| Friedrich Ebert junior | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. sep.1894[1][2][3][4] Bremen[5] | ||
| Død | 4. des.1979[1][2][3][4] (85 år) Øst-Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Friedrich Ebert | ||
| Mor | Louise Ebert | ||
| Søsken | Karl Ebert | ||
| Barn | Georg Ebert | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Sozialistische Einheitspartei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Zentralfriedhof Friedrichsfelde Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
| Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer Æresborger av Berlin Karl Marx-ordenen Banner der Arbeit Stern der Völkerfreundschaft Held der Arbeit Fedrelandets fortjenstorden i gull Leninordenen Ordenen folkenes vennskap | ||
Friedrich Ebert (født12. september1894 iBremen; død4. desember1979 iØst-Berlin)[7], også kaltFritz Ebert, var en sosialdemokratisk politiker iSPD underWeimarrepublikken, og etter avslutningen avden andre verdenskrigen, Overborgermester forSED iØst-Berlin.
Friedrich Ebert junior var sønn av den sosialdemokratiske politiker ogReichspräsidentFriedrich Ebert. Friedrich junior utdannet seg som boktrykker og var fra 1910 medlem avSozialistische Arbeiterjugend og fra 1913 avSPD. Fra 1915 til 1918 var han soldat iden første verdenskrigen.[8]
Under Weimarrepublikken var Ebert redaktør av ulike sosialdemokratiske tidsskrifter, bl.a.Vorwärts. Han var i begynnelsen av 1930-årene medlem avDet prøyssiske statsråd og fra 1928 til 1933 avRiksdagen.
Etterden nasjonalsosialistiske maktovertakelsen satt Friedrich Ebert junior i forskjellige konsentrasjonsleire, bl.a. iKZ Oranienburg ogKZ Börgermoor.
Da den sovjetiske okkupasjonsmakten slo sammen SPD ogSED, ble Friedrich Ebert junior i 1946 en av delstatslederne i SED, medlem av partiets representantskap (tysk: Vorstand), senere sentralkomiteen og fra 1949politbyrået i SEDs sentralkomite. Fra 1946 til 1967 var hanoverborgermester iØst-Berlin. Ebert var medlem avStatsrådet fra 1960 til sin død i 1979. Han var dets nestformann fra 1971 til 1979 og fungerende formann 1. august – 3. oktober 1973.[9]
IDDR-perioden ble han tildeltKarl Marx-ordenen,Vaterländischer Verdienstorden ogGroßer Stern der Völkerfreundschaft.
Øst-Berlins magistrat utnevnte ham 5. juli 1967 til æresborger av Berlin. EtterDie Wende ble han i 1992 strøket av listen overBerlins æresborgere.
Eberts urne er satt ned påZentralfriedhof Friedrichsfelde iLichtenberg i Berlin.