Flagg er (som regel) ettøystykke med enfarge- ogmønsterkombinasjon som gir en bestemtmening. Flagg brukes særlig somsymbol for ennasjon eller geografisk region, men kan også brukes avorganisasjoner,selskaper og andre grupperinger med behov for å markere seg, enten det gjelderFN,Røde Kors,skipsrederier eller politiske bevegelser. Flagg kan dessuten anvendes til direkte visuellsignalisering, for eksempel tilsemaforering og merking av tilstanden ombord i etskip, eller til å informere båttrafikk om pågående dykking under vann. Flagg ble opprinnelig brukt som lagmerker ogfelttegn ikrig i form avbannere ogfaner.
Ordetflagg kommer fra dettyske ordetflagen, som betyr «å slå (i vinden)».Vexillologi er læren om flagg.
Perserne brukte et flagg som kaltes Drafsch e Kavian underAkamenide-dynastiet 500–330 f.Kr. Seinere ble flagget brukt med en annen utforming iSassanidæraen (224–651). Det representerte også Sassanidstaten – Ērānshāhr, «Kongeriket Iran» – og kan derfor regnes somIrans første «nasjonalflagg».
Denromerske legionen brukte opprinnelig symboler og ikke flagg. Symbolene ble plassert på ei stang, og ble holdt opp under kampene. En militærenhet fraDacia hadde imidlertid endrage som symbol, og denne hang løst og blafra i vinden. Legionene kopierte dette, og etter hvert brukte alle det som man i dag kjenner som flagg.
Fra og med1500-tallet har det vært vanlig (og seinere også påbudt) at skip bærer flagg som viser nasjonaliteten. Disse flagg ble etter hvert til dagens nasjonalflagg og maritime flagg. Flagg ble også den vanligste kommunikasjonsmetoden til havs, noe som resulterte i flere systemer for signalisering med flagg.
Da de europeiske ridderne ble erstatta av sentraliserte hærer, begynte man å bruke flagg til å identifisere også individuelle militærenheter. Flagg ble objekter som ble erobret og forsvart. Det ble etter hvert altfor farlig å bære disse flagga, og fra og medførste verdenskrig ble de ikke lenger brukt på slagmarka, kun i seremonier og lignende.
IForsvaret i Norge eksisterer tre forskjellige definisjoner på flaggstørrelser, de to første avhengig av værforhold, den tredje av anledningen det skal flagges ved:
Dagligflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes til daglig flagging. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ⅓ av flaggstangens høyde. Denne definisjonen anses også som rett flaggstørrelse for privat flagging i henhold til god flaggskikk, mens vimpler kan være noe lengre.[2] Se tabellen under for eksempelstørrelser på dagligflagg.[3] En tommelfingerregel er at ⅓ av flaggstangen skal range over husetsmøne.[4] Til hytter på fjellet passer ofte stenger rundt 8–9 meter, mens stenger til hus ofte er 12, 14 eller 16 meter.
Stormflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annetForsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved sterk vind. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ⅕ av flaggstangens høyde. Stormflagg anbefales vedvindstyrke over laber bris (7–9 m/s).[5]
Festflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annetForsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved høytidelige anledninger. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ½ av flaggstangens høyde.
