1Flere uoffisielle språk og dialekter snakkes, lesSpråk 2Gjelder bare Fastlands-Frankrike ogKorsika 3Gjelder hele Republikken Frankrike unntatt de oversjøiske territoriene iStillehavet 4Brukes kun i de oversjøiske territoriene i Stillehavet
NavnetFrance kommer fra latinFrancia, «frankernes land». Det norskeFrankrike har samme opprinnelige betydning og ligger tett oppimot den tyske formenFrankreich og nederlandskFrankrijk. I tillegg til å bety hele landet Frankrike, kanFrance også vise spesifikt til landskapetPays de France i regionenÎle-de-France iParis-området. For å skille mellom det historiske riket til frankerne og det moderne Frankrike, benyttes uttrykket «Frankerriket» om førstnevnte på norsk.
Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Republikken Frankrike også sammensatt av territorier iNord-Amerika,Karibia,Sør-Amerika, det vestre og søndreIndiahavet,Stillehavet ogAntarktis
Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper. I nord og vest er kystsletter, hvor landet grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet. I sør grenser landet til fjellkjedenPyreneene og i sørøstAlpene. I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell,Mont Blanc (4807 moh.).
Frankrike har en lang kystlinje: motDen engelske kanal og Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør. Store deler av Frankrike har derfor etkystklima: mildt og vått, og med mindre forskjell på sommer og vinter ved kysten enn i innlandet. Varme luftstrømmer fratropene gir Sør-Frankrike et tørt og varmt klima. Samtidig kan sammenstøt mellom de varme luftstrømmene fra sør og kalde luftstrømmer fra Arktis, presset inn fra Atlanterhavet, forårsake svært omskiftelig vær. Varmerekorden for Vest-Europa er registrert sør i Frankrike.
Klimatisk variasjon, store nedbørmengder og varm luft har gitt landet grønne løvskoger medeik,bøk,platan,ask,lind ogagnbøk. Sør-Frankrike har mestfuru-,steineik- ogkorkeikskoger. De tørrere områdene er tynt bevokst av lave busker og tornebusker, som kan bli opp til to meter høye.
Alpene preger de østlige deler av Frankrike. Denne fjellkjeden er ca. 70 millioner år gammel, et resultat av kollisjon mellom to av jordenstektoniske plater. Prosessen forårsaket en lang periode med vulkansk aktivitet, og det ble dannet høye topper både i Frankrike og i andre vesteuropeiske land. En slik topp erPuy de Sancy, den høyeste i det sentrale Frankrike.
Tospråklige skilter i Quimper, bretonskKemper, Bretagne.
Det eneste offisielle språket i Frankrike erfransk. Det offisielle franske språket baserer seg på dialekten iÎle-de-France. Alle dialektene i nord inngår i begrepetla langue d'oïl, avledet av det gamle ordet for «ja». De ulike dialektene i nord, eksempelvis normannisk og picard, snakkes i dag i liten grad, og da helst av eldre.
Sør for en linje fra Bordeaux til Lyon snakkes detla langue d'oc (som også betyr «ja»), som minner mer om språk som katalansk, spansk og italiensk. Langue d'oc har flere dialekter, blant annetgascon,provençalsk ogfrancoprovençalsk. La langue d'oc har vært motarbeidet av den franske stat i nær 200 år, slik at de fleste i sør snakker standardisert fransk, med en uttale influert av la langue d'oc. Det er i dag fornyet interesse for la langue d'oc.
Fransk språk, slik det snakkes i de oversjøiske departementeneMartinique ogGuadeloupe iKaribia og på øyaRéunion i Det indiske hav, kalles kreolsk. Kreolsk har forenklede former, en spesiell uttale og et ordforråd farget av nabospråkene i regionen.
I Roussillon ved Middelhavet snakkes detkatalansk, i Pays Basque (Baskerland) helt i sørvest snakkes detbaskisk, lengst i nord ved byen Dunkerque snakkes detnederlandsk. I det nordøstre hjørnet snakkes dettyske dialekter, rhinfrankisk iLorraine ogalsacien i Alsace. I noen fjelldaler i sørøst snakkes detitaliensk, mens språket påKorsika er et eget språk som minner om italiensk.Bretonsk er et keltisk språk i nær slekt medwalisisk som snakkes av mange i den vestre halvdelen avBretagne.
