Torget | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
![]() Torget 60°23′41″N5°19′30″Ø | |||
Torget i Bergen strekker seg fraNarvesen-kiosken Rundetårn[1] i øst, med frukttorg, fisketorg og blomstertorg mot vest, er ettorg innerst iVågen med omsetning avfisk,skalldyr,bær,frukt ogblomster, i tillegg til salgsboder medsuvenirer oghurtigmat. Her arrangeres ogsåbondens marked. Torget er enturistattraksjon, særlig om sommeren.
Torget er også navnet påFylkesvei 577 som går forbi.
Imiddelalderen varNikolaikirkeallmenningen Bergens midtpunkt.[2][3] Geir Atle Ersland mener Bergens første torg lå omtrent i krysset mellomØvregaten og Nikolaikirkeallmenningen.[4] Bergens gamle torg kan også ha ligget nederst i Nikolaikirkeallmenningen. Iallfall er det omtalt fra 1278, men med utbyggingen utoverStrandsiden flyttetChristoffer Valkendorf det til «straks nedenfor Skostrædet ud i Vaagen». I 1923 ble Blomstertorget ble anlagt påStrandkaien, og salg av frukt og grønnsaker kom til. Triangelen[5] ble bygd i 1730 på branngrus tømt i Vågen etterbybrannen i 1702, og var frem til 1911 en utstikker fra Torget. Grunnet kloakkvann i Vågen ble Zachariasbryggen fra 1889 forsynt med 60 fiskekummer for salg av levende fisk.[6]
Håndkjerrene som fungerte både som salgsbod og til varefrakt, ble om nettene oppbevart iSkur 11 eller i noen av gårdene på Bryggen.
I1943 var mangelen på fersk fisk så stor at det dannet seg lange køer av handlende. Kø på torget ble derfor forbudt, men køene forsvant ikke, ble bare mindre synlige.[7]
Gjennomføring av «gatebruksplanen» i 1972 skar 350 km² av Torget til fordel forbiltrafikk,[8] på tross av en proteststorm med skuespillerenRolf Berntzen i spissen. Det var rundt 38 200 underskrifter i de utlagte protest-protokollene.[9]
Torgutstikkeren erBergen havnevesens gjestehavn beliggende mellom Zachariasbryggen og Bryggen. I1953 ble det vedtatt å rive Zachariasbryggen der den nedlagte kommunale fisk- og jordbrukshandel hadde hatt sine salgslokaler, og flytte salget av levende fiskengros fra Zachariasbryggen til det nybygde Bontelabo-fiskemottaket ute ved Festningskaien.[10] Prosessen ble forsinket av diskusjonene om «sjokkvirkningen på fisken ved overføring frabrønnbåt til kummene», og det ble fremmet ønske om å få overtapongtongen påHjellestad, som tidligere var brukt avSAS. På Bontelabo kunne den tjene sombølgebryter. Det var motstand mot å flytte levendefiskgruppens betonglekter fra Zachariasbryggen til Bontelabo, da lekteren og en tilsvarende for fiskesalslaget ville hindre adkomst for andre fartøyer til Bontelabos østside, som spesielt i ruskevær hadde stor betydning som anleggskai.[11]
Folk bekymret seg for torgutstikkerens videre fremtid.Husmorforeningene «Hjemmenes vel» og «Unge husmødres klubb», tilskrev kommunen i mars 1954 om «de vanskeligheter det later til å bli for omsetningen av levende fisk når fiskekummene på torget rives. Vi forstår at det gjelder et vel overveiet reguleringstiltak...men tillater oss å henstille til det æredeformannskap å finne en effektiv ordning som kan tre ikraft i det øieblikk rivingen settes igang, så det hverken blir avbrekk eller ophør i adgangen til å kjøpe levende fisk, at den må bli å få kjøpt på torget, og at lengre transportvei ikke må fordyre fisken.»[12]
Torgutstikkeren ble ombygd og åpnet for småbåter i 1990.[13]Shetlands-Larsens brygge fikk sitt navn i1995 og utgjør den ytterste delen av torgutstikkeren.Knut Steens skulptur avLeif Andreas Larsen, «Shetlands-Larsen» fraShetlandsgjengen, ble avduket der i 1995.