene iden cubanske uavhengighetskrigen.
Batista måtte tidlig ut i arbeid for å bidra til familieinntektene. Han varmulatt og kom fra fattige kår, og ingen av delene ga de beste muligheter i det sterkt lagdelte cubanske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. Om kveldene skal han ha vært en ivrig elev påjesuittenes kveldsskole for unge fra fattige kår. I 1921 og 20 år gammel dro Batista tilHavanna og lot seg innrullere i hæren, en karrierevei som mange ubemidlede, unge cubanske menn benyttet.
I 1925, mens Batista steg i gradene fram til sersjant, bleGerardo Machado valgt til president på Cuba. Med Machado vokste også den amerikanskemafias innflytelse i landet. I begynnelsen av den amerikanske forbudstiden mot alkohol fra 1920 til 1933 satset mafiaen på sukkersmugling og alkoholproduksjon, men ble utover 1920-tallet gradvis mer involvert også i hotell- og casino-drift,prostitusjon, gambling og utpressing – såkalt «beskyttelse».[9]
Under hele perioden fram til Fulgencio Batistas fall i 1959 økte den amerikanske mafiaens innflytelse på Cuba, i første rekke konsentrert omHavanna og andre større byer. Særlig Havanna ble amerikanske turisters «forlystelseshus» og var bare i konkurranse med selvesteLas Vegas i Nevada.[10] Mot slutten av 1950-tallet hadde mafiaens innflytelse kommet så langt at mafiastørrelser somSanto Trafficante jr.,Lucky Luciano,Frank Costello ogMeyer Lansky regelmessig pleide sine investeringer på Cuba gjennom bestikkelser helt opp på presidentnivået.[11]
Som sersjant ledet Batista i 1933 det såkalte «Sersjantopprøret» som avsatteCarlos Manuel de Céspedes y Quesadas interimsregjering, som tidligere hadde styrtetGerardo Machado.Ramón Grau ble president og Batista ble stabssjef for hæren og kontrollerte i realiteten presidentembetet.
I oktober ble BatistaCubas folkevalgte president. I 1944 ble Batista ved en lovendring nektet å stille til gjenvalg og han ble etterfulgt av Ramon Grau. Batista trakk seg tilbake i frivillig eksil iFlorida, før han vendte tilbake i 1952. Da han ble valgt til president tilhørte Batista partiet «PAP» (Partido Acción Progresista)
Batista organiserte et militært statskupp den 10. mars 1952, og styrtetCarlos Prío Socarrás (valgt i1948) og ble diktator. Hans regjering var på svært god fot medUSAs regjering ogmafiaen. Et utall nordamerikanske selskaper gjorde det godt på Cuba og øya ble et viktig turistmål. Men de økonomiske depresjonene i 1950-åra økte motstanden mot Batista, da innfødte kubanere så seg selv bli marginalisert i sitt eget land etter inntoget av nordamerikanske turister og forretningsforetak.
I perioden 1952–1959 tilhørte BatistaPartido Acción Unitaria (PAU) som støttet Batista i absolutt alle saker.
Blant de mange motstanderne av Batista varFidel Castro. Castro hadde prøvd å utfordre kuppet juridisk, men kravet hans ble avvist. Castro ble satt i fengsel etter å ha ledet et klossete angrep den 26. juli 1953 på militærleiren Moncada[12] iSantiago de Cuba By. Angrepet krevde mange liv blant opprørerne.
Med hjelp fra jesuittene ble Castro løslatt etter et amnesti i mai1955 og dro i eksil iMexico ogUSA der han planla nok et kuppforsøk. Da Castro vendte tilbake til Cuba som leder av26. juli-bevegelsen i desember1956, ble de angrepet en rekke ganger av Batistas tropper. Bare Castro og tjueto andre overlevde, og trakk seg tilbake i fjellene i Sierra Maestra og førte derfra en geriljakrig.
I mai1958 satte Batista i gang et stort angrep mot Castro og de andre opprørsgruppene (som ikke var knyttet til Castro). Styrkene til Castro vant en rekke seire, trass i at de var mange færre (ikke mer enn vel hundre mann), men etter hvert ble styrket gjennom desertering fra Batistas hær. Mot dette bakteppet av tiltakende borgerkrig, holdt Batista, som etter grunnloven var hindret i å fortsette som president, et valg der den foretrukne kandidaten hans,Carlos Rivero Aguero, slo Grau.
