Det har vært flerefranske rettskrivingsreformer.Fransk er det språket som lengst har hatt en offisiell rettskriving, siden grunnleggelsen avAcadémie française i1635.

Den siste rettskrivingsreformen varden franske rettskrivingen av 1990, som ble lansert som en anbefaling, uten å bli pålagt brukerne av det franske språk.

Fransk rettskriving har alltid utviklet seg, etter det prinsippet at hvordan språket brukes skal reflektere ords rettskriving. Noen eksempler på franske rettskrivingsreformer er:

• 1718, i den andre utgaven avAcadémie françaises ordbok ble bokstaveneJ ogV adoptert og skilt fraI ogU.
• 1740, i den tredje utgaven av ordboken, fikk en tredel av alle ord endret rettskriving,^[1] og de mange aksentene som brukes på fransk ble introdusert (f.eks blethrone,escrire, ogfiebvre tiltrône (trone),écrire (skrive), ogfièvre (feber).
• 1835, fra og med den sjette utgaven av ordboken, skriver man den stumme t-en i flertallsformen av ord somenfants (barn), som tidligere ble bøydenfant-enfans. Iimparfait, bleoi endret tilai for å stemme overens med faktisk uttale: Tredje person entall av verbetêtre (å være) gikk således fra å væreétoit til å bliétait.
• I begynnelsen av 1900-tallet, ble apostrofen i sammensatte hunnkjønnsord der første ledd var adjektivetgrand (stor), erstattet med en bindestrek, ettersom dette adjektivet på latin hadde lik hannkjønns- og hunnkjønnsform (grandis). Dette gjaldt ord somgrand'mère som ble endret tilgrand-mère.^[2]

• I 1979 iQuebec, i 1986 og 1999 iFrankrike, og 1993 iBelgia ble det publisert retningslinjer for forskjellige yrkestitlers form for kvinnelige innehavere av yrker. En del yrker, f.eks.professeur (lærer) kan være både hannkjønn og hunnkjønn, men kan også gjøres om til hunnkjønn ved å legge til ene:professeure. (I motsetning til andre ord (inkludert adjektiv) der hannkjønnsformen slutter på -eur får hunnkjønnsform på-euse.)

I oktober 1989, ba den daværende franske statsministeren,Michel Rocard, leConseil supérieur de la langue française om å foreslå en del rettelser til fransk rettskriving, spesielt der det var uregelmessigheter. Denne reformen fokuserte på bruken av bindestrek, flertallsformen av sammensatte ord, perfektum partisipp,cirkumfleks og en del andre uregelmessigheter. Endringene som ble foreslått av le Conseil Supérieur ble enstemmig vedtatt av Académie française og godtatt av de tilsvarende organisasjonene i Quebec og Belgia. Den tidligere rettskrivingen fortsatte å være gyldig, og det er opp til hver enkelt bruker av fransk å avgjøre hvorvidt man vil bruke den gamle eller nye rettskrivingen. Ordbøker vil inneholde både den gamle og nye formen som jevnbyrdige stavemåter for det samme ordet, og i korrekturprogrammer for datamaskiner kan man velge hvilken rettskriving man vil bruke. (Standarden er ofte rettskrivingen frafør 1990, slik at hvis man vil bruke denne, må man endre oppsettet selv.)

Ettersom man ikke har vært pålagt å gå over til den nye rettskrivingen, har den ikke hatt noe stort gjennomslag blant brukerne av fransk. I september 2008, gikk flere av ministrene i Belgias regjering inn for at franskspråklig undervisning skulle skje med den nye rettskrivingen.^[3]

Fra og med 16. mars 2009, vil de franskspråklige, belgiske aviseneLa Libre Belgique,Le Soir etLa Dernière Heure, bruke den nye rettskrivingen.^[4]

• Fransk