Septimakkord er et musikalsk begrep som beskriver en harmonisk klang sammensatt av 4 toner itersavstand.

En septimakkord brukes mest som ledeakkord til en ny akkord. Det mest anvendte unntaket fra dette er enkelte typer avslutninger innenforblues ogjazz. I klassiskmusikkteori erDurtreklangen med liten septim mest kjent. Denne akkorden opptrer etter regelverket som dominantseptimakkord (treklang påskalaens 5. trinn med tilføyd septim) og etterfølges i all regel av entonika (treklang på skalaens første trinn) eller én av tonikaensmedianter (treklang på skalaens tredje eller sjette trinn).

Ytterligere variasjoner finnes, eksempelvis sus4-akkorder. Her er tersen i akkorden erstattet av enkvart.
Innenforbossa nova benyttes særlig en variasjon av halvforminsket septimakkord der første ters er stor, og den forminskedekvinten brukes i bass.
Dersom det bygges utvidede akkorder med niende trinn, ellevte trinn og trettende trinn, ligger det som regel også en septimakkord i bunn.

Omvendingen av septimakkordene følger samme mønsteret som omvendingen avtreklangene. Det finnes i alt tre omvendinger av en septimakkord. Basstonen avgjør hva omvendingen kalles; de øvrige tonenes innbyrdes plassering har ingen betydning. I sin tetteste form, såkalttett leie, vil tonene ha denne rekkefølgen:

• Grunnstilling:Grunntonen erbasstonen, og over den følger tersen, kvinten og septimen
• Første omvending: Tersen er basstonen, og over den følger kvinten, septimen og grunntonen
• Andre omvending: Kvinten er basstonen, og over den følger septimen, grunntonen og tersen
• Tredje omvending: Septimen er basstonen, og over den følger grunntonen, tersen og kvinten.^[1]

• Musikkteori

• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata