Finland, offisieltRepublikken Finland, er et land iNorden. Finland grenser tilNorge i nord,Sverige i nordvest ogRussland i øst. Landet har en lang kystlinje motØstersjøen, som kan deles inn iBottenviken i vest ogFinskebukten i sør. Sør for Finskebukten liggerEstland.
Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten ligger sletter med fruktbar leirjord. Finland har 5,5 millioner innbyggere, hvorav 1,5 i hovedstadenHelsingfors og omegn. Andre store byer erTammerfors,Åbo ogUleåborg. 85 % av landets befolkning er etniskefinner, som snakkerfinsk. 5 % erfinlandssvensker, som snakkersvensk. Landet har også ensamisk minoritet.
Finland har vært bosatt av mennesker sidenisens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Jordbruket ble trolig innført i Sørvest-Finland omkring 2 500 f.Kr. Fra 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etterfinskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter bleStorfyrstedømmet Finland, tilhørendeTsar-Russland. Etterden russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet (seFinlands uavhengighetserklæring). Landet ble imidlertid, liksom Russland, herjet avborgerkrig i 1918. Undervinterkrigen forsøkteSovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland forsvarte sin uavhengighet, men mistet store deler avKarelen og andre grenseområder.Fortsettelseskrigen fra 1941 til 1944 brakte Finland inn på Tysklands side mot Sovjetunionen.
Finland var mest et jord- og skogbruksland frem til 1950-årene, men måtte reise en stor metall- og verkstedindustri da Sovjetunionen forlangte skip og maskiner somkrigsskadeserstatning. Finland bygget ut en omfattendevelferdsstat etter skandinavisk modell. Finland er i dag et av verdens rikeste og mest utviklede land. Finland er en stor eksportør av tømmer, papir og trevarer. Finland har også en høyteknologisk industri innen IT, elektronikk og telekom. Finsk arkitektur og industridesign er kjent over hele verden.
Det finske egennavnet Suomi (uttaleinfo),karelsk Šuomi,[6] urfinsk*sooma, er ikke sikkert forklart. Det er avledet av urfinsk*šämä, og har et kognat medursamisk*sāmē.Samenes egennavnsámi ellersápmi antas å ha samme rot.[7][8] LandskapsnavnetHäme, det finske navnet påTavastland, kommer av urfinsk*hämä + -e., som igjen er avledet av*šämä.[9][10]
Den rådende forklaringen er at ordet*šämä kommer fraurindoeuropeisk*dʰéǵʰōm, som både betyr «jord» og «menneske».[11] Fra urindoeuropeisk fant det veien tilurbaltoslavisk*ǵʰem- og deretter*źémē, som betyr «jord» eller «land». Påurbaltisk er det*zemē, «land».[12] Mer omstridt er teorien om at deturbaltoslaviske ordetšāma- er avledet av ursamisk*sāmē.[13]
Navnet Suomi forekommer første gang i russiske krøniker på 1200-tallet.[14][15]
Finnenes egennavn ersuomalaiset, «tilhører Suomi». Det er dannet avSuomi og leddet-lainen, som uttrykker en tilhørighet.[16]
Folkenavnet «finner» igermanske språk antas å komme avurgermansk*fanþian-, «vandrere» eller «jegere».[17] Begrepet har også vært brukt om samer. Det er derfor usikkert hvemfenni ogphinnoi, som nevnes iantikke skrifter, egentlig viser til.[17][18]
På 1200-tallet, da Finland kom under Sverige, var navnet Finland en betegnelse på landskapetEgentliga Finland. Gradvis kom navnet til å betegne hele denøstre riksdelen, som fikk sin nåværende utstrekning lengst nord under grensedragningen i 1809.[21]
Den norske skrivemåten ble i 1959 endret fra «Finnland» til «Finland», i samsvar med den finlandssvenske formen.[22] Det norskespråkrådet anbefaler å bruke offisielle svenske stedsnavn i Finland «av omsyn til det skandinaviske språkfellesskapet».[23]
Finland har et samlet flateinnhold på 338 455 km², hvorav 34 534 km² (9 %) er ferskvann, visteLantmäteriverkets oppmåling i 2019. Landet måler 1 157 km på det lengste fraHangö i sør tilUtsjok i nord, og 542 km på det bredeste fraNärpes i vest tilIlomants i øst.[24]
Finland har en 614 km lang landegrense mot Sverige i vest, 736 km mot Norge i nord, og 1 340 km mot Russland i øst.[24] I Bottenviken og Finskebukten er detinternasjonalt farvann. Sør for Finskebukten ligger Estland. Landegrensen mot Sverige følger i hovedsakKönkämäälven,Muonioälven ogTorneälven mot Bottenviken, mensgrensen mot Norge langt på vei følger elveneTana ogAnárjohka (Enare älv) og fjellmassivene.
Finland er et av verdens nordligste land. Landet ligger omtrent mellom60° og70° nordlig bredde og 20° og 32° østlig lengde. En tredjedel av Finlands lengdeutstrekning og en fjerdedel av arealet ligger nord forpolarsirkelen.[25]
Finland er nokså flatt og lavtliggende, særlig i sør, og noe mer kupert i nord. To tredjedeler av Finlands areal ligger mindre enn 200 meter over havet. Ut mot kysten, spesielt iÖsterbotten, er det store sletter med leirjord.[25] Finlands høyeste punkt (1 324 meter over havet) ligger påHáldi på grensen til Norge.[24]
Finland kalles ofte «de tusen sjøers land» for sine mange og store innsjøer, særlig i de indre, sørøstlige delene av landet.[26] Det finnes rundt 168 000 innsjøer på minst 500 m².[24] Flesteparten av innsjøene er dannet i hellinger i berggrunnen, og de fleste er derfor grunne og ofte sterkt forgrenet.[25][26]Saimen (1 393 km²) er Finlands største ogEuropas fjerde største naturlige innsjø. Den nest største,Päijänne (1 082 km²), er også Finlands dypeste med 95,3 m på det meste.[24][26]
I vest og sør avgrenses Finland naturlig av Østersjøen medBottenviken i vest ogFinskebukten i sør. Finland har enkystlinje på rundt 1 250 km med mange innbuktninger og øyer. Det finnes rundt 187 000 øyer som er større enn 100 m².[24] De største skjærgårdene finnes iSkjærgårdshavet og iKvarken.[27]Fasta Åland (689 km²) er Finlands største øy. Den største øya utenom Åland erKimitoön (545 km²).[24]
Kemi älv i Nord-Finland er rundt 500 km lang og regnes som Finlands lengste elv.[24][26] Nesten alle vassdrag i Finland renner i Østersjøen. Unntaket er vassdragene nord forMaanselkä i Lappland, som renner ut iNordishavet.[26]Saltinnholdet i havene rundt Finland mindre enn i verdenshavene. Nord i Bottenviken er saltinnholdet så lite at det også finnes ferskvannsarter i havet.[27]
Overflaten på grunnfjellet ble furet i den siste istid. Isens bevegelser i sørvestlig–nordøstlig vises fortsatt i retningen på innsjøer og elver.[26][28] De 2–3 km tykke ismassene var så tunge at nesten hele Finland opp til 67° nordlig bredde ligger underden marine grense.[25] Fordi landet har ligget under havet, er det avsatt myemarin leire i fordypninger og sprekker i berggrunnen.[25][28]
Da isen trakk seg tilbake, etterlot de et landskap med mangeendemorener,drumlins ogeskere i isens lengderetning. De største erSalpausselkä-ryggene, som løper parallelt gjennom Sør-Finland. På det høyeste er de 200 meter over havet og Sør-Finlands høyeste punkt.[25][28]
Landhevningen etter istiden pågår fortsatt i Finland. Størst er den i Österbotten med 80–90 cm på 100 år.[28]
Satellittbilde fra midten av mars, typisk en snørik periode i Finland. Snødekke over det meste av Finland og nabolandene. Nordre del av Bottenviken er frosset.
I de varmeste sommermånedene kan middeltemperaturen i Sør-Finland ligge på 21–22 ℃, mens i de kaldeste vintermånedene kan Nord-Finland ha middeltemperaturer ned mot −25 ℃.[29]
Bottenviken og innsjøene i Finland fryser til om vinteren. Det snør ofte gjennom vintermånedene, men snøen er som regel lett. Snødekket er dypere i nord på grunn av mindre tining og lengre snøsesong. Det er kaldest i Lappland, selv om de fleste steder i Finland har hatt dagtemperaturer på under −30 ℃.[29][30][31]
Våren er den tørreste årstiden, ofte bare med 20–40 mm nedbør i måneden, med en god del sol. Snøen smelter i løpet av april og mai, men i Lappland er ikke bakken helt bar før i juni.[29] Finland har større sjanse for tåke enn nabolandene, særlig langs kysten.[32]
Nedbørsmengdene er ujevnt fordelt mellom landsdelene. Lappland har en normal årsnedbør på rundt 400 mm, mens den i Helsingsfors er rundt 650 mm.[30][31] Nedbøren i sommerhalvåret er som regel størst i juli–august. Om høsten blir nedbørsmengden mindre, men fordelt på flere nedbørsdager.[29][30]
Omtrent tre fjerdedeler av Finlands landareal er dekket av skog.[24][34][35] Skogtakseringen for 2016–2020 viste at 50 % av det stående tømmervolumet var furu, 30 % var gran, og 20 % bjørk og andre løvtrær.[24] Finland var bevokst med granskog lenge før Sverige og Norge. Man regner med at granen først innvandret til det østlige Finland fra Russland for omkring 5 500 år siden, og at den for 3 000 år siden hadde spredt seg til det meste av landet.[33][36]
Det meste av skogen vokser på fastmark, men en del også i Finlands mange sumper og myrer. En tredjedel av Finlands landareal er dekket av torvjord, men mange av myrene er drenert og dyrket.[25][37] I 2015 var anslagsvis 5 % av Finlands landareal våtmark.[38]
Det finnes minst 45 000 levende dyre-, plante- og sopparter i Finland, hvorav 27 000 kjente dyrearter (deriblant 20 000 insekter), 4 500 plantearter og 7 500 sopparter. Minst 60 levende pattedyrarter, 256 hekkende fuglearter, 70 fiskearter og 11 amfibie- og krypdyrarter hører naturlig hjemme i Finland, ifølge nasjonal rødliste fra 2010.[39]
Det største skogsdyret i det boreale barskogsbeltet erelgen. Andre hjortedyr som finnes naturlig i landet erfjellrein, som til dels er temmet, og mer sjeldenfinsk skogsrein, som lever vilt. Sørvest i landet er det også introdusertdåhjort oghvithalehjort.[40]
De største ville rovpattedyrene i Finland erbrunbjørnen,ulv,gaupe ogjerv. Brunbjørnen som regnes som Finlands nasjonaldyr. Rovpattedyrene er i hovedregelen fredet.Fjellreven var tidligere utbredt over hele landet, men er nå begrenset til Nord-Finland og anses som truet.Rødrev oggrevling finnes over det meste av landet.Mårhunden har innvandret fra Russland og bredt om seg i Finland.[40]
Det har blitt observert rundt 470 fuglearter i Finland, hvorav 250 hekker i landet. De fleste ertrekkfugler.[39][40][41] Finlands skjærgård har ikke så store sjøfuglkolonier som ute ved verdenshavene, men har viktige leveområder forvadende fugler.[40][41]Sangsvanen har hatt en plass i finsk folketro og regnes som Finlands nasjonalfugl. De mest tallrike hekkefuglene i Finland erløvsanger,bokfink ogrødvingetrost.[40][41][42]
Det finnes rike fiskebestander i både Østersjøen, elvene og innsjøene i Finland. Noen arter lever i både ferskvann og saltvann.[40][43] Det vanligste sjølevende rovpattedyret ergråselen, som finnes langs hele Østersjøkysten.[40][44]Saimenselen er en av verdens få gjenlevende ferskvannsseler.[40]
Helleristninger som viser mennesker, en båt og en elg. Fra helleristningsfeltet Astuvansalmi i Savolax.
Foto: Ohto Kokko
Det tidligste arkeologiske funnet av mulig menneskelig bosetning i Finland er gjort iulvegrotten iKristinestad. Funnet er fra sistemellomistid og er datert til 120–125 000 år siden. Hulen inneholder det som antas å være sandsteinredskaper laget avneandertalere.[19][45]
Finland ble bosatt av moderne mennesker i slutten avsiste istid. De eldstemesolittiske funnene består av primitive steinøkser, krokete hule meisler, skiferspydspisser og store steinklubber med traktformede skafthull som ofte er ornamenterte. Disse gjenstandene utgjør Suomusjärvi-kulturen, som eksisterte fra 8 600-5 000 f.Kr. Det viktigste råmaterialet for små gjenstander, som pilspisser, skrapere, bor, etc., varkvarts;flint forekommer ikke naturlig i Finland, men er importert fra Sør-Skandinavia ellerValdaj-regionen i Vest-Russland.[19]
Under Suomusjärvi-kulturen ble de døde gravlagt i enkle groper hvor de vanligvis var dekket med et lag rødoker. Deres boliger er dårlig kjent, men besto trolig hovedsakelig av enkle hytter, stangtelt. Sledeløpere viser at folk beveget seg over store områder under jakten på mat. Det er flere beslektede kulturelle grupper i Nord-Europa, hvoravKundakulturen i Estland er nærmest Suomusjärvi-kulturen.[19]
Fra 5 000 til 3 200 f.Kr fulgteden kamkeramiske kulturen; Pyheensiltaskedet fulgte fra 3 200 til 2 800 f.Kr., etterfulgt avstridsøkskulturen (3 200-2 300 f.Kr.) og Kiukaiskulturen (3 200-1 500 f.Kr.).[19] Under bronsealderen (1 800-800 f.Kr.) ankom samene det sørvestlige Finland; de kom vandrende fra Sørvest-Europa via det nåværende Estland. Det ursamiske språket oppstod i det sørlige Finland; splittelsen ivestsamisk ogøstsamisk oppstod også her, før de forsvant fra sør og dro videre vestover og nordover.
Etter samene kom finsk-ugriske stammer – finner, tavastere ogkarelere – fra sør og øst, som levde somjegere og fangstmenn. Jordbruket ble først innført sørvest i Finland omkring 2 500 år f.Kr. De bofaste bøndene langs kysten av Vest-Finland tilhørte den nordiskebronsealderkulturen, mens fangstkulturen dominerte i innlandet.[19][46]
Tidlig iromersk jernalder vokste det frem tettbefolkede bygder. Finnene handlet pelsverk og rav med romerne. Gravfunn i det sørvestlige Finland vitner om et høvdingesamfunn, men hvordan folkegruppene i Finland i forhistorisk tid var organisert, er uvisst.[19]
Ivikingtiden ser Finland ut til å ha vært et velstående bondesamfunn. Sørkysten av Finland lå på vikingenes handels- og ekspedisjonsrute i østerled.[19][47]Olav Digre skal også ha forsøkt å skattlegge finnene i 1028.[48]
Sveaborg i innseilingen til Helsingfors. Festningsverket ble påbegynt av svenskene i 1748, som en motvekt til St. Petersburg.
Foto: Dennis Jarvis
På 1100-tallet hadde svenskene på nytt bosatt Åland, og de begynte å ekspandere østover mot Finland, ellerÖsterland. KongErik den hellige skal ha sendt etkorstog for å kristne finnene i 1155. Biskopen iUppsala fulgte med og skal ha blitt drept under korstoget;Henrik den hellige har blitt Finlands nasjonalhelgen.[49][50]
Det er vanlig å regne med seks middelalderbyer i Finland: Åbo,Viborg,Ulvsby,Raumo,Borgå ogNådendal. De viktigste handelsrutene gikk mot Stockholm oghansabyer somLübeck ogTallinn. Kjøpmennene var mest tyskere og svensker.[49]
På 1500-tallet kom også nybyggere til det nåværende Midt- og Nord-Finland, som hadde vært felles skattland for Sverige og Novgorod. Russerne anerkjente svenskenes rett til å kreve skatt fra samene fraÖsterbotten tilVarangerfjorden vedfreden i Teusina i 1595.[51][52]Reformasjonen styrket folkespråket, idet finsk og svensk ble kirkespråk ute i bygdene. Reformator og biskopMikael Agricola publiserte de første trykte bøkene på finsk. Mange tiårs økonomisk fremgang ble brutt sist på 1600-tallet, da avlingene slo feil og en tredjedel av befolkningen sultet i hjel.[51]
Folkemusikeren Kreeta Haapasalo spillerkantele i en bondestue. Maleriet tilhører den finske nasjonalromantikken.
Maleri: Robert Wilhelm Ekman (1868)
Bådeden russisk-svenske krig ognapoleonskrigene avdekket et svakt svensk forsvar av de østre riksdelene mot Russland. Tanken om et selvstendig Finland i forbund med Russland fikk dermed grobunn.[53][55]
UnderKrimkrigen ble russernes vestligste befestning,Bomarsunds festning på Åland, inntatt og sprengt av britiske og franske styrker. Vedfredsslutningen forpliktet russerne seg til å la Åland være demilitarisert.[55][56]
Kulturelt kom Finland til å bli preget av 1800-talletsnasjonalromantikk.Fennomanien sprang ut av universitetskretser i Åbo.[56] Det var med russernes bifall at finsk ble likestilt med svensk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet.[59]
Utenrikshandelen økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og innføringen avden finske marken som valuta i 1860. Industrialiseringen i Finland ble fremfor alt drevet av skogindustrien, og det ble bygget jernbaner og kanaler. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland.[56][59]
EtterTysklands samling i 1871 utviklet Finland sterke bånd til den nye stormakten. Tsaren svarte med årussifisere Finland, noe som ble ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland.[59] Finnene betraktet forholdet til Russland som enpersonalunion, og da tsaren abdiserte underden russiske revolusjonen i 1917, erklærte Finland unionen for opphørt.[56] I løpet av få uker ble Finlands uavhengighet anerkjent avden russiske bolsjevik-regjeringen samt nabolandene Sverige og Norge.[60]
Den unge staten var i fare underførste verdenskrig og kunne ikke bekoste sosiale reformer. 40 000 russiske soldater befant seg fortsatt i landet. Finland innførte, som første land i Europa, allmenn stemmerett for både menn og kvinner i 1906.Finlands riksdag hadde ikke noenparlamentarisk styreform og derfor ingen kultur for klassesamarbeid.Regjeringen hadde sterkest støtte hos overklassen, middelklassen og bøndene. I 1917 mistet sosialistene også flertallet i Riksdagen, noe som førte til revolusjonsstemning i arbeiderklassen. Både «de røde» og «de hvite» begynte å reise væpnede grupper.[61][62][63]
I januar 1918 utbrøtden finske borgerkrigen. De hvite ble støttet av Tyskland og i beskjeden grad av Sverige, mens de røde støttet seg på russerne. Regjeringsstyrkene ble ledet av generalCarl Gustaf Mannerheim. Kampene varte i fire måneder.[61][62][64] Anslagsvis 36 000 døde under krigen. Mange døde i fangeleire eller ved henrettelser uten lov og dom.[61][64] De hvite skyldte den nasjonale tragedien på russerne.[59][61]
Etter de hvites seier i borgerkrigen var Riksdagen midlertidig uten sosialister, og monarkistene i forfatningskampen kom i flertall. Riksdagen valgteFredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkteKongeriket Finland, men han sa fra seg tronen før han tiltrådte, etter at tyskerne led nederlag i den første verdenskrig. Finland fikk i stedet en sterk presidentmakt og oppgav sin tyskorienterte utenrikspolitikk.[59][60][64]
Straks etter borgerkrigen tok Finland opp store utenlandslån til gjenoppbyggingen av landet. Det ble gjennomført jordreformer som gjorde de fleste husmenn og leilendinger til selveiende bønder.[60][63] Landbruks- og industriproduksjonen økte kraftig, og offentlig infrastruktur og kommunikasjoner ble bygget ut. I 1938 hadde Finland betalt ned det meste av sin utenlandsgjeld.[65]
Tre måneder etter at denandre verdenskrig brøt ut i 1939, ble Finland angrepet av Sovjetunionen. Angrepet ble internasjonalt fordømt. Forsvaret ble ledet av general Mannerheim. På tross av innbitt finsk motstand endtevinterkrigen med store landavstålelser til Sovjetunionen.Fortsettelseskrigen var et forsøk på å vinne tilbake de tapte landområdene. Krigen ble utkjempet som et ledd iTysklands invasjon av Sovjetunionen. Med tyskernes støtte unngikk Finland å bli okkupert av sovjetrusserne i 1944. Da den tyskeøstfronten kollapset samme år, sluttet Finland fred med Sovjetunionen.[59][60][66][67]
Finland ble tvunget til å avstå landområder til Sovjetunionen og betale storekrigsskadeserstatninger etter andre verdenskrig. Ledende politikere som hadde ført Finland inn i ledtog med Tyskland under krigen, ble stilt for en krigsansvarlighetsprosess og dømt til fengselsstraffer.[60][66]
Over 400 000 karelere, 12 % av Finlands befolkning, flyktet vestover i 1940 og på nytt i 1944. Det var boligmangel i Finland etter krigen, så bosettingen skjedde nokså planløst. Det ble gjennomført en bruksdelingspolitikk for å la bøndene fra Karelen fortsette sitt levevis i vest. I svenskbygdene ble mange urolige for den «forfinskningen» som innsiget av karelere betød.[68]
PresidentUrho Kekkonen, til høyre, under Helsingfors-konferansen i 1975, som la grunnlaget forOSSE.
Foto: Tapio Korpisaari/Helsingfors stadsmuseum
Stor arbeidsledighet og usikkerhet om hvorvidt Finland ville forbli fritt, førte til at mange finner utvandret. Innen 1970-årene hadde en halv million finner emigrert, først og fremst til Sverige. Bare halvparten vendte tilbake til Finland.[60]
Finland var lenge et småbrukerland, der vinteren ble brukt på skogsarbeid. Primærnæringene ble strukturrasjonalisert usedvanlig raskt, mens arbeidskraften søkte til industrien og tjenesteyrker i byene. Mellom 1960 og 1975 falt andelen sysselsatt i primærnæringene fra 32 til 15 %.[63]
Fra og med 1960-årene gjennomførte Finland en rekke sosiale reformer, så som utvidelse av folkepensjonen og sykeforsikringen til enfolketrygd, mens helsevesenet ble sterkt subsidiert. Omleggingen tilgrunnskole og utbyggingen av mange tekniske utdannelser ble kostbar, men skulle bli en viktig forutsetning for landets økonomiske vekst i de neste tiårene.[60][71][72] Det fikk også betydning for likestillingen mellom kjønnene; allerede i 1965 var halvparten av studentene ved finske universiteter og høyskoler kvinner.[63]
Etter at Kekkonen gikk av som president i 1982, etter 25 år ved makten, ble presidentmakten mer innskrenket.[60] At Finland ble EU-medlem i 1995, samtidig med Sverige, var først og fremst økonomisk motivert, men sikkerhetspolitikk spilte også inn.[59][60][73] Det neste tiåret hadde Finland en sterk, eksportledet vekst, spesielt innenIT ogtelekom.[72]
Barn i bybildet iHelsingfors. Finland regnes blant de beste landene i verden for barn å vokse opp i.
Foto: Karin Beate Nøsterud/norden.org
Ved utgangen av 2021 hadde Finland en befolkning på drøyt 5,5 millioner, hvorav 95 % var finskestatsborgere. 1,5 millioner, nesten 30 % av landets befolkning, bodde iHelsingforsregionen.[74][75] Over 70 % av landets befolkning bor i tettbygde strøk.[75]
Finland har lav fruktbarhet, fødselsunderskudd og en aldrende befolkning, men befolkningsvekst som følge av nettoinnvandring. I 2021 hadde 8,5 % av befolkningen innvandrerbakgrunn.[74][75] De største innvandrergruppene kommer fra Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen.[74]
Finland regnes blant verdens mest utviklede land etterHDI-indeksen. Forventet levealder er omkring 79 år for menn og 84 år for kvinner, noe som er blant de høyeste i verden. Spedbarnsdødeligheten og barseldødeligheten er blant de laveste i verden. Finland regnes blant de beste landene i verden for barn å vokse opp i.[76]
I tospråklige kommuner er veiskiltene på begge språk, med majoritetsspråket først. I enspråklig finske kommuner er skiltingen kun på finsk, selv om stedet kan ha et svensk eller samisk navn.
Foto: Santeri Viinamäki
I 2021 hadde 86,5 % av befolkningen finsk som morsmål.[74][75] De fleste i Finland som ikke har finsk som morsmål, behersker det som andrespråk.[78] Finsk tilhører denfinsk-ugriske språkfamiliensøstersjøfinske gren. Finsk er dermed i nær slekt medestisk og enkelte minoritetsspråk i russiske Øst-Karelen og Ingermanland.Samisk er en fjernere slektning. Finsk kan deles inn i østfinske og vestfinske dialekter. Det moderne finske skriftspråket tok form på slutten av 1800-tallet, og det har siden blitt landets førende kulturspråk.[79]
5,2 % hadde svensk som morsmål i 2021. Holdes Åland utenfor, var andelen svenskspråklige 4,8 %.[74][75] Definlandssvenske dialektene har særdrag som skiller dem fra dialektene i Sverige.[80] De flestefinlandssvensker bor i to sammenhengende kystområder.[80][81][82] Ålendingene pleier ikke å regne seg som finlandssvensker.[83]
Staten har finsk og svensk som likeverdige offisielle språk. I tillegg blir samisk,romani,karelsk,finsk tegnspråk ogfinlandssvensk tegnspråk i ulik grad særbehandlet av myndighetene.[84] Kommuner med en viss andel svenskspråklige er offisielt tospråklige. Det undervises i svensk som andrespråk i finskspråklige skoler, og omvendt.[81][85] De fleste finner behersker også engelsk eller et annet fremmedspråk.[76][86]
Protestantisk kristendom er den dominerende trosretningen i Finland. Finland regnes som et noksåsekulært samfunn, men oppslutningen om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er høy.[87][88]
Historisk sett harvekkelseskristendom grepet mest om seg i Österbotten.Læstadianerne har spredt seg fra Lappland til hele landet, men de står for det meste som medlemmer av Den evangelisk-lutherske kirke.[92]
30,6 % av befolkningen tilhørte ikke noe trossamfunn i 2021.[74] De øvrige 1,8 % av befolkningen (2021) er for det meste medlemmer av andre protestantiske kirkesamfunn, katolikker, muslimer eller jøder.[74][91][93]
Finlandstatarene har vært i landet siden 1800-tallet, og tatarenes islamske forsamling i Helsingfors er den eldste i Norden.[91] På samme tid kom et tusentall jøder til Finland. De finske jødene unnslappholocaust.[91][94]
Fra møtesalen iRiksdagshuset under en sesjon i Nordisk råd.
Foto: Johannes Jansson/norden.org
Finland er enparlamentarisk republikk medpresidenten som statsoverhode, men med en nokså svak presidentmakt. Den største utøvende makten ligger hos regjeringen (statsrådet). Presidenten sanksjonerer lover og utformer utenriks- og sikkerhetspolitikken sammen med regjeringen. Presidenten velges direkte for seks år av gangen.[95][96]
Den lovgivende makten ligger hosFinlands riksdag, som velges hvert fjerde år.[95] Presidenten gir, i samråd medRiksdagens ordfører og partilederne, regjeringsoppdraget til en statsministerkandidat, men for å bli utnevnt må statsministeren og regjeringen godkjennes av Riksdagen med tillitsvotum (positiv parlamentarisme).[96][97] Finland har historisk sett hatt en konsensussøkende politisk kultur.[63][98]
Samer har også valgrett til det finskeSametinget, som har uttalelsesrett i samiske spørsmål og en mer begrenset beslutningsmyndighet.[99]
Det finske rettsvesenet ligner det svenske med tingretter,hovretter oghøyesterett, som behandler strafferettslige og sivilrettslige saker. I tillegg er det egne forvaltningsdomstoler for forvaltningsrettslige saker og flere særdomstoler.[100]
Finlands nåværende grunnlov trådte i kraft i 2000.[95]
Finske spesialsoldater deltar på en internasjonal øvelse.
Foto: Gary Keen/United States Navy
Finland har orientert seg mot Vest-Europa og søkt forankring i vestlige institusjoner, men latt forholdet til Russland sette rammene for vestpolitikken. Forholdet til Russland er komplisert og skiftende.[59][69][101][102]
Finland har ønsket å utvide EU-samarbeidet, men vært forsiktig på det militære området.[69][73] Finland og Sverige begynte å samarbeide militært og sikkerhetspolitisk med NATO i 1994, uten å være medlemmer. De har også deltatt i det nordiske forsvarssamarbeidetNORDEFCO. I 2016, etterRusslands annektering av Krim, nærmet Finland og Sverige seg NATO med egne vertslandsavtaler.[101][102][103][104] Som følge avRusslands invasjon av Ukraina i 2022 søkte Finland og Sverige medlemskap. Finland ble NATOs 31. medlemsland den 4. april 2023.[104][105]
Den finske forsvarsmakten består avhæren, marinen ogflyvåpenet.Den finske grensevakten settes under forsvarets kommando i krigstid. Finland har en like stor mobiliseringsstyrke som resten av Norden til sammen. Hæren kan mobilisere rundt 180 000 soldater og offiserer.[101][102] Finland har allmennverneplikt for menn. Alle 18-årige menn er pliktige til et halvt til ett års førstegangstjeneste. Kvinner mellom 18 og 29 år kan melde seg frivillig.[106]
Totalforsvaret i Finland omfatter også 50 000 tilfluktsrom og noen av verdens mest utbygde beredskapslagre med blant annet mat, såvarer, medisiner, drivstoff og ammunisjon.[107][108][109][110]
Åland er endemilitarisert sone, og Finland forsvarer Ålands nøytralitet.[105] Det er frivillig for ålendingene å utføre militærtjeneste.[111]
Statens regionale forvaltning utøves av seksregionforvaltningsverk med ansvar for utførende oppgaver og tilsyn i forbindelse med lovverket. For spesielle oppgaver av faglig karakter finnes det 15nærings-, trafikk- og miljøsentraler.
