Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet tilnorsk språk fralavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.[1] Å være fri og i frihet er å være ubundet, uavhengig; med fulle rettigheter, det være politiske rettigheter, demokratiske rettigheter, hapressefrihet,trosfrihet, ogytringsfrihet, og lignende.[1]
Frihet, likhet og brorskap ble lansert som slagord underden franske revolusjonen. På engelsk omtales de fire friheter som talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød, frihet fra frykt.[2]. InnenforEU/EØS er de fire friheter: Fri bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og personer. Man kan også tillate seg å ta en frihet fra samfunnets konvensjoner. Historisk haddeadelen friheter som allmuen ikke hadde. Frihet kan også være fritak fra skyld, tjeneste, skatt eller lignende (skattefrihet, skyldfrihet, pantefrihet). Andre uttrykk for frihet er handlefrihet, frihet til å velge og frihet under ansvar. Frihet handler om å være uten noe eller slippe å gjøre noe, å være uten bånd, restriksjoner eller tvang.
I individuell og filosofisk forstand er frihet den kvalitet eller verdi som enkeltindivider har for å kontrollere sine egne handlinger. Det å forstå frihet involverer hvordan man forestiller seg og strukturer enkeltindividets roller og ansvar i samfunnet i henhold til begreper som fri vilje og determinisme, noe som involverermetafysiske tankerekker.
Den politiske teoretikerenIsaiah Berlin delte i essayetTwo Concepts of Liberty («To oppfatninger om frihet») frihet inn i «negativ frihet» og «positiv frihet».[3] Negativ frihet forstås som frihet fra tvang eller ytre påvirkning, mens positiv frihet forstås som reell mulighet til å realisere sine valg og muligheter. Klassiske liberale oppfatninger av frihet består av enkeltindividenes frihet fra ytre tvang (negativ frihetsoppfatning). Denne oppfatningen, som sammenfaller medliberalistiske oppfatninger, antyder at folk burde, må, og kunne oppføre seg i henhold til sin egenfri vilje, og selv ta ansvar for sine egne handlinger. I kontrast vektlegger sosiale liberale oppfatninger på frihet på samfunnsmessig struktur og er derfor rettet mot å sikreegalitarisme, tanken om at alle mennesker er like (positiv frihetsoppfatning). Iføydale samfunn var «frihet» et landområde innenfor arvelig rett (somodelsrett) hvor rettighetene til herskeren eller monarken var oppgitt eller forlatt.
Liberalisme, fra det latinske ordetliber, «fri», er en ideologi som omfatter varierende politiske syn, men som legger vekt på individets selvstendigeverdi og ofte forsøker å fremme et samfunnssystem derpersonlig frihet for den enkelte må være forenlig med frihet for andre. Bildet viser partietLiberalistene og lederenArnt Rune Flekstad under landsmøtet i 2016.
Foto: Liberalistene
Den forhistoriske forgjengeren til begrepet «fri» var i henhold til foreningen av medlemmene av en familie eller husholdning med felles bånd og indirekte ekskluderte tjenere ellerslaver som var «ufri». Opphavet til «fri» kommer til sist fraindoeuropeiske*prijos i betydningen «kjær», «venn», noe som er en beslektet sidegrein avsanskrit,priyás, «kjær»,russiskeprijatel’, «venn», og påengelskfriend ogtyskfreund.[4] I en germansk sidegrein,*frijaz, viser et skifte fra betydningen «hengivenhet», «ømhet» til frihet, noe som er vist ityskefrei,nederlandskevrij,norskefri.[4]Etymologien av begrepet frihet går således viafri gjennom mellomlavtyskvrī, som kommer fra germanske*frija-, avledet av*fri-, «elske». Fri er også representert i norskefri (i betydningen «beile»),frid,frille,fred,frende («venn»).[5]
