| Fikenkaktus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Opuntia ficus-indica L. Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| fikenkaktus, kaktusfiken | |||
| Hører til | |||
| Opuntia Opuntioideae, kaktusfamilien | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sør- ogMellom-Amerika | ||
Fikenkaktusen (Opuntia ficus-indica) kommer fra Sør- og Mellom-Amerika og blir dyrket i tropiske og subtropiske strøk, blant annet på Gran Canaria.Den har flattrykte, leddete stammer, og tornete, ovale frukter med hardt skall. Blomstene er gule, fruktene varierer i fargeskalaen fra gul rødt.Fruktene har et saftig, guloransje fruktkjøtt og er grynete i konsistensen.100 gram fruktkjøtt inneholder cirka 14 milligram vitamin C, 220 milligram kalium, 88 prosent vann og 152 kJ energi.[1]
Fikenkaktus regnes som den mest utbredte av alle kaktusarter[2], og er en økonomisk viktig vekst i Mexico. Denne kaktusen finnes trolig i alle land med et temperert klima[2].
Det finnes mange ulike kultiverte varianter av fikenkaktus, og de med reduserte pigger og helt piggfri varianter foretrekkes av de som bruker dem kommersielt.[2]
Fikenkaktus er en naturlig art i Mexico, og kanskje andre deler av Mellom– og Sør-Amerika.[2] Men den er også plantet på mange andre steder itropiske og subtropiske strøk. Som tidligere nevnt, dyrkes den påKanariøyene (Gran Canaria), men den blir og/eller har også blitt dyrket iSør-Afrika ogAustralia.[2] Fikenkaktus er der blitt et problem, og trives tydeligvis alt for godt i Afrika og Australia.[2], der det blir brukt ressurser på å begrense spredningen av fikenkaktus.[2] Det nytter ikke å bare kutte ned plantene: De løse plantedelene slår rot og blir til nye planter.[2] Derfor blir fikenkaktus mest bekjempet kjemisk og biologisk.[2] Her har midler inneholdendearsen (bl.a.arsenpentoksid) blitt brukt en del.[2] I begynnelsen var disse arsenpreparatene ganske farlige, men det ble funnet noen mildere arsenbaserte stoffer etter hvert (organiske arsenater bl.a. mononatriummetanarsonat).[2][3] Det brukes også en delglyfosatbaserte midler mot fikenkaktus.[4], der det viser seg at bruk av glyfosat er veldig effektivt, når det er brukt i rett dose og brukt på rett måte.[5] Midlet injiseres i kaktusdelen eller kaktusdelene, alt etter som hvor stor kaktusen er.[6][5] Denne sprøytingen er mest effektiv om våren, litt mindre om sommeren og enda mindre effektiv om høsten.[7] Men det er ca. 95 % dødelighet, etter at en har injisert ca. 20g glyfosat for hverl overjordisk plantedel etter 270dager.[7]
På fikenkaktuser lever ofte cochenillelusa, også kalt skarlagenlus (Dactylopius coccus). De lever av fikenkaktus.Knuses en slik lus, fremkommer en sterk rödfarge. Dette er fargestoffetkarmin, som brukes i blant annetleppestift og drikkenCampari.I gamle dager ble det drevet omfattende cochenilleavl i kaktusfarmer på Gran Canaria. Etter hvert somanilinfarger tok over i leppestift, tok avlingen nesten helt slutt.Men de siste årene har lusa igjen blitt populær på grunn av motstand mot unaturlige og potensielt skadelige stoffer i sminke, så nå er avlingen så smått på vei opp igjen.
Fikenkaktus er mye brukt i mat og drikke, og både frukten, skudd og selve planten brukes i ulike former.
Frukten (som kalles forkaktusfiken) er svært næringsrik på vitamin C, og spises rå som snacks, eller brukes som tilbehør til matretter somtaco. I noen land er det også vanlig å lage syltetøy av frukten.
Unge skudd, som teknisk sett er unge deler av stammen, stekes og spises som en egen rett som kallesnopalitos[2].
Frukten er også en populær smakstilsetning til ulike typer alkoholholdig drikke.
Til tross for at kaktusfiken er veldig populært i mange land (spesielt i Sør-Amerika og ved Middelhavet) er det ingen global eksportindustri per 2022.[2]
Fikenkaktus brukes i dyreproduksjon, primært i storfeindustrien i stater sør iUSA. Der brukes selve planten som enn enkel vekst som kan avgrense beiteområder. Samtidig inneholder fikenkaktusen svært mye vann, og kan brukes som nødfôr i perioder med tørke hvor det er vanskelig å oppdrive nok vann til dyrene. Da kan de overleve på vanninnholdet fra kaktusen.
Det er normalt at det brukes en variant av fikenkaktus uten pigger i dyreindustrien.
Under ekstremtørke har det også vært eksempler på bønder som har samlet inn ville fikenkaktus og manuelt fjernet alle piggene for å bruke det som fôr og vannkilde til dyrene sine.
