 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke etglobalt ståsted. |
 | Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015) |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Reformasjonen (1500-tallet) |
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Presbyterianisme (Skottland) |
| Etterreformatoriske kirkeretninger |
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
| Norske, protestantiske kirker |
Frikirker betegner i norsk dagligtaleprotestantiske kirkesamfunn utenforDen norske kirke, uavhengige av statsmakten. De frikirkelige kirkesamfunnene regner seg som helt uavhengig av noen øvrige myndigheter, kun underlagt Gud selv.
De første frikirker ble dannet på1500-tallet i sluttfasen avreformasjonen og ble drevet frem avanabaptistene, som sammen medunitarisme var den mest radikale bevegelsen under reformasjonen. Disse kristne reagerte på detkatolske synet på at troen lå latent i alle mennesker, og at denne bare trengte å vekkes til live gjennom kirken ogsakramentene. Bådeden katolske,lutherske ogkalvinske kirke regnet seg som folkekirker der alle mennesker kunne vekke sin tro til livet. Anabaptistene mente på sin side at kirken var en institusjon som kun var til for de kristne som aktivt hadde omvendt seg.Dåpen var kun for dem som hadde omvendt seg til kristendommen, og anabaptistene avviste derfor dåp av spedbarn.
VerkenMartin Luther ellerJean Calvin mente å opprette nye kirkesamfunn. Begge tok et oppgjør medden katolske kirke, men ønsket bare å forandre dens læremessige innhold og praksis.Anabaptistene på sin side mente den katolske kirke var kommet så på villspor at det ikke holdt å kun endre dens innhold;Kristi kirke måtte starte på ny fra grunnen av.
I motsetning tillutherdommen avviste også anabaptistene ethvert formalisert samarbeid med en statsmakt; kirken skulle være fri fra en hver sekulær makt og ha full råderett over seg selv. IfølgeBibelen erKristus kirkens hode, og derfor mente de at det kun var Gud som skulle ha myndighet over den jordiske kirke.
Senere dukket det flere frikirker opp i Europa og USA. Noen av disse gikk enda lenger i frikirkelig retning.Kongregrasjonalismen er læren om at hver enkeltmenighet regner seg som helt selvstendige fra høyere organer i kirkesamfunnet. Disse forfektet normalt etkalvinsk læreinnhold.Pinsebevegelsen har et lignende syn.
Mange av de frikirkelige kirkesamfunnene har også etablert seg i Norge. Allerede på1700-tallet oppstod under ledelse avSøren Jensen Bølle enpietistisk-døperisk bevegelse som ble kaltzionittene. Ogsåbrødremenigheten (herrnhutene) fantes i Norge på samme tid.
Den første moderne frimenigheten,Skien Misjonskirke, ble stiftet i Skien i 1856 avGustav Adolph Lammers, en prest som brøt med statskirken. Etter hvert ble det dannet flere menigheter som fulgte Lammers. Hovedårsaken til bruddet med statskirken var at de hadde et mer avvikende syn på dåp, nattverd, konfirmasjon, menighetstukt og menighetsordning. De lammerske menighetene ble opphavet tilDet Norske Misjonsforbund. På slutten av1800-tallet brøt en annen gruppe kristne seg løs fraDen norske kirke og stiftet i1877Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Bakgrunnen var et opprør mot sammenblandingen av stat og kirke. Læreinnholdet er ellers stort sett likt, bortsett fra det strukturelle. Der følger Frikirken, som er kortformen av navnet, presbyteriansk lære, det vil si at de i motsetning tilDen norske kirke har eteldsteråd i hver menighet og et øverste organ isynoden. Den eneste frikirken med utspring i Norge som har fått internasjonal utbredelse erBrunstad Christian Church.