Finland er inndelt i 309kommuner, som har ansvar for blant annet skole- og helsevesenet, tekniske tjenester og areal- og transportplanlegging. Kommunene er sluttet sammen i 70økonomiske regioner hvor kommunene samarbeider i ulik grad om næringspolitikk og kommunale tjenester. Kommunene styres av folkevalgte kommunestyrer.
Finland er videre delt inn i 19landskap. Hvert av de 18 landskapene i fastlands-Finland ledes av et landskapsforbund, som fungerer som ensamkommune for kommunene i landskapet. Landskapsforbundene driver spesialisthelsetjenesten på vegne av kommunene. Landskapsforbundene har ellers ansvar for regional utvikling og kommunenes internasjonale kontakter, særlig motEU.
Valborgsnatten er en tradisjonsrik festkveld for finske studenter og avgangselever. En tredjedel av befolkningen har høyere utdannelse.
Finske barn begynner på førskole det året de fyller 6 år, og året etter på grunnskolen. Over 95 % av elevene går på kommunale grunnskoler, men det finnes også enkelte privatskoler og statlige forsøksskoler tilknyttet lærerutdannelsene.[112][113]
Finland har ofte vært i toppen i internasjonale skolerangeringer, somPISA ogTIMSS.[76] Læreryrket har høy status. Elevene undervises av spesialiserte faglærere fra og med mellomtrinnet. Finske skoler har stor pensumfrihet, men standardiserte avgangsprøver.[112]
Grunnskolen er niårig og etterfølges av normalt treårig videregående opplæring, som fra 2021 også er obligatorisk.[113] Elevene kan gå enten yrkesskole eller studieforberedende gymnas, der et flertall er kommunalt drevet. Med vitnemål fra gymnaset kan elevene søke seg til høyere utdannelse, enten ved statlige universiteter eller ved yrkeshøyskoler.[112][113]
Helsingfors universitet er landets største og ledende forskningsuniversitet, mens Teknologiska forskningscentralen (VTT) er det ledende instituttet innen anvendt teknologisk forskning.[114] Finlands akademi (Finlands forskningsråd) finansierer forskningsprosjekter og utvalgte forskningsmiljøer som er verdensledende på sine felt.[115]
UPMs papirfabrikk iKuusankoski i Kymmenedalen. Skogindustrien står for en femtedel av Finlands eksportverdi.
Finland er et høyt industrialisert land med en åpen økonomi. Finland er en del avEUs indre marked ogeurosonen. Finlands viktigste handelspartnere er EU-landene Tyskland og Sverige.[116] Finland har etBNP per innbygger (2020) som justert for kjøpekraft er på høyde med Tyskland, Østerrike og Nederland.[117]
Mellom 2010 og 2020 utgjorde det offentlige forbruket rundt 55 % av BNP.[118]
Kulturlandskap iSastamala i Birkaland. Jord- og skogbruk er sterkt rasjonalisert.
7,5 % av landets areal er dyrket mark.[123] De beste jordbruksdistriktene ligger i Vest-Finland. Det dyrkes mest korn, grovfôr, poteter, sukkerbeter, raps og andre oljevekster. De største husdyrproduksjonene er storfe, svin og fjørfe. Melkeproduksjonen er viktig for store deler av landet. De fleste gårdsbruk har også inntekter fra skog.[124]
Finland er en av verdens største produsenter av tømmer, papir, tremasse og trevarer. Årlig avvirker det finske skogbruket 60–70 millioner kubikk.[125] De største skogindustrikonsernene erStora Enso,UPM-Kymmene ogMetsä Group.[126]
Det utvinnes flere verdifulle mineraler og metaller, som jern, kobber, kromitt, nikkel og gull, som bearbeides av smelteverksindustrien.[127] Andre viktige eksportvarer er oljer og kjemikalier, legemidler, maskiner og elektronikk.[116] Noen av de største industri- og ingeniørselskapene erKONE,Wärtsilä,Caverion,Valmet ogCargotec.[126]
Prisma, her iJyväskylä, er en stormarkedsskjede i S-gruppen, Finlands største private arbeidsgiver.
I 2021 var omtrent like mange sysselsatt i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting som i industrien.[116] IT- og telekombedrifter somNokia,Tietoevry ogTelia er blant Finlands største selskaper.[126] De største finansforetakene erNordea ogSampo, som står bakIf Skadeforsikring.[126] Disse selskapene står for mesteparten av Finlands tjenesteeksport.[128] Finland har et av Europas størstespillutviklermiljøer.[129]
Samvirkebevegelsen har hatt stor gjennomslagskraft i Finland. Landets største dagligvarekjede og private arbeidsgiver, S-gruppen, og største lokalbanksammenslutning, OP, er begge forbrukersamvirker.[130]
Mellom 2017 og 2022 kom flest utenlandske overnattingsgjester fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Russland.[132] I 2019 stod Helsingfors og Nyland for en tredjedel av turistinntektene i Finland. Andre viktige turistmål er innsjøene, kyst- og skjærgårdslandskapet og den arktiske villmarken.[133][134]
Finland er koblet til det europeiske kraftnettet, og kraften omsettes påden nordiske kraftbørsen. Kraftkrevende industri står for en stor del av strømforbruket. I 2022 måtte 15 % av forbruket importeres.[135]
Innen få år vil halvparten av Finlands egen elektrisitetsproduksjon komme fra kjernekraft, etter at en femte kjernereaktor ble satt i drift i 2022 og erstattet gassimport.[136] Resten av elektrisiteten kommer i det vesentlige fra vannkraft, vindkraft og bioenergi.[135] Den største energiprodusenten er det statskontrollerte foretaketFortum.[137]
Alle fossile energikilder må importeres. Finland har mye ved- og torvfyring, også til produksjon av strøm og fjernvarme. Biprodukter fra skogindustrien utnyttes også til biobrensel.[135][138][139]
Det er fergetrafikk med passasjerer og gods til Sverige og Estland. Helsingfors er den travleste passasjerhavnen i Europa.[141]
Noen elver og innsjøer er forbundet med kanaler og sluser, som muliggjør båttransport mellom innlandsbyer somKuopio,Joensuu ogVillmanstrand, og gjennomSaima kanal helt til Finskebukten.[140][142] Innsjøfarledene er omtrent like lange som Finlands kystfarleder.[143]
Helsingfors-Vanda lufthavn er en av Nordens største lufthavner med sine vel 20 millioner passasjerer årlig.Finnair er Finlands nasjonale flyselskap. Helsingfors har vært en viktig transittlufthavn for flyvninger mellom Europa og Øst-Asia.[144]
Jernbanen i Finland forbinder stort sett alle større byer. Halvparten av jernbanenettet er elektrifisert. Det er både gods- og passasjertrafikk over grensen til Russland, men bare godstrafikk over grensen til Sverige. Godset må omlastes iTorneå, fordi Finland harbredspor, i likhet med Russland og Baltikum.[145]
Stamveinettet i Finland er vel 4 800 km langt, og en femtedel holdermotorveistandard.[146] Det er sammenhengende motorveistandard påEuropavei 18 fra Helsingfors til Åbo i vest og til den russiske grensen i øst, påEuropavei 12/63 til Tammerfors i nordvest, og påEuropavei 75 tilLahtis i nordøst.Fartsgrensene settes ned om vinteren. Det er flere dødsulykker på finske veier enn i andre nordiske land.[147]
Nordsjö hamn iHelsingfors er en av landets største containerhavner.
