Rødhette er eteventyr, en fiktiv fortelling, noe som er oppdiktet og derfor ikke sant.
Fiksjon (fralatinfictionem (nominativfictio), «forme, forestille seg, dikte opp», jamfør engelskefiction)[1][2] har betydningen «det som er oppdiktet». Da allskjønnlitteratur er diktet opp er begrepet synonymt med fiksjon. Dette ble framhevet iNRKs kåring av Norges beste dikt i2016 under tittelenDikt og forbannet løgn,[3] også utgitt som bok.[4]
Innenforlitteraturen betegner fiksjon tekster som blir utgitt med en opplysning (for eksempel betegnelsenroman) om at leseren skal forholde seg til innholdet som om det var oppdiktet. Det betyr at leseren ikke kan stole på at innholdet eller deler av det er i samsvar med historiske fakta eller virkeligheten eller erfaringen. I mange romaner er det flettet inn fakta fra virkeligheten, men da de står i en roman, kan leseren ikke vite med sikkerhet hva som er fakta og hva som er diktet opp. Dette er et dilemma i dokumentarromaner, hvor det er umulig for leseren å vite hvor grensene går mellom diktning og virkelighet. Slik skiller fiksjon seg fra dokumentarlitteratur, som i motsetning til fiksjon gjør krav på å gjengi fakta og derfor også må underbygges med kilder.[5]
Fiksjon brukes ofte synonymt medskjønnlitteratur, men ikke all skjønnlitteratur er fiksjon, som for eksempeldagbøker,essayer og blant annet leilighetsdiktning. Begrepet fiksjon brukes tilsvarende innen film, som motsetning tildokumentarsjangeren.
Fiksjon kan bety følgende:
Enfortelling eller et litterært verk som ikke gjør krav på å være basert påfakta.
Fantasiprodukter som troll og nisser, som vi alle vet er diktet opp.
Skjønnlitteratur kan omhandle virkelige personer, mens en oppdiktet person er en fiktiv person. Noen fiktive personer kan bli oppfattet som om de er faktiske og reelle personer når detaljene i beskrivelsene blir omfattende nok til at leseren er i tvil. Slike personer er:
Et interessant grensetilfelle er eventyrene tilBaron von Münchhausen som har sin opprinnelse i en faktisk person, men hvor hans eventyr er så fantastiske at de har lite med virkeligheten å gjøre. Her må man da skille mellom den faktiske aristokraten fra1700-talletsTyskland og den fiktive eventyrfiguren med samme navn.
Andre grensetilfeller er når man ikke vet om personen er faktisk eller fiktiv, som eksempelvisHomer, som enten er en faktisk forfatter eller en fiktiv person tilegnet de fortellinger som bærer hans navn.