Undervisning i offentlige skoler foregår i dag hovedsakelig på standardisert fransk.
I henhold til en lov om separasjon mellom kirke og stat ("laicité"), vedtatt i 1905, er den franske staten strengt ikke-religiøs, og all religionsutøvelse ses på som en privatsak. Skolene er strengt ikke-religiøse, og staten gir ingen penger til drift av de religiøse samfunnene. Dette prinsippet har likevel noen regionale unntak: Området Alsace-Moselle, Guyana (i Sør-Amerika), og noen mindre oversjøiske områder.
I tråd med den nasjonalt rådende politikken føres det ikke statistikk over religiøs tilknytning i befolkningen.Den katolske kirke er imidlertid den tradisjonelle religionen for det store flertallet, og man regner med at over 75 % av befolkningen er døpt katolikker, men bare 55 % sier at de er katolsk. Spesielt står den katolske religionen sterkt i Bretagne, Normandie og andre områder i vest. Protestantene utgjør 2-3 % av befolkningen. Det finnes lommer av tradisjonelt protestantiske områder i mange deler av Frankrike, spesielt i deler av Sør-Frankrike og i Alsace. To tredjedeler av protestantene er reformerte, en tredjedel lutheranere. Frankrike har også en av de største jødiske befolkninger i Vest-Europa, og de utgjør ca. 1 % av befolkningen.
Frankrikes nest største religion er imidlertidislam, og ca. 5-7 % av befolkningen er muslimer. Muslimene er konsentrert i immigrantmiljø i de største byene.
Frankrike er en av Europas eldste nasjonalstater. Frankrike har vært befolket siden steinalderen, og allerede med frankerne fra 800-tallet oppstod forløperen til det moderne Frankrike. Opp igjennom historien har landet vært en av de mektigste i Europa, med berømte herskere somLudvig XIV ogNapoléon Bonaparte.
Den franske revolusjon er en av de viktigste hendelser ved inngangen til moderne tid. Revolusjonen satte landet på hodet, både kulturelt, politisk og sosialt. På attenhundretallet, underLa Belle Époque, var Frankrike verdensledende innenfor kunst, litteratur og annen kultur. På første halvdel av nittenhundretallet var landet sentralt i bådeførste ogandre verdenskrig.
I etterkrigstiden har Frankrike vært en av de store pådriverne for EU-samarbeidet, samtidig som landet har blitt preget av avkolonialiseringen. Landet har fått en styreform som ofte kallessemipresidentialisme, og har (med bare to unntak) blitt styrt av høyreorienterte presidenter sidenCharles de Gaulle overtok fraRené Coty.
Ludvig XIV var kjent som «Solkongen» og regjerte med eneveldig makt. Hans mest kjente sitat erL'état, c'est moi! – «Staten, det er meg!».
Det moderne Frankrikes grenser er omtrent sammenfallende med utstrekningen tilGallia, som var bebodd av dekeltiske gallerne. Gallia ble erobret avJulius Cæsar og underlagtRomerriket i det første århundre før Kristus. Dette førte til at gallerne tok opp romernes språk (der det franske språket etter hvert oppstod fravulgærlatin) og kultur. Kristendommen kom til landet i løpet av det andre og det tredje århundret etter Kristus og fikk en dominerende stilling i løpet av det fjerde og det femte århundre.
I det fjerde århundre etter Kristus ble de østre delene av Gallia invadert avgermanske stammer, deriblant frankerne. Sistnevnte skulle etter hvert gi navn til landet. Frankerne var de første av germanerne til å gå over til kristendommen, noe som skjedde da kongKlodvig I lot seg døpe i 498. Frankernes tidlige omvendelse til kristendommen gav opphav til det franske uttrykketla fille aînée de l'Église catholique («den katolske kirkes eldste datter»). I fransk selvbevissthet symboliserer dette bildet Frankrikes sentrale rolle i det kristne Europa.
