_-_cropped.png)
Fimbulvinter (avnorrønt:fimbulvetr = «stor vinter»)[1] er ifølgenorrøn mytologi den harde vinteren forut forragnarok som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Myten er også omtalt iKalevala. Ifølgeden yngre Edda overlever bare menneskeparetLiv og Livtrase, skjult i Hoddmimes lund.
Det er sannsynlig atmyten om Fimbulvinteren har opphav i en virkelighistorisk hendelse. En tidlig teori knyttet myten til en antatt klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden, men denne er siden forlatt. I stedet knyttes Fimbulvinteren i dag tilKlimasjokket i 535–536, der så mye som halvparten avNordens befolkning kan ha bukket under.[2]
Den svenske geografen og moseforskerenRutger Sernander lanserte i 1910 en teori om at Fimbulvinteren skyldtes en klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden. Overgangen fra den nordiskebronsealderen tiljernalderen omkring650 f.Kr. falt sammen med en klimaendring fra relativt varmt til et kjøligere værlag enn nåtidens.[3] Blant andre har den svenskehistorikeren Folke Ström fremført denneteorien,[4] basert på det tidlige 1900-tallets oppfatning avførromersk jernalder som en periode med fåarkeologiske funn. Synet på førromersk jernalder endret seg imidlertid på 1950-tallet, sidenpollenanalysene fra den gang ikke fremviste noen tilbakegang forplanter knyttet tillandbruk og husdyrhold. Tvert om viste førromersk jernalder seg som en periode da landskapet i tiltagende grad ble utbygd. Klimaendringen den gang må ha kommet så gradvis at folk rakk å tilpasse seg, og Ströms teori ble forlatt.[5]
Den svenske arkeologen Bo Gräslund publiserte i 2007 artikkelen «Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen år 536–537 e. Kr.», der han kobler mytene om Fimbulvinteren ogRagnarok medKlimasjokket i 535–536.[6] Denne teorien har i dag bred anerkjennelse.[2][7]
Arkeologen Bo Gräslund poengterer at den yngre Edda ikke er opptatt av tre snørike vintre på rad, men av at det ikke kom noen sommer i løpet av treårs-perioden. Med støtte fra religionshistorikeren Anders Hultgård hevder Gräslund at opplysningene iVöluspá omFenrisulven og hans avkom er knyttet til forestillingene om Fimbulvinteren. Der heter det at Fenrisulven som innledning til Ragnarok røver vekkmånen, og at en av ungene hans griper solen. Gräslund mener at det dreier seg om en overlevering fra en tid da solen ble formørket flere somre på rad, med svært kaldt sommervær som resultat. Himmelen skal ha fått rød farge («rundt om gude-gårder spruter hanblod»), ogfolketallet gikk kraftig ned (Liv og Livtrase). Gräslund lette etter en faktisk historisk bakgrunn for beskrivelsen, og fant den i den langvarigesolformørkelsen beskrevet avantikke forfattere i årene 536 og 537 e.Kr.BysantinerenProcopius skrev f.eks. i sitt verkVandalkrigen, at «det året (dvs. i 536)hendte det et særdeles merkeligunder. Hele det året lyste solen nemlig som månen, uten stråleglans, som i en nesten evigeklipse, med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.» Flere samtidskilder beskriver en solformørkelse som varte i over et år. Kinesiske kilder skildrer også uvanlige værfenomener i denne perioden.[8]
«Ganglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»
Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv detsnø or alleætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom.»»
I år 536 opplevde Norden en av de kaldeste somrene på 1500 år.[9] Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 °c iEuropa, noe som utløste en verdensomspennende katastrofe som blant annet skal ha tatt livet av en tredjedel av befolkningen iDet bysantinske rike og ført til denperuanskeMoche-kulturens undergang.[10]
Askeskyen drev fraMellomamerika overEuropa,Tyrkia,Mongolia,Kina og tilAfrika. Den kan spores igrønlandskeiskjerneprøver, ogårringer dokumenterer klimaendringer med uår, kulde oghungersnød. I deler av Kina døde opp til 70-80 % av befolkningen av sult. I Danmark finnerarkeologene en nedgang i antall landsbyer fra 500-tallet, og det er få gravfunn. Mye avgullet som blir oppdaget i dansk jord avdetektorfolk og arkeologer, stammer nettopp fra midten av 500-tallet.[11]
De senantikke forfatterne virker enige om at formørkelsen varte til utpå høsten 537. Selv om dennorrøne tradisjonen om fimbulvinteren handler om en periode på tre år, mener Gräslund at det kan skyldes at ettervirkningene av katastrofen var større og mer merkbare iNorden.
Selv den fruktbareJæren gjennomgikk noe som fremstår som en kollaps.[12] Klimaforsker Fredrik Charpentier Ljungqvist vedStockholms universitet kaller årene 536-660 «senantikkenslille istid».[13] Det kraftige, midlertidige klimaskiftet kan spores vedårringdatering. Hendelsene i 536-537 ble en stund utpekt som forklaring på det påfallende store antallet nedleggelser av gullskatter nettopp i denne perioden. I første halvdel av 500-tallet ofret de nordiske jernalderfolkene helt ekstraordinært store mengder ornamenterte gullsmykker –brakteater – som var forbundet med stor prestisje og rikdom. IdisputasenBrakteatstudier forklarer museumsinspektør, mag.art. Morten Axboe, offergavene som jernaldermenneskenes forsøk på å formildegudene etter et katastrofalt uår i 536 e.Kr, da solstrålene knapt rakk ned tilJorden.[14]
Utdypende artikkel:Klimasjokket i 535–536
Hva som utløste klimasjokket i 535–536 er ikke klart. Det har vært fremsatt ulike teorier knyttet til ett eller flerevulkanutbrudd, tilmeteorittnedslag og til enormeskogbranner. Det har vært gjort flere forsøk på å avklare dette, blant annet gjennom analyse av isprøver fra Grønland og fra Antarktis. I 2019 presenterte en studie funn som kunne tyde på at et utbrudd av Ilopango-vulkanen iEl Salvador hadde vært en sentral del av årsaken til klimasjokket,[15] men dette ble tilbakevist i en ny studie publisert i september 2020.[16] Det er ingen tvil om at vulkanutbrudd påvirker klimaet i betydelig grad, og at større utbrudd kan gi vesentlige endringer. Men da ingen av de største utbruddene i nyere tid har gitt klimasjokk av denne typen er det nå flere som mener at meteorittnedslag er en mer sannsynlig hovedårsak.[17][18]
.jpg)