Det nasjonale jernbaneselskapetVR har monopol på persontogtrafikk.
Folkedans under midtsommerfesten påFölisön i Helsingfors.
Finland er flere ganger rangert av FN som verdens lykkeligste land.[76][148] Den finske folkekarakteren beskrives ofte som innesluttet og ordknapp. Finner forbindes også med en utholdende seighet;sisu.[148][149][150]
Finland er verdenskjent for sinbadstuekultur. Det internasjonale ordet for badstue,sauna, er finsk. De fleste finner har en badstue hjemme, også i byleiligheter.[151][152][153]
Finland harallemannsrett[154] og et utstrakt friluftsliv som har mye til felles med det norske.[150] Fritidsboliger ble allemannseie i etterkrigstiden.[148][155]
De kristne høytidene, først og fremst jul og påske, er offentlige fridager.Julenissen påstås å bo i fjellet Korvatunturi i Lappland.[156] Andre viktige markeringer ermidtsommeraften,valborgsnatten og uavhengighetsdagen 6. desember. Den finske midtsommerfeiringen skiller seg noe fra den svenske, blant annet med bålbrenning og badstue.[157]
Finskefolkedrakter er mest brukt vedfolkedans, men kan også brukes som festplagg. Folkedraktene deles inn i vestfinske drakter, der også de finlandssvenske draktene inngår, og karelske drakter, som er enklere i uttrykket.[158]
Trälar under penningen (1893) skildrersvedjebruk iKarelen. Det er et avEero Järnefelts mest kjente folkelivsmalerier. Maleriet tilhørerAteneum, Finlands nasjonalgalleri.
Gallen-Kallela var den første finske monumentalmaleren.Hugo Simberg fortsatte denne tradisjonen som både maler og billedhugger.[161] Simbergs maleriSåret engel (1903) har blitt kåret til Finlands nasjonalmaleri.[164]
Folkemusikken i Finland står i to distinkte tradisjoner: folkeviser og spillemannsslåtter, som også kjennes fra resten av Norden, og den eldre, kalevaiskerunesangen.[165][166]
Kunstmusikken fantes lenge bare i kirken og enkelte borgerhjem. Mange kristne middelaldersanger, mest på latin, ble samlet ved katedralskolen i Åbo og utgitt iPiæ Cantiones i 1582.[167][168][169]
Tidlig på 1900-tallet fikk arbeiderteateret gjennomslag. På landsbygda har også amatørteater, revyteater og gammeldans[166] stått sterkt i ungdomsforeningene.[171]
Väinö Linnas krigsdramaUkjent soldat har blitt filmatisert tre ganger (1955, 1985 og 2017), og de regnes alle som storverk innen finsk filmkunst.Her under polarstjernen (1968), regissert avEdvin Laine og basert på en roman av Linna, ble også en stor kassasuksess.[174][175][176]
Noen finske spillefilmer som har slått igjennom i utlandet i nyere tid, erMannen uten minne (2002) avAki Kaurismäki ogFekteren (2015) avKlaus Härö. Det har også noen moderne TV-dramaer, som krimserienSorjonen (2016–2019) i nordisk noir-stil.[180]
Finlandsallmennkringkaster erYle, som samarbeider med de andre nordiske allmennkringkasterne, ogYle TV1 ogYle Radio Suomi er landets mest populære TV- og radiokanaler. Den største kommersielle TV-kanalen erMTV3.[181]
Finnene har, sammenlignet med andre land, svært høy tillit til de redaktørstyrte mediene.[181] Nesten alle leser aviser på enten nett eller papir.[182]Helsingin Sanomat er Finlands største abonnementsavis, både på nett og papir, mens tabloidaviseneIlta-Sanomat ogIltalehti er Finlands mest leste på nett.Hufvudstadsbladet er Finlands største svenskspråklige avis.[181]
Tidlig på 1800-tallet fikk den tyske arkitektenCarl Ludvig Engel ansvaret for å utforme en byplan for Helsingfors som Finlands nye hovedstad. Han tegnet mange monumentalbygg inyklassisistisk stil, som også ble etterlignet i mange andre byer.[183][184]
Sent på 1800-tallet vokste det frem en egen finsk nasjonalromantisk arkitektur, som ikke bare var inspirert av billedkunsten, men også den samtidigejugendstilen. I 1920-årene ble stilen mer preget avnordisk nyklassisisme.Lars Sonck ogEliel Saarinen er blant de mest fremtredende arkitektene fra denne perioden.[183][184]
Finland har fremfor alt blitt kjent for 1900-talletsfunksjonalisme.Alvar Aalto regnes som den mest banebrytende funksjonalisten. Aaltos formspråk lever videre i moderne finsk arkitektur, som også har tatt opp i seg mangeminimalistiske trekk.Reima Pietilä gikk i en merekspresjonistisk retning, inspirert av former i finsk natur.[183][184]
Aalto vant anerkjennelse for sitt funksjonalistiske møbeldesign i 1930-årene. Finsk industridesign slo for alvor igjennom internasjonalt med «skandinavisk design» i 1950-årene. Noen kjente foretak erMarimekko (tekstiler),Iittala (glass og porselen) ogFiskars (jernvarer).[185][186]
Karelsk gryte bestående av: kjøtt av storfe, lam og svin, laurbærblad, allehånde, dill, løk og poteter.
Foto: Ralf Roletschek
Det finske kjøkkenet er basert på mye kjøtt, fisk og grønnsaker. Utenom ferskvannsfisk, somlake, harøstersjøsild (strömming) vært den viktigste matfisken. Det har i tillegg vært vanlig å jakte på stor- og småvilt og plukke sopp og bær som matauk.[187][188][189][190]
Samene har sine egne mattradisjoner, der de har spist fisk hele året, mens rein- og viltkjøtt, bær og andre nyttevekster har vært mer sesongbetont.[188][191]
Hverdagskostholdet i Finland domineres av kornprodukter og animalske produkter.[187][190][192] Melkekonsumet er det største i verden per innbygger.[76][190]
Vodka har en større plass i finsk drikkekultur enn i resten av Norden.[193] Det tradisjonelle rugølet,sahti, finnes både som salgsvare og hjemmebrygg.[187][194]
Finner drikker mest kaffe per innbygger av alle verdens nasjoner.[76]
Åpningskamp mellomTappara ogIlves på Nokia Arena i Tammerfors i 2021.
Finland er fremfor noe en vinteridrettsnasjon. Ishockey er Finlands klart største publikumsidrett. Finland regnes blant «de seks store» som har dominert ishockeysporten. Noen kjenteNHL-spillere erJari Kurri,Esa Tikkanen,Teemu Selänne ogSaku Koivu.[150][195]
Oppføringer påUNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^abcSjöstrand, Per Olof (2012). «Frögerståget».Historisk Tidskrift för Finland (på svensk). 97 (2): 204–225.ISSN0046-7596.
^Kirkinen, Heikki (1982). «Finland in Russian sources up to the year 1323».Scandinavian Journal of History (på engelsk). 7 (1–4): 255–275.ISSN0346-8755.doi:10.1080/03468758208579009.
^Farbregd, Turid og Seppinen, Hannele (red.) (2000).Finsk-norsk ordbok: Suomi-norja sanakirja. Oslo: Unipub forlag. s. 271.ISBN82-7477-026-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abCarpelan, Christian.«finnar».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2021.
