Fri programvare erprogramvare der brukeren harlisensfestet rett til å endre og redistribuere programvaren. IfølgeFree Software Foundation, som har utarbeidet de trefrie lisenseneGPL,LGPL ogGFDL, må fri programvare gi brukeren følgende fire friheter:
- Frihet 0: Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt
- Frihet 1: Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov
- Frihet 2: Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre
- Frihet 3: Friheten til å utgi sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte
For punktene 1 og 3 kreves det atkildekoden er tilgjengelig eller «åpen».
Fri programvare (engelsk:free software) må ikke forveksles medgratis programvare; denne utbredte misforståelsen var opphavet til begrepetåpen kildekode (engelsk:open source), som opprinnelig var ment som en alternativ betegnelse. Etter atBruce Perens skrev «the Open Source Definition», har derimot disse begrepene ikke vært 100% kompatible. Mens fri programvare i all hovedsak er til for å beskytte brukere mot opphavsrettslig utnyttelse, er tilhengere av åpen kildekode også i stor grad opptatt av å bruke åpen innovasjon som en metode for å oppnå høyere kvalitet.
Fri programvare kan godt være kommersiell, selv om redistribusjon er tillatt. Dobbeltlisensiering og salg av unntak fra en fri lisens er eksempler på strategier som brukes for å selge fri programvare. Salg av relaterte tjenester er muligens enda viktigere.
Åndsverkslovens §40[1] gir opphavsmannen enerett til utnyttelse av et åndsverk i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Dette gjelder også programvare. Programvaren er utilgjengelig med mindre opphavspersonen/firmaet utformer en lisens som beskriver bruksrett til verket. Hvilke bruksretter eller friheter man gis som utvikler og sluttbruker er derfor sentrale.
En fri programvarelisens som krever at programvaren, samt all programvare som baserer seg på denne, ikke redistribueres under en annen lisens, kalles en copyleft-lisens. Selve skoleeksempelet på en slik lisens erGNU General Public License (forkortet GPL). Hensikten er å sikre at alle framtidige forbedringer av programvaren vil fortsette å være fri programvare. Ifølge blant andreFree Software Foundation, er copyleft nødvendig for å beskytte friheten til brukerne.[2]
Et mye brukt eksempel på det motsatte, erBSD-lisensen, som i praksis er samme lisens somMIT-lisensen. BSD/MIT gir deg rett til å gjøre hva du vil med kildekoden så lenge en opplyser om hvem som er den opprinnelige opphavspersonen. Slike lisenser kalles gjerneBSD-liknende. Fordi programvare gitt ut under BSD-lisensen ikke trenger å redistribueres under samme lisens etter modifikasjoner, trenger den heller ikke å fortsette å være fri programvare.
Programvare som ikke er fri, betegnes ofte som ufri ellerproprietær programvare. Fri programvare må ikke forveksles med «freeware» som er gratisproprietær programvare. Fri programvare betinger ikke at programvaren leveres gratis, selv om det ofte blir en konsekvens av videredistribusjonsretten (frihet nr 3).
En del kommersielle aktører mener motsetningen til fri programvare heterprodusenteid programvare. Men produsenter og utviklere av fri programvare beholder selv eiendomsretten til kildekoden, og alternative begreper for proprietær programvare bidrar med lite mer enn å skape forvirring.[3]
Siden det engelske ordet for fri (free) også betyr gratis, blir det fort forviklinger. Man har derfor de tradisjonelle sammenlikningene «free as in free beer» og «free as in free speech» og «free as in freedom». Siden denne forviklingen er litt lei, har det kommet flere lignende begreper.
Åpen kildekode (engelsk: «open source») er sterkt relatert tilfri programvare. Åpen kildekode baserer seg ikke på de fire frihetene definert av Free Software Foundation, men på sin egen Open Source Definition, som er basert på Debian Free Software Guidelines. Denne har ti punkter og er således mer definert. Tilhengere av åpen kildekode er ofte mer opptatt av praktiske hensyn, som økonomiske og tekniske fordeler, mensfri programvare er mer opptatt av etiske og moralske hensyn. For utenforstående erfri programvare og åpen kildekode i praksis synonyme begreper. For de innvidde kan man merke noen forskjeller i preferanser for verktøy, arbeidsmetoder og kodestil, derimot er GNU GPL den dominerende lisensen i begge leire.
Programvare med fri og åpen kilde (engelsk:Free and open source software (forkortes:FOSS')' betyrFri programvare og/ellerÅpen kildekode og erprogramvare hvor kildekoden er åpen og tilgjengelig for alle som ønsker å forbedre, studere eller endre den og er fri til å dele den originale og modifikasjonene med andre. Disse rettighetene er vanlig å gi til brukere gjennom lisenser somGPL,LGPL, ellerBSD-lisensen.
For mange praktiske formål er forskjellen mellom begrepene «Åpen kildekode» og «fri kildekode» eller «fri programvare» uvesentlig. Fri og åpen kilde står på norsk for «programvare med fri og åpen kildekode», eller FLOSS, (engelsk:Free/Libre Open Source Software) som på norsk betyr «programvare med fri (som i frihet) og åpen kildekode» blitt lansert.
F/OSS definisjoner og retningslinjer:
Liste over lisenser:
