Delt flintknoll, med avslag.31 cm lang tynnakkeøks av flint fra tidlig yngre steinalder.
Flint er et mineralaggregat, dvs. etmineral og enbergart satt sammen. I dette tilfellet er det avkvarts ogkalsedon i mikroskopiske krystaller. Flint er meget hardt, 7 påMohs skala, og har tilnærmet amorf krystallstruktur. Flint dannes ved kompliserte prosesser ikrittavleiringer. Der opptrer den som knoller, ofte i særskilte lag, og kan være sort, grått, gulaktig eller rødbrunt av farge, med en lysere overflate. I Skandinavia finnes flere varianter.Senonflint er nesten svart av farge, med blank, glassaktig overflate. Den finnes bl.a. i nordre del avJylland.Danienflint er grå og med litt grovere struktur enn senonflinten, finnes i midtre del av Jylland, påSjælland og iSkåne. I østre del av Skåne og iBlekinge finneskristianstadflint som er grå med hvite prikker. Flint finnes ikke opprinnelig iNorge, men finnes her som knoller i strandsonen («strandflint») langs kysten, hvor den er kommet meddrivis sørfra iistidene og senere.
Flint egner seg for tilhugging («knapping», eller «knakking»). Den har spaltningsegenskaper som likner påglass, og kan som dette spaltes i stykker med svært skarpe kanter. Flint ble isteinalderen og langt opp ibronsealderen brukt til en mengde forskjelligeredskaper ogvåpen. Den beste flinten fantes påØstlandet. Langs strendene iDanmark ogSkåne lå mengder av flint som storbreen rev løs frakalkleiene iistiden, og som sjøen senere anriket istrandbeltet. Når vannet frøs på, drev flint med isflak nordover til Norge. På visse strandterrasser langsOslofjorden fant arkeologenErling Johansen fra 0,5 % til 2 % flint. Han har også påvist gropene der steinalderfolkene grov ut flint. MellomBohuslän ogLista ligger disse runde gropene i en meters dybde i kompakte lag med rullestein. Noen flintgruver må ha vært brukt langt inn ibronsealderen, siden strandvollen det er snakk om, først ble tørrlagt da. Nordmenn må ha gravd etter flint i minst seks tusen år, og det er funnet flint fra kysten mer enn 150 km inne i landet, iTelemark ogHallingdal.[1]
Nårarkeologer graver vedhelleristningsfelt, er avslag av flint og kvarts blant de aller vanligste funnene. Når biter av flint eller kvarts slås sammen, oppstår det nemlig lysglimt, og trolig har bronsealderenspresteskap hatt slike lysglimt som et innslag i sine nattlige religiøseseremonier foran helleristningene.[2]
Mange av de eldste fossilene man kjenner stammer fra flint-avsetninger. Flinten er her en sekundær avsetning som har erstattet tidligere avleiringer avkalkstein. Fossilene har gjerne form avstromatolitter og inneholder særlig rester avcyanobakterier, men også alger, sopp og andre enkle organismer. De første slike fossilfunn som ble grundig utredet var den rundt 2 milliarder år gamleGunflint Chert-formasjonen fraOntario, Canada, som inneholder fossiler av ulike slags cyanobakterier.
Det finnes også fossilbærende flint-avsetninger fra nyere perioder, særlig kjent er Rhynie chert[4] iAberdeenshire. Disse funnene er fra tidligdevon-tid (ca. 400 millioner år gammel) og inneholder svært godt bevarte fossiler av landplanter og de eldste kjentespretthaler oginsekter.
