Filmsensur innebærer å kontrollerefilmer som skal vises offentlig. Filmkontrollen skjer før filmene distribueres. Filmene kan godkjennes som de er, forandres eller forbys. Det kan være uønskede scener som blir klipt bort eller som på en eller annen måte blir sladdet, men også lyder, særligbanning, kan fjernes eller skjules under annen lyd. Som regel får alle filmeraldersgrenser som skal begrense hvem som har lov å se filmene. Filmer kan også forbys delvis, det vil si at de bare blir tillatt vist i spesielle sammenhenger, for eksempel i filmklubber eller på kunstutstillinger.
De fleste land har filmsensur, enten det erstaten eller filmindustrien selv som styrer kontrollorganene. Kontrollen begrunnes vanligvis med at den skal beskyttebarn og unge fra skremmende inntrykk og moralsk forstyrrende påvirkning, for eksempel i form avvold ellerpornografi, men i de fleste land foregår også politisk filmsensur, enten det er ikommunistiskeKina,kapitalistiskeUSA ellerislamistiskeIran. Forventninger om myndighetenes filmsensur har i svært mange tilfeller ført til selvsensur, det vil si at filmprodusenter og regissører selv har unngått å ta opp eller skildre omstridte temaer eller å utfordre den offisielle politikken ellermoralen i samfunnet.
Filmsensuren behandler i regelen alle slags filmer. Moderne teknologi sominternettet ogmobiltelefoni har imidlertid gjort spredningen av filmer ikke bare internasjonal, men også uoversiktlig, og filmer i nye medier er vanskelig å kontrollere. De tradisjonelle sensurinstitusjonene begrenser seg derfor ikke til bare til å vurdere film, men forsøker å behandle alle kulturuttrykk og visningsmedier, både gamle og nye.
For filmer som skal vises offentlig i Norge må filmens distributør sette en aldersgrense.[1][2]
Før 2023 utførteMedietilsynet forhåndskontroll av kinofilmer.
Statlig filmsensur i Norge ble innført med lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder i 1913.[3] Loven trådte i kraft 1. januar 1914,[4] men Statens filmkontroll begynte sin virksomhet allerede 1. oktober 1913 slik at filmer kunne være sensurert når kravet om filmsensur trådte i kraft.[5]
Det har vært en flerefilmer som er blitt klippet eller forbudt i Norge. Filmene har enten blitt avvist helt, scener har blitt klippet bort eller de ble forbudt kun på kino. Blant de forbudte filmene kan nevnesIvan den grusomme (1927),Dr. Mabuses testament (1933),Salò eller Sodomas 120 dager (1975),Halloween 2 (1981),Friday the 13th Del III (1983),Return of the Living Dead (1985),Robocop 2 (1990) ogA Serbian Film[6] (2010).Coen-brødrenes filmMiller's Crossing fra 1990 ble først nektet vist på kino, men ble likevel satt opp etter store protester.[7]
Opprinnelig var det ingenaldersgrenser, enten ble filmen tillatt (for alle) eller så ble den forbudt (for alle). Statens filmkontroll skulle ikke godkjenne filmer som filmsensorene mente ville stride mot lov, krenke ærbarhet, virke forrående eller moralsk nedbrytende.[8] Såkalt delt sensur ble innført i 1921, da det ble vedtatt en egen voksensensur (16 år).[9]
2. april 1940 vedtokOdelstinget en midlertidig lov som ville innført politisk sensur, slik at Statens filmkontroll heller ikke skulle godkjenne filmer som kunne skade rikets interesser.[10][11] Odelstingets lovvedtak skulle behandles iLagtinget 8. april 1940, men det møtet ble avlyst da det i anledning avden utenrikspolitiske situasjon i stedet ble avholdt et møte i Stortinget (i plenum).[12]
I 1954 ble filmsensuren delt i tre:[13] barn (7 år),[14] ungdom (12 år) og voksne (16 år).
I 1969 ble det i tillegg innført aldersgrenser på 5 og 18 år.[15]
I 1987 ble det vedtatt en ny lov, lov om film og videogram,[16] som trådte i kraft 1. januar 1988.[17] Aldersgrensene etter den nye loven var 5 år, 10 år, 15 år og 18 år. For aldersgrensene på 5 og 10 år ble det innført en ledsagerregel, slik at barn under 5 kunne se filmer med 5-årsgrense og barn mellom 5 og 10 år kunne se filmer med 10-årsgrense hvis de var i lag med foreldre.
I 1994 ble aldersgrensene endret til alle, 7 år, 11 år, 15 år og 18 år.[18] Kun 18-årsgrensen var absolutt. For aldersgrensene på 7, 11 og 15 gjaldt det en ledsagerregel.
Statens filmkontroll og Videogramregisteret ble slått sammen til Statens filmtilsyn i 1993. Frem til 2023 ble filmsensuren utført avMedietilsynet, som ble dannet i 2005.
Grunnloven § 100 om ytringsfrihet ble endret 30. september 2004. Som en følge av grunnlovsendringen la Filmtilsynet om praksis slik at det ikke lenger var obligatorisk med forhåndskontroll av film i Norge hvis filmen ikke skulle vises for barn under 18 år.[19]
Som følge av en lovendring i 2006 kunne ikke Medietilsynet sette 18-årsgrense.[20]
1. juli 2015 trådte lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram («bildeprogramloven») i kraft. Frem til 2023 bestemte loven at Medietilsynet skulle vurdere kinofilmer og sette aldersgrense basert på skadelighetskriterier.
1. januar 2023 ble den statlige forhåndskontrollen av kinofilm opphevet. I stedet fastsettes aldersgrensene av filmens distributør.[21]
De gjeldende aldersgrensene, som nå fastsettes av filmens distributør, er:[22]
Tillatt for alle
Tillatt for alle barn sammen med voksne
Barn ned til 6 år sammen med voksne
Barn ned til 9 år sammen med voksne
Unge ned til 12 år sammen med voksne
Absolutt aldersgrense. Ingen personer under 18 år har adgangMed voksen menes i denne oversiktenforeldre eller annen myndig person i foreldres sted.