Grensene mellom den finske delen av Sverige og Russland etter freden i Nystad i 1721, avstått areal merket med grønt og etter krigen i 1743, avstått land merket med gultGrensene rundt Finskebukten etter freden i Nystad, tapt svensk areal markert med grønne striper på gul bakgrunn
Under krigen hadde den russiske herskerenPeter den store okkupert alle de svenske områdene på østsiden avØstersjøen. I de ny-okkuperte områdene lå blant annet den nye hovedstadenSt. Petersburg (grunnlagt 1703). Fredsavtalen innebar at Sverige måtte avstå deler avde finske leneneViborg ogKexholm og heleIngermanland (landskapet innerst iFinskebukta),Estland med øyeneSaaremaa (svenskÖsel) ogHiiumaa (svenskDagö) ogLivland til Russland.[1] Grensen mellom Sverige og Russland kom til å bli trukket omtrent der grensen mellom Finland og Russland går i dag.[2]
I freden måtte Sverige (representert vedFredrik I av Sverige) avstå til Russland deler avViborgs ogKexholms län og heleIngermanland,Estland (med øyeneÖsel ogDagö) samtLivland. Resten av Finland fikk Sverige, samt to millioner sølv-dalar. Freden i Nystad markerte et avgjørende skifte i maktbalansen i Europa. Det svenske imperiet var over, mens Russland oppsto som et nytt imperium.
Sundberg, Ulf (2002):Svenska freder och stillestånd 1249-1814 (2. uppl.). Stockholm: Hjalmarson & Högberg. Libris8694002.ISBN 91-89080-98-X, s. 316–318, 320–321
Villstrand, Nils Erik (2011):Sveriges historia. 1600-1721 : [stormaktskrigen, Östersjöväldets uppgång och fall, militärstaten, envåldshärskarna, kung och folk, läskunnighet, kyrkotukt, kvinna och man, nya svenskar, järn, koppar och tjära, svenska kolonier]. Stockholm: Norstedt. Libris11657785.ISBN 978-91-1-302440-0, s. 228