Forbannelse er å fremkalle overnaturlige krefter som i den hensikt å bringe død, ulykke eller skader på en eller flere personer. Generelt kan en forbannelse referere til et ønske om å skade eller krenke og som utløses ved overnaturlige krefter somtrolldom, forhekselse,bønn, nedkallelse,ganding,magi, guddom, nidstang eller på annet vis. Troen på at en forbannelse er en reell trussel som kan bidra til at forbannelsen kan virke for den som blir utsatt for den, og i mange kulturer kan forbannelsen og det ledsagende ritualet ha en del forårsakende kraft for resultatet.
I dagligspråket benyttes begrepet «å være forbannet» som synonymt til å være «sint». Ordet forbannelse kan også referere til det resulterende motgang eller plage; eksempelvis ermenstruasjon blitt beskrevet som «Evas forbannelse».[1]
Jesus forbanner de skriftlærde og fariseerne, maleri avJames Tissot
I henhold til artikkelen om forbannelser iCatholic Encyclopedia, et katolsk leksikon, blir Gud framstilt iBibelen hvor han forbannerslangen, jorden ogKain.[2] På samme vis forbannetNoah landetKanaan[3] ogJosva forbanner den mann som skulle bygge byenJeriko.[4] I de ulike bøkene iDet gamle testamente er det lange lister av forbannelser rettet mot overtredelser og syndere av Loven; eksempelvisTredje Mosebok26:14-25[død lenke];Femte Mosebok27:15[død lenke], og videre. Også iDet nye testamente finnes tilsvarende, som nårJesus forbanner fikentreet som bare hadde løv,[5] han refset også skeptiske byer som ikke hadde vendt om: «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida!»[6] foruten mot de rike, og de skriftlærde og fariseerne,[7] og forutsier de forferdelige forbannelser som vil komme på de fordømte.[8]
Studier av ulike former av forbannelser utgjør en betydelig andel av folkelige religiøse forestillinger ogfolkeminne. De bevisste forsøkene på å kaste forbannelser er ofte en del avmagisk praksis. Særskilte betegnelser for ulike typer av forbannelser kan bli funnet i mange kulturer:
Det romerske bad i dagens engelske by Bath.
Arkeologiske undersøkelser har vist atromerskeBaths kildevann (iSomerset,England) ble betraktet som en helligdom avjernalderens britiske innbyggere,[9] og var dedikert til gudinnen Sulis som romerne identifiserte medMinerva. Det har blitt funnet beskjeder til gudinnen, skrapet inn i metall, som er kjent som forbannelsetavler.[10] Disse blytavlene med forbannelser ble skrevet pålatin og vanligvis var de rettet mot andre mennesker som skribentene mente hadde gjort dem urett. Eksempelvis, om en borger hadde fått sine klær stjålet fra badet, ville han skrive en forbannelse, navngi den mistenkte, og legge tavlene i vannet for at den skulle bli lest av gudinnen. Påkalling om straff for tyveri og annen urett utgjør det store flertallet av tekstene, men andre steder påDe britiske øyer har skribentene også forsøkt å påvirke utgangen på kjærlighetsaffærer, lede utgangen av rettssaker, og fastesette resultatet av hesteveddeløp.[10]
Magisk beskyttelse, båret som en amulett, mot det onde øye fra oldtidens Mesopotamia.
Forestillingen omdet onde øye har sin opprinnelse iMidtøsten og andre kulturer rundtMiddelhavet. Betegnelsen viser til den makt som bestemte personer har til å påføre skade eller ulykke ved et særskilt ondt eller illevarslende blikk. Det onde øye kan være kun misunnelse eller sjalusi, men da forestillingen eksisterer, er det også en tilsvarende tro at man kan beskytte seg mot det ved å skaffe seg en beskyttende gjenstand gjort fra mørkeblått, rundt glass med en sirkel av hvitt rundt en svart flekk i midten, noe som visuelt minner om eller representerer et øye. Forestillingen om det onde øye opptrer også iDet gamle testamente.[11] Ogsåislam har den samme forestillingen, og hvor kunAllah kan beskytte mot det.[12]
Nidstang er hvaEgil Skallagrimson gjorde da han på900-tallet forbannet den norske kongenEirik Blodøks og hans hustru Gunnhild. Han tok et hestehode og satte den på en stang, vendte det gapende hestehodet mot land og uttalte en besvergelse,formáli. Besvergelsen var rettet mot landvettene slik at de skulle bli skremt og uroet slik at de ikke fant tilbake til bostedene sine før kongen og dronningen var jagd fra landet. På stangen var det også rissetruner.[13]
Hoodoo ellerconjure, en overveiendeafroamerikansk folkemagi, i deamerikanskesørstatene, er preget av moralske forestillinger fraDet gamle testamente med tiltroen til Guds forsyn og oppfatningen om den straffende Gud. I praksis kan magien påkalles med å legge objekter som er forbannet i stien eller vegen for ofrene og som aktiveres når de går over dem.[14]
_-_James_Tissot.jpg)
