Friskole, eller frittstående skole, er et norsk begrep som betegner private skoler med rett til statsstøtte. Skolene er godkjent etter friskoleloven, i motsetning til private skoler uten statsstøtte som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12.[1] De frittstående skolene mottar statsstøtte tilsvarende om lag 85 prosent av det som brukes på offentlige skoler, og kan ta inntil 15 prosent i skolepenger.
Begrepet friskole ble innført avden borgerlige samarbeidsregjeringen i 2003, men ble fjernet fra lovverket da privatskoleloven trådte i kraft 1. juli 2007.[2][3] Begrepet friskole ble igjen innført da loven på nytt endret navn til friskoleloven fra 1. august 2015.
De fleste friskolene i Norge er livssynsskoler eller skoler med en alternativ pedagogisk retning. Blant livssynsskolene var det kun religiøse skoler som kunne bli godkjent, frem tilHumanistskolen i 2013 fikk medhold avLikestillings- og diskrimineringsombudet i at denne praksisen var diskriminerende[4]. Innenfor kategorien «alternativ pedagogisk retning» er det kunsteinerskoler ogmontessoriskoler som har fått godkjenning. I august 2015 ble det åpnet for godkjenning av såkalte «profilskoler».
Det erUtdanningsdirektoratet som godkjenner og fører tilsyn med de frittstående skolene.