I 843 bleKarl den stores Frankerrike delt, stadfestet itraktaten i Verdun. Av de tre nye rikene ble det vestligste (Vestfrankerriket) kimen til det som skulle bli Frankrike.Karolingerne kom til å styre vestriket fram til 987, daHugo Capet ble fransk konge. Hugos etterkommere, gjennom dynastieneCapet,Valois ogBourbon, kom med tiden til å samle og senere utvide landet gjennom en serie med kriger og strategiske giftermål. Fra 1209 fikk franskmennene gjennomalbigenserkorstoget beseiret de hedenskekatarene og utvidet riket til å omfatteOksitania. I 1337, like førsvartedauden kom til landet, begyntehundreårskrigen mot England. I andre halvdel av 1500-tallet var Frankrike plaget av en indre religionskrig, noe som kulminerte medBartolomeusnatten i 1572, dahugenottene ble slaktet ned og fordrevet. I løpet av 1600-tallet kulminerte makten til det franske monarkiet, under styret til Ludvig XIV. På denne tiden var Frankrike Europas mest folkerike land og hadde en enorm innflytelse på europeisk politikk, økonomi og kultur. Det franske språket ble dominerende i internasjonalt diplomati og samhandel. Franske filosofer og forfattere var sentrale figurer iopplysningstiden. Samtidig skaffet Frankrike seg store kolonier i Amerika, Afrika og i Asia.
Frankrike var et monarki fram til den franske revolusjon i 1789. I 1793 ble kong Ludvig XVI og dronningMarie Antoinette henrettet. Iskrekkveldet som fulgte ble tusenvis av franskmenn ofre forgiljotinen. Etter en serie regjeringer med kort levetid tok Napoléon Bonaparte makten i 1799. Napoleon tok først tittelen «førstekonsul», før han senere lot seg krone til keiser og etablertedet første franske keiserdømme (1804–1814). I løpet avNapoleonskrigene tok Napoleon kontroll over mesteparten av Kontinental-Europa og satte slektninger på tronen i en rekke nyetablerte franske klientstater.[4]
Allerede på 1870-tallet kom det til «økte arbeidskonflikter og sosial uro. I Frankrike vendte folk seg mot italienske og østeuropeiske fremmedarbeidere som kom og tok jobbene og presset lønningene til vanlige franskmenn. De fleste land innførte proteksjonisme», sa professorRolf Hobson.
Frankrike var del av alliansen sammen med Storbritannia og Russland (trippelententen) ved utbruddet av første verdenskrig. Da den tyske keiseren erklærte krig mot Frankrike 3. august 1914, ble erklæringen etterfulgt av en umiddelbar tysk invasjon. Krigen utviklet seg til å bli en fastlåstskyttergravskrig gjennom fire år, der de nordlige franske grenseområdene mot Belgia og Tyskland var okkupert. Det er beregnet at hele 1,4 millioner franske soldater omkom. I tillegg led sivilbefolkningen under dårlige kår, særlig internflyktninger fra de okkuperte områdene. Krigen skapte også en million foreldreløse barn etter krigen[5]. Da fredstraktaten bleunderskrevet i Versailles i1917 fikk Frankrike tilbake provinseneAlsace-Lorraine, mandat overSyria og råderett over en del av de tyske koloniene[6].
Tyskland invaderte og erobret Frankrike i løpet av seks uker i 1940, islaget om Frankrike. Siden de tyske troppene, med støtte fra allierte Italia, var i ferd med å underlegge seg hele Frankrike, inngikk den daværende statsministerenPhilippe Pétain en fredsavtale. De tyske okkupantene tok selv kontrollen over de nordlige delene av Frankrike, mens de satte opp et marionettregime –Vichy-Frankrike – i sør. Den franske motstanden ble ledet av general de Gaulle, som ledet de frie franske styrkene i eksil fraAlgerie. Allerede fra høsten 1940 dukket de opp andre spredte motstandsgrupper, og fra 1941 ble også det kommunistiske motstandsbevegelsens illegale arbeid startet opp[7]. Den tyske okkupasjonen varte uavbrutt fram tilD-dagen6. juni1944, da de allierte styrkene invaderte kysten avNormandie.
Etter krigen bleden fjerde republikk etablert. På tross av en sterk økonomisk vekst i de første tretti årene etter frigjøringen slet Frankrike med å beholde sin dominante posisjon i verdenspolitikken, mye på grunn av krav om frigjøring i koloniene. Forsøkene på å gjenvinne kontrollen overFransk Indokina førte tilden første indokinesiske krig, der det franske nederlaget islaget ved Dien Bien Phu i 1954 gjorde at landet måtte trekke seg ut av området. Like etterpå begyntefrigjøringskrigen i Algerie, noe som med tiden skulle føre til at Frankrike måtte gi opp Nord-Afrika.
