| Frognerseteren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Holmenkollveien 200 | ||
| Land | Norge | ||
| Område | Nordmarka | ||
| Sted | Oslo | ||
 Frognerseteren 59°58′41″N10°40′38″Ø | |||
Frognerseteren, ellerFrognersætra, (Holmenkollveien 200) er et populært helårs turområde iNordmarka iOslo.Frognerseteren stasjon er endeholdeplass forHolmenkollbanen og ligger i sørskråningen avTryvannshøgda vedHolmenkollen, 469 meter over havet. Stedet var opprinnelig enseter som til1848 lå underFrogner Hovedgård i daværendeAker, og til seteren hørte en del av skogen i Nordmarka, tidligere kjent som Trevollskogen og nå somFrognerseterskogen, en skogeiendom på rundt 7 000 dekar. Siden1891 har det vært drevet restaurant på eiendommen. Frognerseteren og Frognerseterskogen ble solgt tilChristiania kommune i 1889 og ble den første kommunalt eideskogen.[1]
.jpg)  GodseierBenjamin Wegner skilte Frognerseteren fraFrogner Hovedgård i1848. Til høyrehusmannskontrakt for Frognerseteren inngått mellom Wegner og husmannen Ole Knudsen i 1837. Foto: Carl Joh. Hanssen, ca. 1860–1864/Oslo Museum Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig underFrogner Hovedgård (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev blant annet sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseierBenjamin Wegner solgte hovedgården i1848, beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren med Frognerseterskogen på rundt 7 000 dekar i1864 til finansmannen og friluftsmannenThomas Heftye. Thomas Heftye oppførte i1867 Heftye-villaen etter tegninger av arkitektHerman Major Schirmer.[2] Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst tilNordmarka, og han anla i tilknytning til villaen et litefriluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra norske fjellbygder. Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i1889. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen avSelskabet for Anlæggene paa Holmen- ogVoxenkollen, med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.[1] Det første forslaget om ennasjonalpark i Norge kom i 1902 fra direktøren iNorges geologiske undersøkelse,Hans Reusch. Det var da Frognerseterskogen han ønsket åfrede. Men først i 1909 kom man videre med fredningstanken, da professorNordal Wille i et foredrag iNorsk Geografisk Selskap anbefalte at Norge begynte å gjøre som i utlandet: vernet naturen gjennom lovgivning.[3] |
Oslo kommune oppførte i1891 Frognerseteren restaurant på området, først «Hovedrestauranten» og i1896 «Sportshallen». Begge bygningene er idragestil etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitektHolm Munthe, som også var byarkitekt.Tømmerbygningene harbonderomantisk preg ogpeis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjoneltnorsk kjøkken. «Sporten» brukes som selskapslokale av hovedrestauranten på Frognerseteren.
Restauranten ble utvidet i1909.
Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for50-kilometeren underHolmenkollrennene.
Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter atHolmenkolbanen ble åpnet i1898, og særlig etter at den ble forlenget tilFrognerseteren stasjon i1916.
