Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Finans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
Regnskap ·Bokføring ·Konto ·Debet ·Kredit ·Saldobalanse ·Dobbelt bokholderi ·Kostnader ·Inntekter ·Egenkapital ·Gjeld
Regnskap i Norge
Regnskapsloven ·Bokføringsloven ·Skatt i Norge ·Norsk RegnskapsStiftelse ·Norsk RegnskapsStandard ·Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norskårsregnskap
Årsrapport:Årsberetning ·Årsregnskap :Balanse ·Resultat ·Kontantstrømoppstilling ·

Noteopplysninger


Norskkontoplan
Balansekontoer:Eiendeler ·
Egenkapital og gjeld

Resultatkontoer:Salgs- og driftsinntekter ·Varekostnad ·Lønnskostnader ·Andre driftskostnader ·Finansinntekter ·Finanskostnader


Beslektede temaer
Revisjon ·Regnskapsspråk ·IFRS ·Bedriftsøkonomi ·Selskap ·Skatt ·Kreditt ·Finans  ·Regnskapsprogram
Denne boksen:

Finans er et fagområde innenøkonomi, som tar for seg måten bedrifter, institusjoner og privatpersoner tilegner seg, forvalter og brukerpenger over tid. Et viktig aspekt errisikoen disse aktivitetene og prosjektene medfører. Finans brukes av individer (privat finans), av staten (offentlig finans), av bedrifter (bedriftsfinans), så vel som et bredt spekter avorganisasjoner som skoler og hjelpeorganisasjoner. Generelt sett blir de økonomiske målene til disse nådd gjennom bruk avfinansielle instrumenter i henhold til den enkeltes situasjon. Fagområdetfinans kan derfor sies å innbefatte følgende felt:

  • Studiet av penger og andre likvider.
  • Forvaltning oginvestering av disse.
  • Vurdering og håndtering av risikoen rundt finansielle aktiviteter.(Risikoledelse)
  • Verbet,å finansiere, er å tilegne eller å hente inn penger til et gitt prosjekt.

Finansielle aktiviteter innebærer bruken av et sett medfinansielle instrumenter, som bedrifter og privatpersoner benytter seg av for å håndtere sine finansielle interesser. Dette er hovedsakelig matematiske teknikker og formler som er utviklet for å belyse den risikoen og kostnader nye investeringer og prosjekter har, og dermed hjelpe til i beslutningsprosessen.

Innlån og utlån

[rediger |rediger kilde]

En bedrift eller privatperson som over tid har størreinntekter ennutgifter, kan låne ut eller investereoverskuddet. På den andre siden, hvis en privatperson eller bedrift går medunderskudd, kan de låne penger eller frigjøre penger gjennom salg avverdipapirer og liknende. På denne måten kan de enten kutte utgiftene og/eller øke inntektene. En utlåner kan finne en lånetaker gjennom et finansielt mellomledd (meglerhus), eller kjøpeobligasjoner i et obligasjonsmarked. Utlåneren mottarrenter, lånetakeren betaler en høyere rente enn det utlåneren mottar, mellomleddet beholder differansen.

Enbank fungerer også som et mellomledd i låneprosessen. Banker har kunder som vil låne og låne ut penger(innskudd). Bankene fungerer derfor som en koordinator i kontantstrømmen i markedet siden de lar utlånere og lånetakere møtes.

Privat finans

[rediger |rediger kilde]

Privat finans dreier seg om blant annet følgende spørsmål:

  • Hvor mye penger kommer ett individ, eller en familie til å trenge på et tidspunkt i fremtiden?
  • Hvor skal disse pengene komme fra (sparte penger, låne)?
  • Hvordan kan personer beskytte seg selv for uforutsette hendelser i livet, og mot risiko i finans markedet?
  • Hvordan kan familiær rikdom best overføres gjennom generasjoner?
  • Hvordan påvirker skatter og avgifter privat økonomi?

«Bondefangeri i finans er lukrativt. Neste gang du møter en påstand om ekstraordinær avkastning i alternative investeringer, be om ekstraordinære bevis.[1]»

Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler, iDagens Næringsliv

Beslutninger i privat finans kan innebære å betale forutdannelse, investere ieiendom, kjøpeforsikringer, investere og spare til pensjonisttilværelsen.

Bedriftsfinans

[rediger |rediger kilde]

I alle bedrifter har finansledelsen, ellercorporate finance som funksjonen kalles på engelsk, ansvaret for å finansiere virksomhetens drift. Dette innebærer som regel å vurdere risiko og profittmarginer. Langsiktig likviditet er som regel hentet inn fraaksjekapitalen gjennomemisjoner. Mange bedrifter velger også å sikre sin likviditet gjennom langsiktige lån, utlån, investeringer i rentebærende verdipapirer. Til sammen utgjør disse aktivitetene bedriftens kapitalstruktur. Kortsiktig finansiering og driftskapital er som regel finansiert gjennom leverandørgjeld og kassakreditt i banken.