I 1958 kom krigshelten Charles de Gaulle til makten i det som ble kjent somden femte republikk. De Gaulle sørget for en styrket presidentmakt og maktet å holde landet relativt stabilt mens han avsluttet den franske deltagelsen i kolonikrigene. I et nært samarbeid medKonrad Adenauer, som på denne tid var tysk regjeringssjef, sørget president de Gaulle for at Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike inngikk, ratifiserte og satte ut i livet den nå så velkjenteÉlyséetraktaten. Etterkrigstiden ble også preget av et stadig økende europeisk samarbeid, der Frankrike sammen med Tyskland har fungert som pådrivere for Den europeiske union. Det europeiske samarbeidet førte blant annet til at Frankrike innførte valutaeneuro i 1999.
Frankrike begynte oppbyggingen avdet franske koloniriket på begynnelsen av 1600-tallet, og på 1800- og 1900-tallet var dette blitt verdens nest største (etterdet britiske imperiet). I perioden 1919-39 var riket på sitt største og omfattet da et landareal på 12 347 000 kvadratkilometer. Sammen med den europeiske delen av Frankrike omfattet riket på denne tiden 8,6 % av verdens landareal.
Frankrike er ensekulærrepublikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Landets politiske system fra 1958, da en ny grunnlov ble vedtatt, kalles den femte franske republikk. Charles de Gaulle var den første president i den femte republikk. Overgangen fra den fjerde til den femte republikk kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene, med stadige regjeringsskifter og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).
Frankrike har et semipresidentsystem, der presidenten er statsoverhode og velges direkte av folket. Presidenten er øverstkommanderende for landets væpnede styrker og styrer mesteparten av utenrikspolitikken. Presidenten har også ansvaret for å utpeke statsministeren. Statsministeren velger i sin tur regjeringen og har det daglige ansvaret for denne. Frankrike harparlamentarisme, noe som tvinger presidenten til å utpeke en statsminister med støtte i nasjonalforsamlingen. I mai 2017 avløsteEmmanuel MacronsosialistpartietsFrançois Hollande som Frankrikes president.
Frankrike har ettokammersystem derparlamentet er delt i to. Underhuset heterAssemblée nationale française og består av 577 delegater valgt for femårsperioder. Valgene foregår i enkeltmannskretser, i to omganger.Frankrikes senat er overhus og er det minst viktige av de to husene. Senatet har 321 senatorer, og disse velges i indirekte valg. En kuriositet ved det franske systemet er at presidenten kun kan tale til det samlede parlamentet, som altså da møter som begge hus i en og samme forsamling, og denne kalles da «kongressen».
Conseil constitutionnel er Frankrikes forfatningsdomstol. Domstolen har blant annet som oppgave å prøve lovers grunnlovmessighet og å avgjøre klager over nasjonale valg og folkeavstemninger.[8]
Frankrike har et flerpartisystem, der enkeltpartier i liten grad har oppnådd flertall alene. Landet har derfor stort sett hattkoalisjonsregjeringer. Siden 1980-tallet har det vært to hovedalternativer i fransk rikspolitikk, med en venstre- og en høyreorientert blokk.
Frankrike er delt inn i 18regioner, hvorav 13[9] ligger i France métropolitaine. De 13 europeiske regionene er videre delt inn idepartementer, nummerert fra 1 til 95 i alfabetisk rekkefølge. I tillegg kommer to korsikanske departementer som følger egne nummerbenevnelser, 2A og 2B. Frankrike regner også de fem franske koloniene, de såkaltedépartement d'outre-mer (les DOMs): Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana, Mayotte og La Réunion administrativt som egne franske departementer. Departementene er videre delt inn i arrondissement, kantoner og kommuner. Frankrike hadde 36 700 kommuner i 2012, der den gjennomsnittlig størrelsen er 15 km2.[10]
Fremmedlegionen er en av de mest kjente franske militæravdelingene og består av mannskaper av mange forskjellige nasjonaliteter.
