Filosofi[a] er etintellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål. Filosofi er knyttet til spørsmål om eksistensen, kunnskap, verdier, fornuft og språk, og skiller seg fra andre måter å arbeide med slike problemer ved kritisk og systematisk tilnærming som bygger på rasjonelle argumenter.[2][3]
En filosof har sin bakgrunn i den greske vismann iantikkens Hellas. Filosofen er den som søker kunnskap vedlogisk spekulasjon og observasjon framfor å stole på overlevertemytiske ellermytologisk tradisjoner.Vestens filosofi oppsto iantikkens Hellas hvor det omfattet studiet av all kunnskap i samtiden, og ble således også begynnelsen påvitenskapen. Fra filosofien ble ulike disipliner etter hvert skilt ut:logikk,matematikk,psykologi,sosiologi og andre, som egne kunnskapsområder og arbeidsområder. Som en konsekvens av dette kan man i dag si at filosofien først og fremst studerer de problem og begrep som ikke behandles av de andre vitenskapene, selv om filosofien grenser opp til disse og tidvis ligger til grunn for dem.
SidenAristoteles har filosofien vært delt opp i praktisk og teoretisk filosofi. Målet for de praktiske vitenskapene er handling, mens målet for de teoretiske vitenskapene er viten eller kunnskapen i seg selv. Sidenrenessansen er også fagetfilosofihistorie kommet til. Den teoretiske filosofien inndeles ofte inn ierkjennelsesteori,metafysikk ogvitenskapsfilosofi. Den praktiske filosofien inndeles ofte inn ietikk,metaetikk,politisk filosofi ogestetikk.Logikken behandler de formelle forutsetningene (premisser) for at slutningen (konklusjonen) skal være korrekt, og spiller en sentral rolle i filosofisk diskusjon. Filosofi grenser mot andre fagområder som eksempelvislingvistikk,psykologi ogpedagogikk. I dagligtale kan «filosofi» benyttes i en løsere og bredere mening, som i sammensetningen «en filosofi» eller «flere filosofier» i meningen et sammenhengende tankesystem, enideologi eller en filosofisk skole/retning. Begrepetfilosof betegner generelt en person som beskjeftiger seg med filosofi. I moderne tid vil filosofer ofte ha universitetsstudier i filosofi, men begrepet kan også betegne personer med annen bakgrunn som arbeider med filosofiske temaer. Historisk har mange filosofer vært utdannet i andre fag som teologi eller jus, og begge disse fagene har berøringspunkter med filosofi.
Når spørsmålene er abstrakte, så menes det at man forsøker å se på bort fra de ulike aspektene ved det man behandler for å komme frem til en renere forestilling. Det kan for eksempel være en forestilling somsirkelen i sin alminnelighet eller et begrep som «vennskap». Ved abstraksjon forsøker vi å løse forestillingen eller begrepet fra sin konkrete omstendighet og gi det en allmenn behandling.
Abstraksjon er et spørsmål om grad, og et fullstendig abstrakt spørsmål er stilt i form av kategorier som ikke synes å være en del av en annenkategori (Ordet kategori anvendes av Aristoteles på de mest abstrakte begrepene).
Hvis spørsmålet om hvorfor epler faller til jorden (konkret omstendighet) stilles så er detvitenskapelig spørsmål, hvis derimot spørsmålet om hvorfor det finnes hendelser (abstrakt kategori) så er det et filosofisk spørsmål.
Det er mennesker som bedriver filosofi, og mennesker er rasjonelle skapninger. Menneskenes søken etter kunnskap er basert på forestillingen om at verden kan gis enrasjonell forklaring på eksistensielle spørsmål. Er våre erfaringer bare skyggebilder av atomer? Eller: Bygger våre erfaringer på bruddstykker som kan settes sammen vitenskapelig til å beskrive vår virkelige eksistens? Finnes det en grunnleggende og opprinnelig grunn og årsak?
Filosofiens søken etter sannhet er noe som skjelner filosofien fra mange beslektede områder innenfor menneskets tanker.Fiksjon,myter ogkunst vil kunne inneholde sannhet, men ikke i den forstand at deres sannhetsgehalt kan vurderes på bakgrunn av faktisk sannhet. Det betyr ikke igjen at de forkastes fordi de ikke kan sette fremargumenter. I filosofi er det derimot slik at sannhet strukturerer fagdisiplinen.Gyldighet defineres normalt innenfor sannhet, og et gyldig argument er ikke et argument derpremissene er sanne ogkonklusjonen er usann.
Selv de som bestrider at filosofiske spørsmål har svar bestrider ikke dette, og selve «oppdagelsen» av at de ikke kan gi svar på spørsmålene er bare gjort mulig ved søken etter et sant svar.
Den mest vanlige inndelingen inordisk filosofi er likevel den som stammer fraAristoteles ogKant. Siden Aristoteles har filosofien vært delt opp i teoretisk og praktisk filosofi. Vi kan med Kant si at de teoretiske vitenskapers mål inneholder reglene for forstanden (viten), mens de praktiske vitenskaper inneholder reglene for viljen (handling). Sidenrenessansen er også disiplinenfilosofihistorie kommet til, men regnes vanligvis til filosofiens grunnlagsspørsmål og innføring.
Etter disse første vokser filosofien frem,Pythagoras som opprinnelig var fraSamos, men som bosatte seg i Sør-Italia, iKroton. Det er vanlig å betegne hans filosofi somorfisk da den var preget av bådetallmystikk sommatematikk.
Heretter fulgteSokrates, som vendte filosofien bort fra naturen og mot mennesket. Sokrates' elev varidealistenPlaton og dennes elev varAristoteles, som forsvarteempirien mot idealismen. De tre regnes som oftest for vestens første store filosofer.
I stor grad varhellenismens filosofer videreførte av de klassiske filosofer, og det var retninger mer enn enkeltpersoner som står frem. Det gjelder først og fremstkynikere,epikureere ogstoisismen, men ogsånyplatonikerenPlotin i Sen-Antikken. Selv om alle 3 var store filosofere, hadde de også forskjellige syn på forskjellige ting. F.eks. var de ikke enige i metafysikken.
Middelalderens filosofi er først og fremst kristelig i sin utforming. Det er vanlig å dele den inn i to faser, tidlig og sen middelalder. En del betydningsfulle emner er:
Ved slutten avopplysningstiden smeltetImmanuel Kant disse to retningene sammen til ensyntese, ved å legge vekt på aktiv bearbeiding av sanseinntrykkene (Kants trancendentale metafysikk). Tiden etter ham ble i stor grad preget avidealismen med representanter somHegel ogSchopenhauer, og marxismen medKarl Marx.
^Teichmann, Jenny; Evans, Katherine C. (1999):Philosophy: A Beginner's Guide, Blackwell Publishing, s. 1: «Philosophy is a study of problems which are ultimate, abstract and very general. These problems are concerned with the nature of existence, knowledge, morality, reason and human purpose.»
^Grayling, A.C. (1998):Philosophy 1: A Guide through the Subject, Oxford University Press, s. 1: «The aim of philosophical inquiry is to gain insight into questions about knowledge, truth, reason, reality, meaning, mind, and value.»
