Etfly (også kalt enflygemaskin, i flyets barndom etaeroplan) er etluftfartøy med fastevinger, som til forskjell fra for eksempel ethelikopter i utgangspunktet ikke kan «stå stille» i luften. Alle fly har en viss minimumsfart som kalles steilehastighet. Ved lavere fart vil ikke flyet være i stand til å fly. Vingene utnytter «fartsvinden» til å skape løftekraften som skal til for å holde maskinen i luften, basert på prinsippet beskrevet iNewtons 3. lov. Flyetsmotorer virker på luften med en kraft, og samtidig virker luften tilbake på flyet med samme kraft, og skaper oppdrift.
Den17. desember1903 gjennomførte deamerikanskebrødrene Wright (Wilbur ogOrville Wright) historiens første bemannede flygning med en motorisert flygemaskin.[1] Tidligere hadde pionerer som blant andreOtto Lilienthal eksperimentert med glidefly, og det var ved systematiske studier av flypionerenes resultater, at Wright-brødrenesfly ble en suksess.
Den første flygingen iEuropa ble gjennomført avAlberto Santos-Dumont den23. oktober1906 da han fløy 60 meter med maskinen14 Bis. Dette var også verdens første offentlige demonstrasjon av en flygning.
De første tjue årene hadde flyene alltid to eller flere sett med vinger (biplan ogtriplan).Men under1. verdenskrig gjennomgikk teknologien en rivende utvikling med tanke påaerodynamikk og lette, men ytelsesdyktige motorer.
Under2. verdenskrig ble flyvingens utvikling ytterligere presset frem. Da krigen startet hadde alle nasjoner fortsatt biplan i sine arsenaler, da krigen sluttet var jettjagere begynt å komme. Utviklingen av store bombefly lærte flyfabrikkene å «bygge stort». Med den nye kunnskapen ogjetmotoren hadde fabrikkene redskapene til å skape de store passasjerjetflyene som ble grunnlaget for60-tallets eksplosive vekst i den sivile luftfarten.
Statistikk viser at risikoen for en flyulykke er svært liten. Faktisk er man mer utsatt for en ulykke i bilen på vei til eller fra enflyplass; i2005 døde det tilsammen 1 059 mennesker av totalt over 2 milliarder reisende fordelt på 35 flyulykker (med fly som tar minst 14 passasjerer) iflg.den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). 12 av ulykkene skjedde under avgang eller landing. I tillegg til de omkomne flypassasjerene, omkom 44 mennesker på bakken ifm. ulykkene. Tallet er høyere enn i2004, da bare 426 mennesker omkom i flyulykker .[4] Over en lengre periode viser det seg at av 568 flykrasj mellom1983 og2000 iUSA, med tilsammen 53 487 mennesker ombord, overlevde 51 207, dvs. over 95% .[5]
Manges frykt for å fly har utgangspunkt i at når det først skjer en ulykke med et fly, så er det stor sannsynlighet at ulykken fører til at man omkommer. I tillegg får flyulykker nesten utelukkende stormediadekning, ift. for eksempel bilulykker, slik at risikoen virker enda større.
Flesteparten av flyulykkene skyldes menneskelig feil, dvs. en feil begått avpiloten(e) eller mannskap ilufttrafikktjenesten. Nest etter menneskelig feil kommer teknisk feil, som i mange tilfeller også kan skyldes en menneskelig feil, for eksempel ved dårligdesign ellervedlikehold av flyet.Værforhold er den tredje største årsaken; ising på vingene, kraftige opp- eller nedgåendeluftstrømmer og dårlig sikt er de største værrelaterte årsakene.
I løpet av de siste årene har det i tillegg vært hendelser hvor flypassasjerer har prøvd å åpne døren mens flyet har vært i luften. Dette erfysisk umulig; nødutgangene og de vanlige utgangene kan kun åpnes i en nødsituasjon.Overtrykket i kabinen gjør at dørene presses inn mot flyskroget, slik at den på en måte blir stengt «som en propp».[6]
Det skilles mellom tre hovedtypersertifikat for fly: Mikrofly, seilfly og motorfly.
For å ta sertifikat for mikrofly må man være minst seksten år og sytten for å fly solo.Sertifikatet krever at man har minst 75 prosent riktig på et antall teorieksamener, og har gjennomgått minst 25 flytimer. Man må også dokumentere godhelse.
Sivile flytyper har navn som ofte betår av fabrikantens navn, typebetegnelse og gjerne en versjonsbetegnelse. Det startet medWright Flyer I, andre eksempler erBoeing 737-800 ogCessna 172S. I daglig bruk benyttes ofte bare nummeret, for eksempel 737 eller 172.
Militære flytyper har etter amerikansk skikk, som benyttes i Norge, et fabrikantnavn, en eller flere bokstaver som betegner bruk etterfulgt av etløpenummer, en bokstav som betegner versjon og et kallenavn. Eksmpler erLockheed Martin F-35A Lightning II ogLockheed Martin C-130G Hercules. I daglig bruk benyttes kortversjoner som for eksempel F-35 eller Hercules.
Flytyper grupperes ofte i kategorier etter hovedegenskaper, bruk eller alder, som for eksempel:
Antonov An-225 Mriya, ettransportfly utviklet og bygget avAntonov, var verdens største fly og var en forsterket versjon av transportflyetAntonov An-124. Mriya (Мрия) betyr «drøm» påukrainsk. Flyet hadde en lengde på 84 meter, høyde på 18,1 meter og vingespenn på 88,4 meter. Det veide 285 tonn når det var tomt, og kunne ta av med en maksvekt på 640 tonn. Flyet var dermed også verdens tyngste fly. Flyet ble ødelagt underRusslands invasjon av Ukraina i 2022.[7] Flyet ble laget for å transportere et romskip.
Scaled Composites Model 351 Stratolaunch, som fløy første gang 13. april 2019, er verdens bredeste fly med et vingespenn på 117,35 m.[8][9]
