Fortennene er de fremste tennene i munne hospattedyr og noen av deresprimitive slektninger. De sitter påpremaxillen I overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. Detlatinske navnetIncisivi kommer avincidere – å kutte.[1] Fortennenen er de første som bryter fram.[2]
Hos mangeplanteetere ogaltetere slik sommenneske oghest er fortennene tilpasset for å kutte og skjære. Hos rovdyr somkatt er fortennene ofte butte og små, og brukes til å rive av småbiter, mens biting skjer medhjørnetennene og skjæring medforjekslene. Hoselefant ognarhval er fortennene forlenget tilstøttenner som stikker ut gjennom overleppa. Hosgnagere utsettes fortennene for enorm slitasje og gror hele livet.[3]
Mennesker har vanligvis 8 fortenner, to av hver type. De fire typene er:
- Fremre fortenner i overkjeven. Hos mennesker og andre høyereprimater er disse gjerne større og mer framtredende enn de øvrige fortennene.
- Bakre fortenner i overkjeven. Disse er gjerne noe mindre og kan stå litt bak.
- Fremre fortenner i underkjeven.
- Bakre fortenner i underkjeven.
Fortennene i underkjeven er likere av størrelse enn i overkjeven. Hos noen mennesker forekommer det et lite opphold i tannrekken i overkjeven mellom bakre fortenner oghjørnetennene. Dette kalles et «diastema» er et vanlig fenomen hos dyr med store hjørnetenner, slik somsjimpanser.[4]
Allehøyere aper har samme antall fortenner som mennesker. Lavereprimater somlemurer har 12 fortenner.[4] De samme finner vi hosrovpattedyr oghester. Primitive pattedyr sompungrotte har 10 fortenner oppe og 8 nede, hospattedyrenes forgjengere kan man finne enda fler.Morkakedyr har bare 6 fortenner oppe og nede eller ferre.[5] Gnagerne har bare fire.Hare ogkanin ble før regnet til gnagerne, men skiller seg fra disse ved å ha 8 fortenner. De bakre tennene er svært små og kalles «stifttenner». De står skjult bak de fremre fortennene.Drøvtyggere somkvegdyr oghjortedyr har fullt sett fortenner i underkjeven, men mangler i overmunnen, der tennene er erstattet av en hornpute.[6] Hosdelfiner er forskjellen på fortennene og de øvrige tennene forsvunnet helt, ogmaurslukere ogskjelldyr mangler fortenner helt.[7]
Munnhulen med tenner
Venstre overkjeve, utsiden
Undersiden av hodeskallen, nedenfra
- ^Harper, D.«Incisor». Online Ethymology Dictionary. Besøkt 12. desember 2015.
- ^Scheid, RC. (2012).Woelfel's dental anatomy (8 utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins.
- ^Ramel, G.«Teeth in Mammals». Eartlife Web. Besøkt 12. desember 2015.
- ^abGebo, D.L. (2014).Primate comparative anatomy (1. utg.). Johns Hopkins University Press. s. 85-87.ISBN 978-1421414898. Besøkt 12. desember 2015.
- ^Ungar, P.S. (mars 2015).«Mammalian dental function and wear: A review»(PDF).Biosurface and Biotribology. 1 (1): 25–41.doi:10.1016/j.bsbt.2014.12.001. Besøkt 10. oktober 2018. [død lenke]
- ^Martin, R.E., Pine, R.H. & DeBlase, A.F. (2011).A manual of mammalogy : with keys to families of the world (3. utg.). Long Grove, IL: Waveland Press, Inc. s. 14.ISBN 978-1577667681. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^Talbot, E.S. (1911).Developmental pathology; a study in degenerative evolution. Boston: R.G. Badger. s. 317. Besøkt 9. november 2017.
