Folkepark er en type festplass eller stort frilufts- ogparkanlegg som ligger i byer og tettsteder og er åpen for alle. Begrepetfolkpark ogFolkets park har særlig vært brukt omarbeiderbevegelsens mange, populære fritidsparker med utendørsscener iSverige. Begrepet er også i utstrakt bruk iFolkerepublikken Kina, om visse offentlige byparker (Renmin gongyuan).
Da industrisamfunnet medurbanisering, politiske og ideologiske massebevegelser og sosiale reformer vokste fram på slutten av 1800-tallet, ble det flere steder anlagt folkeparker som møtesteder for byens borgere ogarbeidere når de haddefri. Parkarealene var forholdsvis store, med plass for bådeidrett,lek ogfolkemøter. Om helgene var det ofte ogsåfolkeligunderholdning som konserter,dans, friluftsteater ogtivoli.
Folkeparker ble bygd ut flere steder i Europa, blant annet i Tyskland. På slutten av 1700-tallet var de tyske parkene grøntområder med vakkerhagekunst som i hovedsak var beregnet for spaserturer og estetisk nytelse. Disse hageanleggene ble gjerne kaltVolksgärten («folkehager») ellerStadtgärten («byhager»). Mot slutten av 1800-tallet oppstod en motreaksjon. I tidens ånd utformet en isteden parkene etter en strengere plan og åpnet opp større arealer for lys og luft, spill og lek. Disse parkene fikk betegnelsene «Volkspark» («folkepark») eller «Stadtpark» (bypark). Et eksempel erGroßer Tiergarten i Berlin sentrum. Den ble anlagt allerede i 1527, men omgjort til parkhage på 1840-tallet og gitt til byen Berlin og dens befolkning i 1881. Großer Tiergarten er sammen medHyde Park i London ogCentral Park i New York en av verdens største parker.
Etter tysk mønster ble det også bygd en mengde folkeparker i Sverige, der den første folkeparken ble anlagt iMalmö i1893.Folkparker ogdansbanor i Sverige fikk svært stor betydning for kulturlivet i mange små og store industrisamfunn. I sommerhalvåret kunne publikum oppleve kjente artister som reiste rundt fra folkepark til folkepark og tjente gode penger på det. Etter 1955 opplevde imidlertid det blomstrende svenske folkpark-fenomenet sterk tilbakegang. Den stadig økende byfortettinga og den nyeTV-mediet førte til flere underholdningstilbud og dermed økt konkurranse for folkeparkene. De svenske parkene ble tidligere eid og drevet av organisasjoner innenarbeiderbevegelsen, men de som fortsatt eksisterer, er nå oftest private.
Også iKina og andrekommunistland er det en mengde store folkeparker. Etter atMao Zedong seiret i den kinesiske borgerkrigen 1. oktober1949 og Folkerepublikken Kina ble grunnlagt, ble det gjennomført omfattendeplanmessige endringer i de fleste kinesiske byene. En av disse forandringene var nettopp å opprette folkeparker (påtradisjonell kinesisk: 人民公園;forenklet kinesisk: 人民公园;hanyu pinyin: Rénmín Gongyúan). Et eksempel på dette er Folkets park iShanghai.
Norske folkeparker er offentlige parkanlegg i byer, somFrognerparken, ogBygdøy kongsgård i Oslo ellerHamar park på Hamar, selv om begrepet folkepark ikke har vært like vanlig å bruke i Norge og hatt litt forskjellig betydning.St. Hanshaugen i Oslo ble for eksempel i 1935 foreslått omgjort til folkepark etter mønster av fornøyelesesparkenTivoli i København, men forslaget ble avvist av kommunen.
Parker og turområder ble i Norge særlig anlagt fra 1870-åra som et alternativ for byborgere som ikke hadde egne hager.
I parkene kan det være turstier, benker, andedammer,paviljonger, restauranter, utescener oglekeplasser. Mange parker er tilknyttet idrettsbaner og kommunale idrettsanlegg som er blitt bygd etter andre verdenskrig, for eksempel Folkeparken vedAtlanten stadion i Kristiansund,Bugårdsparken i Sandefjord og Messeområdet vedFrodeåsen i Tønsberg.
Ogsåfriluftsmuseene som oppstod på 1800-tallet, kan i vid forstand kalles folkeparker.