| Forsknings-Unix | |||
|---|---|---|---|
 Versjon 7 Unix av PDP-11, som kjører SIMH | |||
| Utvikler(e) | Bell Labs,Brian Kernighan,Dennis Ritchie,Ken Thompson | ||
| Etterfølger | Plan 9 | ||
Forsknings-Unix (engelsk:Research Unix) er et begrep som brukes om de første versjonene avoperativsystemetUnix. De dekker et tidsrom fra 3. november 1971 (versjon 1) til oktober 1989 (versjon 10), og ble utviklet av forskermiljøer i Computing Science Research Center (også kalt Department 1127) vedBell Laboratories iNew Jersey,USA. Unix ble på denne tiden utviklet forminidatamaskineneDECPDP-7 ogPDP-11 såvel som fordatamaskinarkitekturenVAX og minidatamaskineneInterdata 7/32 og 8/32.
Begrepet ble første gang brukt i juli 1978 i det tekniske fagtidsskriftetBell System Technical Journal,[1] for å skille mellom forsknings-versjonene og versjoner i vanlig drift – deriblantPWB/UNIX ogMulti-Environment Real-Time (MERT). Unix-baserte systemer i vanlig drift ble vedlikeholdt og videreutviklet separat fra og med andre kriterier enn forsknings-versjonene. Begrepet ble lite brukt før lanseringen avUNIX versjon 8 i 1985, og det ble daretroaktivt benyttet om tidligere versjoner. Før versjon 8 var det mest vanlig å bruke benevnelsen UNIX (med store bokstaver) ellerUNIX Time-Sharing System.
De fem første versjonene, samt versjon 8, 9 og 10, ble aldri offisielt lansert utenfor Bell Laboratories. De ble brukt internt og - fra oktober 1973 - i akademiske miljøer etter at juristene i AT&T hadde bestem at dette var OK.[2] I 1975 hadde 20 akademiske institusjoner aktive brukermiljøer på UNIX-systemer, og bidro via brukermøte og mailinglister til videreutvikling av systemet og deling av programmer. Noen definert struktur på navngivingen av versjoner fantes imidlertid ikke, og det ble vanlig å navngi dem etter deres interne manualer: «Første utgave», «andre utgave», «tredje utgave», etc. En annen vanlig notasjon på engelsk erVersion x Unix ellerVx, hvorx er utgaven av manualen.
Fra og medUNIX versjon 6 startet AT&T å lisensiere UNIX også til kommersielle organisasjoner, hvilket førte til kraftig vekst i tilfanget av UNIX-baserte systemer på andre plattformer. Derfor kan opphavet til de fleste kommersielle UNIX-varianter spores tilbake tilUNIX versjon 6 ellerUNIX versjon 7. Begge versjoner – og spesielt versjon 7 – var kjennetegnet avprogramvareportabilitet, og ble praktiske bevis på at portabilitet på operativsystem-nivå er både mulig og økonomisk attraktivt. Versjon 7 er portert til de fleste datamaskinarkitekturer.
Verdens første kommersielle UNIX-system,IS/1, ble lansert i 1977 og var basert påUNIX versjon 6. En kommersiell variant av versjon 7 utviklet av California-selskapet Unisoft ble brukt påSun-1 – den første arbeidsstasjonen fraSun Microsystems i 1982. Versjon 7 var også basis forUNIX/32V for VAX, den direkte forgjengeren til4BSD. Av andre eksempler kan nevnes første versjon av MicrosoftXenix i 1980, og etZ8000-basert system fraOnyx Systems i 1980.
Operativsystemer somIdris,Coherent,Minix,Cromix ogLinux kalles forUNIX-lignende eller «kloner». De er i varierende grad UNIX-kompatible, teknisk og/eller brukermessig, men er utviklet fra grunnen av og inneholder ingen UNIX-kode. De trenger dermed heller ingen UNIX-lisens fra AT&T eller deres partnere. Tidlige versjoner av Idris, Coherent og Minix har sterke fellestrekk med UNIX versjon 6.[3]