Fruktemne (latin:gynoecium fra gresk γυνή, gyne, «kvinne» + οἶκος, oikos, «hus») er den ytre, ofte synlige delen av de hunnligereproduktive organene i enblomst. Et tidligere navn på fruktemne varstøvvei, forbundet med at blomsterstøv, det vil si pollen transporteres fra arret ytterst på fruktemnet via griffelen, til fruktknuten hvor frøemnene sitter slik at befruktning kan finne sted.
Enblomst har ett eller flere fruktemner plassert i midten av blomsten. Hvis det er flere frie fruktemner er disse dannet fra hvert sittfruktblad og dette kallesapokarpi. Er det kun ett fruktemne er dette dannet av sammenvoksninger av to eller flere fruktblader og dette kallessynkarpi. Synkarpi regnes for etavleda ("avansert") trekk. Den basale delen av fruktemnet er fortykket og inneholderfrøemne(r). Hos synkarpe fruktemner kalles denne delen fruktknuten.
Griffel (latinstylus), en stilk som forbinder arret/arrene med fruktknuten under.Over fruktknuten, er griffel ogarr (lat. stigma – fra gammelgresk, «merke», «stikk») som mottarpollen. Pollenet tas imot og spirer for så å vokse ned gjennom griffelen til fruktknuten hvoretter hvert enkelt pollenkorn vokser inn i ett enkelt frøemne. Noen vindpollinerte (vindbestøvede) blomster har svært reduserte og modifiserte fruktknuter.
Fruktknuten (latin: ovarium, engelsk: ovary) er den nederste delen avfruktemnet hosfrøplanter. Fruktknuten inneholder én eller flere frøemner (ovuler), som utvikles til frø etter befruktning.
Plasentasjon beskriver hvordan frøemnene er plassert i fruktknuten. Dette er viktig i forståelse avevolusjonshistorie og viktige karakterer i klassisksystematikk. Vanlige plasentasjoner er laminal, sub-marginal, sentralvinkelstående, parietal, fri sentral og basal.
