 | Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder. Fiks det!Delta i konkurranse (10. okt. 2015)om tilføring av kilder! |
Fransk-belgiske tegneserier ertegneserier fraBelgia ogFrankrike. Siden Frankrike og 40 prosent av Belgia (Vallonia, samt flertallet av innbyggerne iBrussel) deler detfranske språket, utgjør de to landa et enhetlig marked for tegneserier og annen skriftligkultur. Både Frankrike og Belgia har en lang tradisjon innen tegneserier, kjent som BDs, en forkortelse forbande dessinée, detfranske ordet for tegneserie. Deflamske tegneseriene er påvirka av de franskspråklige, men har likevel utvikla en distinkt stil. Mange andreeuropeiske tegneserier, særlig deitalienske, har blitt påvirka av de fransk-belgiske.
Sjøl omSveits bidrar mindre til den totale mengden av tegneserier, så kan det nevnes at en franskspråklig sveitser,Rodolphe Töpffer, av enkelte har blitt trukket fram som tegneserieformens far. Dette valget er imidlertid kontroversielt.
I de første tiåra av1900-tallet fantes ikke tegneserier som sjølstendige publikasjoner. Tegneseriene blei publisert iaviser,ukeblader ogmånedligepublikasjoner.Den katolske kirke lagde og distribuerte dessuten «sunne og korrekte» blader til barna.
En av de første som markerte seg som tegneserieskaper i denne regionen var den belgiske tegneren ogavismannenHergé. Han skapte tegneseriefigurenTintin. Den første historien,Tintin i Sovjet, blei publisert i et supplement til en belgisk avis i1929 og kom ut som tegneseriealbum året etter. Denne historien var temmelig forskjellig fra den Tintin vi møter i seinere album, stilen var på dette tidspunktet naiv og enkel. Særlig det andre albumet,Tintin i Kongo, har blitt kritisert forrasistiske ogkolonialistiske innslag, inklusivt en nærmestkarikaturaktige skildring av ikke-europeere. Det må pekes på at Hergé seinere har tatt avstand fra disse første Tintin-historiene.
Utover1930-tallet ga vallonske ungdomsblader plass til tegneserier skapt av lokale tegneserieskapere.Jijé og en rekke andre tegneserieskapere fikk sin debut førandre verdenskrig. Det belgiske forlagetDupuis starta i1938 tegneseriemagasinetSpirou. Bladets hovedtegneserie var den nye serienSprint, som på originalspråket bar navnet «Spirou» (fransk forekorn). Det var det den franske tegneserieskaperenRobert Velter som fikk ansvaret for den nye serien. Resten av bladet besto de første åra i all hovedsak av amerikanske tegneserier. Jijé begynte året etter også å jobbe for det nye bladet og var tilknytta det fram til sin død1980. Jijé kom til å bli en sentral inspirator for en rekke tegneserieskapere de neste tiåra (Marcinelle-skolen).
Andre verdenskrig satt en stopper for denne importen av amerikanske tegneserier. Dette skapte nye muligheter for europeiske tegneserieskapere. Til å begynne med fortsatte tegneserieskapere somJijé iSpirou ogEdgar P. Jacobs iBravo uferdige amerikanske historier avSupermann ogLyn Gordon. Ved å etterligne stilen og fortellerteknikken i disse historiene, forbedra de samtidig sine egne kunnskaper om åssen man lager tegneserier. Mange av de mest kjente fransk-belgiske tegneserieskaperne starta sine karrierer i denne perioden. Eksempler erAndré Franquin,Peyo,Albert Uderzo,Willy Vandersteen ogJacques Martin.
Etter krigen kom ikke amerikanske tegneserier tilbake i samme omfang som tidligere. Enkelte av tegneserieskaperne som klarte å fortsette å publisere under okkupasjonen blei etter krigens slutt anklagd for å være kollaboratører. Blant disse var blant annet Hergé. I likhet med de fleste andre klarte han å reinvaske seg fra anklagene. Deretter skapte han i 1950 Studio Hergé, der han fungerte som en slags mentor for andre tegnere. Blant de som var tilknytta studioet varBob de Moor, Jacques Martin,Roger Leloup og Edgar P. Jacobs. Alle disse var påvirka avligne claire, en stil som sto i sterk kontrast til Marcinelle-skolen, en tegnestil som særlig var assosiert med magasinet Spirou og tegnere som Peyo, Franquin og Morris.
Mange andre blader overlevde ikke krigen:Le Petit Vingtième hadde forsvunnet,Le Journal de Mickey kom først tilbake i 1952. Bladene Spirou ogTintin kom til å bli de mest populære på1950-tallet.
Med en rekke utgivere til stede, inklusiveDargaud ogDupuis, hadde markedet for nasjonale tegneserier nådd en klassisk æra. Samtidig gikk de katolske bladene tilbake i popularitet ettersom samfunnet gradvis blei sekularisert.
Perioden etter 1968 har vært prega av framveksten av egne tegneserier for voksne.
Det er skapt mange tegneserier i Frankrike og Belgia, men de følgende vil trolig figurere på de fleste lister over særlig sentrale bidrag: