Hopkins er kreditert med oppdagelsen og karakteriseringen avglutathion ekstraktert fra ulike dyrevev i 1921.[9] På den tiden foreslo han at forbindelsen var en dipeptide avglutaminsyre ogcystein. Strukturen var kontroversiell i mange år, men i 1929 konkluderte han med at det var en tripeptide avglutaminsyre, cysteine ogglycin.[10] Denne konklusjonen samstemte med den fra det uavhengige arbeidet tilEdward Calvin Kendall.[11]
^abcdeEncyclopædia Britannica Online, oppført somSir Frederick Gowland Hopkins, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Frederick-Gowland-Hopkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abwww.academie-medecine.fr, oppført somSir HOPKINS, National Academy of Medicine (France) member ID1772, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID26112[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID27012[Hentet fra Wikidata]
^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragrafХопкинс Фредерик Гоуленд, besøkt 27. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
^Chambers Biographical Dictionary[Hentet fra Wikidata]
^Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende)0032918[Hentet fra Wikidata]
^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragrafХопкинс Фредерик Гоуленд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^Hopkins, F. Gowland; Dixon, M. (1922).On Glutathione: II. A Thermostable Oxidation-Reduction System. J. Biol. Chem. 54: 527-563.
^Hopkins, Frederick Gowland (1929).On Glutathione: A Reinvestigation. J. Biol. Chem. 84 :269-320.
^Kendall, Edward C.; McKenzie, Bernard F.; Mason, Harold L. (1929).A Study of Glutathione. I. Its Preparation in Crystalline Form and its Identification. J. Biol. Chem. 84 : 657-674.