En viktig oppgave til finansfunksjonen i en bedrift, er å ta avgjørelser ominvesteringer. En investering er det å tilegne seg en eiendel i det håp at den vil øke i verdi. I investeringsledelse, skal man velge enportefølje hvor en må bestemmehva,hvor mye ognår man skal investere. For å gjøre så må man:

  • Identifisere relevante mål og hindringer: Privat/bedrift – forventet avkastning – tidsbruk – risiko – skatt/avgifter.
  • Identifisere passende strategi: Aktiv vs. passiv –hedging-strategi.
  • Måling av porteføljeprestasjon.

Et eksempel på bedriftsfinansiering er salg av enaksje fra en bedrift til en institusjon, for eksempel en investeringsbank, som igjen legger aksjen ut til salg på det åpne markedet. En aksje gir innehaveren (eieren) en eierandel i det aktuelleaksjeselskapet. Hvis man kjøper én aksje i XYZ AS, og det firmaet består av 100 aksjer, eier man da 1 % av XYZ AS. Man eier 1 % av forskjellen mellomeiendeler oggjeld, slik det fremgår avbalanseoppstillingen i regnskapet. XYZ AS mottar til gjengjeld kontanter for aksjen, som brukes til å utvikle/styrke, det vil si finansiere bedriften.

Offentlig finans

[rediger |rediger kilde]

Enhver stat, fylke, by og kommune har en finans-funksjon, som kalles offentlig finans. Dette dreier seg om:

  • Identifisering av nødvendige utgifter innen den offentlige sektor.
  • Vedlikeholde og stimulere kildene til det offentliges inntekter.
  • Den offentlige budsjettprosessen.
  • Gjeldsforsikring for offentlige prosjekter. (Obligasjoner)

Finansiell økonomi

[rediger |rediger kilde]

Finansiell økonomi er den delen av økonomifaget som studerer slektskapet mellom finansielle variabler som pris, renter og aksjer. Finansiell økonomi konsentrerer seg om hvordan økonomiske variabler påvirker de finansielle, i motsetning til ren finans.

Det omhandler:

  • Prissetting – Fastsetting av prisen til en bestemt vare/verdipapir/eiendel.
    • Hva er risikoen forbundet med denne?
    • Hva slagkontantstrøm vil den skape?
    • Hvordan liggermarkedsprisen i forhold til liknende varer?
    • Eravkastningen avhengig av en annen investering eller hendelse? (Derivater)

Matematisk finans

[rediger |rediger kilde]

Matematisk finans er delen avanvendt matematikk som fokuserer på bruk av matematikk innen finans. Eksempler på anvendelser er prissetting avderivater somopsjoner eller modellering av ulike finansielle instrumenter med statistiske metoder.

En matematiker som arbeider innen finans vil ta utgangspunkt i enstokastisk modell for et finansielt instrument og benyttestokastisk analyse for å finne enarbitrasje-fri beskrivelse av instrumentet. Denne vil han så løse enten analytisk om en slik løsning finnes ellernumerisk dersom ingen analytisk løsning fins. Vanlige numeriske teknikker i matematisk finans erMonte-Carlo-simuleringer eller løsning avpartielle differensialligninger medendelig differanse metoder.

Innenmatematisk finans regnes ofteFisher Black ogMyron Scholes' artikkel som et høydepunkt. Sammen medRobert C. Merton arbeidet de med å prissette eneuropeisk opsjon på begynnelsen av1970-årene. Dette resulterte i det som Merton døpteBlack-Scholes-modellen etter innsatsen som Merton og Scholes hadde gjort for å drive feltet framover. Black og Scholes publiserte sine resultater i1973. Merton og Scholes mottokSveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i1997. Black var da avgått, men ble like fullt nevnt ved utdelingsseremonien.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Trym Riksen (1. august 2021).«Innlegg: Umulig å masseprodusere meravkastning». Dagens Næringsliv. Besøkt 1. august 2021. «Talent og ekstraordinær kompetanse kan ikke kopieres uten videre og puttes inn i et investeringsprogram som masseproduserer meravkastning. Bondefangeri i finans er lukrativt. Neste gang du møter en påstand om ekstraordinær avkastning i alternative investeringer, be om ekstraordinære bevis.» 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]


Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Finans&oldid=22105353»
Kategori:
Skjult kategori:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp