«Andrew Carnegies filantropi», karikatur i magasinetPuck av Louis Dalrymple, 1903
Filantropi[a] innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. Personer som bedriver filantropi kalles filantrop. En filantrop er altså både en som gir av sine finansielle midler og en som gir av sin tid og kompetanse, gjerne tilveldedige saker eller organisasjoner. Det blir ansett for å være en effektiv måte å bidra til forandring og utvikling i samfunnet uten å gå omveien ommyndighetenes byråkratiske apparat. Filantropi er en viktig inntektskilde forkunstneriske,religiøse og humanitære saker.
Filantropi er ikke alltid sett på som et universalt gode. Filosofer somFriedrich Nietzsche har protestert mot filantropi påfilosofisk grunnlag, hvor de sammenligner det med at de svake lever av de sterke.
Styresmaktene er oftest støttende overfor filantropiske tiltak. I mange land blir de som gir penger til veldedige formål, gittskattelette for deres giverglede. En variant av denne tankegangen er fullstendig fri markedskapitalisme, hvor ønsket er å fjerne all statlig støtte, og overlate pengebidragansvaret til filantropene.Jens Bjørneboe sier i sin romanHaiene (1974) at «Filantropi er en kostbar fornøyelse».[2]
Robert L. Payton utvidet den tradisjonelle definisjonen i sin bokPhilanthropy: Voluntary Action For the Public Good, i1988.[3]