^Whitaker, Ian (1980). «Tacitus' Fenni and Ptolemy's Phinnoi».The Classical Journal (på engelsk). 75 (3): 215–224.ISSN0009-8353.
^abcdefJaatinen, Stig og Persson, Per-Edvin.«Sjöar och vattendrag».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juni 2023.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abBergman, Göran.«Skärgården».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juni 2023.
^abcdeEdelman, Nils.«Berggrund och ytformer».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. oktober 2020.
^abcde«Klimat».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 13. april 2020.
^«Climate elements» (på engelsk). Meteorologiska institutet. Besøkt 19. april 2020.
^abHæggström, Carl-Adam.«Växternas utbredning».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2020.
^Westermarck, Nils og Hagman, Max.«Skogsbruk».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 14. april 2020.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abcdefghBergman, Göran og Ulfvens, Johan.«Djurvärld».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 16. april 2020.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abcStaneva, Anna og Burfield, Ian (2017). «Finland».European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities (på engelsk). Cambridge: BirdLife International. s. 56–59.ISBN978-1-912086-00-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Väisänen, Risto A., Hario, Martti og Saurola, Pertti (2011). «Population estimates of Finnish birds». I Valkama, Jari, Vepsäläinen, Ville og Lehikoinen, Aleksi.The Third Finnish Breeding Bird Atlas (på engelsk). Helsingfors: Naturhistoriska centralmuseet og Miljöministeriet.ISBN978-952-10-7145-4.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^«Fish species» (på engelsk). Fishing in Finland. Besøkt 22. april 2020.
^Rassi, Pertti m.fl. (red.) (2010).2010: Suomen lajien uhanalaisuus – Punainen kirja: The 2010 Red List of Finnish Species (på finsk og engelsk). Helsingfors: Miljöministeriet og Finlands miljöcentral. s. 311–319.ISBN978-952-11-3806-5.
^Schulz, Hans-Peter m.fl. (2002). «Excavations at Susiluola Cave». I Talvio, Tuuka.Suomen Museo: Finskt museum (på engelsk). 109. Helsingfors: Finska fornminnesföreningen. s. 5–45.ISSN1235-0087.
^Edgren, Torsten (2008). «The Viking Age in Finland». I Brink, Stefan og Price, Neil.The Viking World (på engelsk). London og New York: Routledge. s. 470–484.ISBN978-0-203-41277-0.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^abcGallén, Jarl og Huldén, Lena.«Finlands historia: Medeltiden».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 20. desember 2020.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Engman, Max (2009). «Ett långt farväl: Finland mellan Sverige och Ryssland efter 1809».Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Årsbok 2009 (på svensk). Stockholm. s. 157–176.ISBN978-91-7402-392-3.
^Jansson, Torkel (2009).Rikssprängningen som kom av sig. Finsk-svenska gemenskaper efter 1809 (på svensk). Stockholm: Bokförlaget Atlantis.ISBN978-91-7353-328-7.
^Edwards, Robert (2007).Hvit død: Sovjets krig mot Finland 1939–40. Oversatt av Roger Ødegaard og Morten Sand Andersen. Oslo: Vega forlag. s. 13–14 og 26–31.ISBN978-82-8211-115-7.
^Engman, Max (1989). «De förflyttade karelerna – evakuering och integrering». I Johansson, Rune og Persson, Hans-Åke.Nordisk flyktingpolitik i världskrigens epok. CESIC Studies in International Conflict (på svensk). 1. Lund: Lund University Press. s. 81–115.ISBN978-91-7966-071-0.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^abcWigell, Mikael (2017). «Rysslands geostrategi och dess konsekvenser i Norden». I Almqvist, Kurt.Sverige och Finland (på svensk). Utgitt av Axel och Margaret Ax:son Johnsons stiftelse för allmännyttiga ändamål. Stockholm: Axess. s. 41–49.ISBN978-91-89672-94-9.
^Kettunen, Pauli (2001). «The Nordic Welfare State in Finland».Scandinavian Journal of History (på engelsk). 26 (3): 225–247.doi:10.1080/034687501750303864.
^abKiander, Jaakko (2005). «The Evolution of the Finnish Model in the 1990s: From Depression to High-Tech Boom». I Becker, Uwe og Schwartz, Herman.Employment ‘Miracles’: A Critical Comparison of the Dutch, Scandinavian, Swiss, Australian and Irish Cases versus Germany and the US. Changing Welfare States (på engelsk). 5. Amsterdam University Press. s. 87–110.ISBN978-90-485-0383-4.doi:10.5117/9789053567555.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^abTiilikainen, Teija (2021). «Finland and the European Union». I Laursen, Finn.The Oxford Encyclopedia of European Union Politics (på engelsk). Oxford: Oxford University Press.ISBN978-0-19-085642-7.
^«Finska» (på svensk). Institutet för de inhemska språken. Arkivert fraoriginalen 29. oktober 2020. Besøkt 11. februar 2021.
^Koivusalo, Esko og Piehl, Aino (1997). «Finska språket». I Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle.Nordens språk (på svensk). Utgitt av Nordisk språksekretariat. Oslo: Novus. s. 110–129.ISBN82-7099-274-7.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abReuter, Mikael (1997). «Svenskan i Finland». I Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle.Nordens språk (på svensk). Utgitt av Nordisk språksekretariat. Oslo: Novus. s. 95–109.ISBN82-7099-274-7.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^abHedberg, Charlotta (2004).The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000 (doktorgradsavhandling i kulturgeografi). Geografiska regionstudier (på svensk). 61. Uppsala: Uppsala universitet. s. 19–24.ISBN91-506-1788-5.
^Fougstedt, Gunnar og Westerholm, John.«finlandssvenskar».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Hedberg, Charlotta (2004).The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000 (doktorgradsavhandling i kulturgeografi). Geografiska regionstudier (på svensk). 61. Uppsala: Uppsala universitet. s. 63.ISBN91-506-1788-5.
^ab«Språk i Finland» (på svensk). Institutet för de inhemska språken. Besøkt 11. februar 2021.
^Palmgren, Sten.«språklagstifning».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021.
^Rinne, Johannes Wilho (Johannes av Helsingfors) (1988). «The Finnish Orthodox Church». I Ramet, Sabrina P.Eastern Christianity and Politics in the Twentieth Century (på engelsk). Durham: Duke University Press. s. 267–285.ISBN978-0-8223-0827-0.
^Kurs, Ott og Taagepera, Rein (1999). «Karelia: Orthodox Finland». I Taagepera, Rein.The Finno-Ugric Republics and the Russian State (på engelsk). London: C. Hurst & Co. s. 100–109.ISBN1-85065-293-7.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abcdeAllardt, Erik.«minoriteter».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. juli 2022.
^Holm, Nils G.«väckelserörelser».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 16. februar 2021.
^Sundqvist, Alfons og Holm, Nils G.«frikyrkliga rörelser».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 16. februar 2021.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Kawecki, Daniel (2022). «End of consensus? Ideology, partisan identity, and affective polarization in Finland 2003–2019».Scandinavian Political Studies. 45 (4): 478–503.doi:10.1111/1467-9477.12238.
^abcMeri, Matti (2015). «Finland». I Hörner, Wolfgang m.fl.The Education Systems of Europe. Global Education Systems (på engelsk) (2 utg.). Springer. s. 255–268.doi:10.1007/978-3-319-07473-3_16.
