Forbudstiden er blitt betegnelsen på tidsperioder der enkelte nasjoner innførteforbud mot omsetning avalkoholholdige drikkevarer. De fleste slike forbud ble innført i perioden fra omkring 1915 og fem år framover. I Norge vartebrennevinsforbudet fra 1916 til 1927.
Utdypende artikkel:Forbudstiden i USA
Den mest berømte (og beryktede) tiden baserte seg på vedtaket omThe Volstead act i USA i1919. Den som fremmet loven,juristAndrew John Volstead (født 31. oktober 1860, død 20. januar 1947), var for øvrig sønn av etnorsk emigrantpar.
Ifølge forslagsstilleren var formålet med loven:
.jpg)
Loven ble gjeldende fra16. januar1920, og innførte forbud mot produksjon, transport og omsetning av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 0,5%.
Loven førte til en voldsom oppblomstring av kriminalitet basert påsmugling og illegal produksjon(moonshine). I denne tiden ble dessutenCuba, under presidentGerardo Machado, et fristed fra loven, og øya opplevde en nærmest eksplosiv oppblomstring av nyehoteller ogkasinoer. På halvøyaVaradero (Cuba) opprettetAl Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet.
Loven ble opphevet i1933.
Alle stater som innførte forbud, opplevde tildels kraftig oppblomstring av kriminalitet i forbudstiden.[2] Det ble også registrert store helseskader med bakgrunn i drikkevarer med helsefarlig innhold av bl.a.metanol.[trenger referanse]
Så lenge forbudet varte, ble det umulig å foreta nøyaktige beregninger av det totale forbruket av alkohol i samfunnet (inkludert illegal omsetning). Det må antas at forbudet førte til en umiddelbar nedgang, men i løpet av de første årene etter innføringen av forbudet, ble illegal omsetning en helt normal omsetningsform. En seriøs undersøkelse(Clark Warburton, The Economic Results of Prohibition (New York: Columbia University Press, 1932), pp. 23-26, 72.) antyder en økning av totalt konsumert alkohol på mellom 10 % og 25 % fra1921 og så lenge forbudet varte.
En undersøkelse av antallselvmord(U.S. Bureau of the Census, Historical Statistics of the United States, Colonial Times to 1970 (Washington: Government Printing Office, 1975), part 1, p. 414.) antyder en økning på 25 % -30 % i forbudstiden.
Erfaringene fra forbudstiden passer nærmest fullkomment inn i teoriene til denliberale, franske økononenFrederic Bastiat (1801–1850)[trenger referanse].
INorge blespanskesyken vurdert som en utmerket anledning til å be om resept på alkoholholdig drikke. IBergen skrev en dr. Falkenberg ut 8 859 resepter påkonjakk mot spanskesyke, og ble stilt for retten. Han ble frikjent etter en «munter» vitneavhøring.[3]
I femnordiske land førte forbudstiden til opprettelse av statligemonopolutsalg for drikkevarer med alkoholinnhold over en viss prosentsats.
