Etfestskrift (lånt fratysk,Festschrift) er en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektertakademiker i dennes levetid. En lignende bok som utgis posthumt kalles minneskrift (tysk,Gedenkschrift). De tyske betegnelsene brukes også påengelsk og andre språk.
Det utgis som regel ved en rund fødselsdag, for eksempel 60-årsdagen eller 65-årsdagen, når den som æres går av med pensjon, eller ved en annen viktig karrièremessig begivenhet. Et festskrift inneholder som regel vitenskapelige artikler forfattet av andre akademikere, særlig nære kolleger av den som festskriftet er tilegnet. INorge har det også blitt vanlig at også etablerte skjønnlitterære forfattere får festskrift til runde fødselsdager.[1]
Artiklene i et festskrift vil gjerne på en eller annen måte relatere seg til, eller reflektere over, mottagerens akademiske arbeid, men kan også være original forskning uten noen spesiell tilknytning til mottagerens arbeid. Et festskrift kan bestå både av vitenskapelige artikler og mer uhøytidelige bidrag, som regel hver for seg (for eksempel de vitenskapelige bidragene først og andre typer bidrag som en egen del etterpå). Mange festskrift omfatter også ettabula gratulatoria, en utvidet liste over akademiske kolleger og venner som vil sende sine lykkeønskninger til mottageren. «Festskriftet må være litteraturens mest forfengelige sjanger. Festskriftet fordeler heder og ære etter et utstudert system der gratulasjonene peker tilbake på gratulantene.»[2]
Dersom det dreier seg om en veldig fremstående akademiker hender det at forskjellige grupper forbereder hvert sitt festskrift, særlig hvis akademikeren er kjent for bidrag innen flere fag. Et festskrift kan være alt fra en liten bok til et stort verk i mange bind. Det monumentale verketAufstieg und Niedergang der römischen Welt startet i 1972 som et festskrift til 75-årsdagen tilJoseph Vogt, en tysk klassisk historiker. Verket var planlagt i fire bind, men har nå blitt til 89 bind, med planer om flere.
I Tyskland regnes det som en stor ære å være redaktør for et festskrift, og det kan være et viktig steg i den akademiske karrièren.
Den canadiske nevrologenEndel Tulving har dog uttalt at «a Festschrift frequently enough also serves as a convenient place in which those who are invited to contribute find a permanent resting place for their otherwise unpublishable or at least difficult-to-publish papers».[3]
Selv om den tyske betegnelsenFestschrift brukes internasjonalt om denne typen publikasjoner, er det vanlig for eksempel på engelsk å gi selve publikasjonene titler som for eksempel «Essays in Honor of...» eller lignende. På de skandinaviske språkene og tysk vil tittelen gjerne inneholde «festskrift til...» eller lignende.