^Eloranta, Jari og Ojala, Jari (2022). «Modern Finnish Economic History».Oxford Research Encyclopedia of Economics and Finance (på engelsk). Oxford University Press.doi:10.1093/acrefore/9780190625979.013.678.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Kullander, Mats og Lönnroos, Lisa Tönnes (2016).Styrning av arbetsmarknaden i Norden: Komparativ studie av arbetsmarknadspolitikens styrning i Norden. TemaNord (på svensk). 2016:556. København: Nordisk ministerråd. s. 23ff.ISBN978-92-893-4763-1.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^«gruvindustri».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 2. september 2023.
^Nielsen, Peter Bøegh m.fl. (2016).Services and Goods Exports from the Nordics: Strongholds and profiles of exporting enterprises. TemaNord (på engelsk). 2016:555. København: Nordisk ministerråd. s. 42–47.ISBN978-92-893-4760-0.
^«Resmål i Finland» (på svensk). Visit Finland. Besøkt 2. september 2023. «I Finland finns fyra regioner som alla har sina egna, unika egenskaper: Helsingforsregionen, Kusten och skärgården, Insjöfinland och Lappland.»
^abc«Energi» (på svensk). Statistikcentralen. Besøkt 29. oktober 2023.
^abcdHalvorsen, Bjørn Egil og Tveter, Øyvind (29. juni 2023).«Finlands oppskrift på lykke».Aftenposten. Besøkt 8. oktober 2023.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Bergman, Anne og Ekrem, Carola (2020).Stora finlandssvenska festboken (på svensk). Helsingfors og Stockholm: Svenska litteratursällskapet i Finland og Appell förlag. s. 63–64.ISBN978-951-583-461-4.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Bergman, Anne og Ekrem, Carola (2020).Stora finlandssvenska festboken (på svensk). Helsingfors og Stockholm: Svenska litteratursällskapet i Finland og Appell förlag. s. 210–231.ISBN978-951-583-461-4.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Schulmann, Maria.«folkdräkter».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 8. oktober 2023.
^abcdeSimonsuuri, Kirsti (2017). «Finland, Poetry of». I Greene, Roland.The Princeton Encyclopedia of Poetry and Poetics (på engelsk) (4 utg.). Princeton: Princeton University Press.ISBN978-0-691-15491-6.
^abcdWarburton, Thomas.«litteratur».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 7. oktober 2023.
^abcdKruskopf, Erik og von Bonsdorff, Bengt.«måleri».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 5. november 2023.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Nummelin, Rolf (red.) (1998).Konsten i Finland: från medeltid till nutid (på svensk) (revidert utg.). Esbo: Schildts förlag.ISBN978-951-50-0989-0.
^Valkonen, Markku (1992).The Golden Age: Finnish Art 1850–1907 (på engelsk). Oversatt av Michael Wynne-Ellis (2 utg.). Helsingfors: Werner Söderström.ISBN978-951-0-17570-5.
^Häggman, Ann-Mari.«folkmusik».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 14. oktober 2023.
^abBiskop, Gunnel.«dans».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 15. oktober 2023.
^abcLayton, Robert (2011). «Finland». I Latham, Alison.The Oxford Companion to Music (på engelsk) (digital utg.). Oxford: Oxford University Press.ISBN978-0-19-957903-7.
^abcDahlström, Fabian.«musikhistoria».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 15. oktober 2023.
^Hansson, Karl-Johan.«kyrkomusik».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 15. oktober 2023.
^«amatörteater».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 15. oktober 2023.
^Söderling, Trygve, Lindberg, Johan og Klinkmann, Sven-Erik.«populärmusik».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 15. oktober 2023.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Karjalainen, Toni-Matti og Sipilä, Eero (2016). «Tunes from the Land of the Thousand Lakes: Early Years of Internationalization in Finnish Heavy Metal». I Brown, Andy R.Global Metal Music and Culture: Current Directions in Metal Studies (på engelsk). New York og London: Routledge. s. 209–226.ISBN978-1-138-82238-2.doi:10.4324/9781315742816-16.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abMickwitz, Joachim.«filmkonst».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 5. september 2023.
^Kuhn, Annette og Westwell, Guy (2020). «Film in Finland».A Dictionary of Film Studies (på engelsk) (2 utg.). Oxford: Oxford University Press.ISBN978-0-19-883209-6.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Saunders, Robert A. (2020). «Walking in (a) Bordertown: Sorjonen, Liminality, and the Spatial Imaginary of Lappeenranta».TV/Series (på engelsk). 18.ISSN2266-0909.doi:10.4000/tvseries.4877.
^abcReunanen, Esa (14. juni 2023).«Finland».2023 Digital News Report (på engelsk). Reuters Institute for the Study of Journalism. Besøkt 8. oktober 2023.
^abcPallasmaa, Juhani (2011). «Finland, modern». I Goode, Patrick.The Oxford Companion to Architecture (på engelsk). Oxford: Oxford University Press.ISBN978-0-19-860568-3.
^abcMiller, William C. (2004). «Finland». I Sennott, R. Stephen.Encyclopedia of 20th-Century Architecture (på engelsk). 1. New York og London: Fitzroy Dearborn. s. 867–876.ISBN1-57958-433-0.
^von Bonsdorff, Bengt.«konstindustri».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 2. september 2023.
^Myllyntaus, Timo (2010). «Design in Building an Industrial Identity: The Breakthrough of Finnish Design in the 1950s and 1960s».Icon (på engelsk). 16: 201–225.ISSN1361-8113.
^abcLönnqvist, Bo.«matkultur».Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 10. oktober 2023.
^abDavidson, Alan (2014). «Finland».The Oxford Companion to Food (på engelsk) (3 utg.). Oxford: Oxford University Press.ISBN978-0-19-967733-7.
^abcMäkelä, Johanna og Rautavirta, Kaija (2018). «Food, Nutrition, and Health in Finland». I Andersen, Veslemøy, Bar, Eirin og Wirtanen, Gun.Nutritional and Health Aspects of Food in Nordic Countries (på engelsk). London: Academic Press. s. 127–143.ISBN978-0-12-809416-7.doi:10.1016/b978-0-12-809416-7.00005-6.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Nilsson, Maria (2018). «Food, Nutrition, and Health in Sápmi». I Andersen, Veslemøy, Bar, Eirin og Wirtanen, Gun.Nutritional and Health Aspects of Food in Nordic Countries (på engelsk). London: Academic Press. s. 179–195.ISBN978-0-12-809416-7.doi:10.1016/B978-0-12-809416-7.00007-X.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^Holm, Lotte m.fl. (2019). «The Food We Eat». I Gronow, Jukka og Holm, Lotte.Everyday Eating in Denmark, Finland, Norway and Sweden: A Comparative Study of Meal Patterns 1997–2012 (på engelsk). London: Bloomsbury Academic.ISBN978-1-3500-8048-5.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^Mäkelä, Pia, Tigerstedt, Christoffer og Mustonen, Heli (2012). «The Finnish drinking culture: Change and continuity in the past 40 years».Drug and Alcohol Review (på engelsk). 31 (7): 831–840.ISSN1465-3362.doi:10.1111/j.1465-3362.2012.00479.x.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Björkman, Ingmar.«Thunberg, Clas».Uppslagsverket Finland (på svensk). Besøkt 18. november 2023.
^Jørgensen, Per (1998). «From Balck to Nurmi: The Olympic Movement and the Nordic Nations». I Meinander, Henrik og Mangan, J.A.The Nordic World: Sport in Society (på engelsk). London: Routlegde. s. 82–83 og 92–93.ISBN978-1-315-03689-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^abPääkkönen, Leo og Marjomaa, Ulpu (22. juni 2022).«Olympiska sommarspelen i Helsingfors 1952» (på svensk). Historia Helsinki. Besøkt 5. november 2023.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