Frankrikes forsvar er inndelt ihæren,marinen,luftforsvaret oggendarmeriet. Landet har ogsåkjernefysiske våpen. Presidenten er øverste myndighet både for de konvensjonelle styrkene og for det kjernefysiske arsenalet. Øverste fagmilitære leder er sjefen for forsvarsstaben, som pr. 2009 erJean-Louis Georgelin. Frankrike har ikkeverneplikt. Det franske forsvaret er også kjent forFremmedlegionen, en militær enhet kun bestående av utenlandske soldater. Frankrike er med iNATO.
Frankrike avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2001. Landet har frivillig tolv måneders tjeneste for menn og kvinner mellom 17 og 30 år.[14]
Frankrike var et av landene som grunnla De forente nasjoner, og landet har fast plass i FNs sikkerhetsråd. Landet var også en av grunnleggerne av Den europeiske union, og har helt sidenDet europeiske kull- og stålfellesskap i 1951 ogRoma-traktaten i 1957 spilt en sentral rolle i det europeiske samarbeidet. Frankrike har også vært initiativtager for et tettere samarbeid i middelhavsområdet og var en pådriver forUnionen for Middelhavet. Frankrike har også en ledende rolle iLa Francophonie, en internasjonal organisasjon av stater og regioner som benytter fransk språk eller der fransk språk og kultur har særlig betydning.
Frankrike har fortsatt tette bånd til en rekke av de tidligere koloniene. Dette gjelder spesielt i det tidligereFransk Vest-Afrika, der Frankrike også etter avkolonialiseringen har intervenert militært i flere land.
Allerede i tiden like etterunionsoppløsningen var forholdet mellom Frankrike og Norge godt, og Frankrike åpnet etkonsulat iKristiania i 1905. Opprettelsen avNorsk Hydro samme år bidro til det gode forholdet, og franskmenn var tungt inne på eiersiden og i ledelsen av det nye industriselskapet. I 1907 ble det signert en vennskapsavtale hvor Frankrike anerkjente Norges grenser, og i årene fram mot første verdenskrig var Frankrike en av de fremste investorene i norsk industri, spesielt innen vannkraft, kjemi og elektrometallurgi.Brennevinsforbudet i Norge i 1919 førte imidlertid til et anstrengt forhold mellom de to landene, da Frankrike og andre vinproduserende land mistet tilgangen til det norske markedet. De franske protestene ble tatt seriøst i Norge, da Frankrike var et viktig eksportland for norsk fisk. Konflikten endte med en avtale der Frankrike fikk selge svakvin i Norge. Denne avtalen ble igjen opptakten tilVinmonopolet.[15]
Frankrike er en av Norges største handelspartnere og utgjør Norges tredje største eksportmarked. 78 % av den norske eksporten til Frankrike består av olje- og gass.Andre viktige norske eksportvarer til Frankrike er aluminium og fisk. De viktigste franske eksportvarene til Norge er industrimaskiner/datamaskiner, biler og elektriske apparater.[16] I 2008 var den totale norske importen fra Frankrike på ca. 18 milliarder kroner, mens eksporten til Frankrike på samme tid var på ca. 87 milliarder kroner.[17]
Den første ferdigstilteAirbus A380 på «A380 avdukningen» iToulouse den 18. januar 2005. Airbus er et symbol på globaliseringen av den franske og europeiske økonomien.
Frankrike har vært et kulturelt senter i århundrer. Mange franske kunstnere er blant de mest anerkjente i sin tidsepoke, og Frankrike er fortsatt på verdensbasis vel ansett for sin rike kulturelle tradisjon.
De forskjellige politiske regimer har alltid støttet kunstneriske aktiviteter, og etableringen avkulturministeriet i 1959 har hjulpet til å bevare landets kulturarv og gjøre den tilgjengelig for allmennheten. Kulturdepartementet har vært svært aktiv siden oppstarten. Det har gitt støtte til kunstnere, fremmet fransk kultur på verdensbasis, er støttespiller for festivaler og kulturarrangementer samt beskytter avhistoriske monumenter. Den franske regjeringen har også klart å få til etkulturelt unntak iGATT, for å forsvare audiovisuelle produkter laget i landet.
Cordouan fyr, Frankrikes eldste fyrtårn; reist i 1611
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2008 – Drager og kjemper brukt i religiøse prosesjoner i Belgia og Frankrike
.jpg)
