Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015)
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.
Hannen er ofte utstyrt med luktereseptorer på antennene, for å kjenne igjen de seksualferomoner en hunn sender ut. Dennebillen er ensmeller.
Feromon (fragreskpherein å bære eller transportere;Hormone å stimulere eller eksitere)[1] er etduftstoff, etkjemisk signalstoff, som vanligvis utskilles fra spesialisertekjertler hos noendyr og som virker mellom individer av samme art.[2] De brukes i noen duftspråk, når dyr formidler beskjeder som duftinntrykk til hverandre. Feromonene har ulike navn etter hvilken funksjon de har. Feromoner skiller seg fra andre luktstoffer ved at vi ikke trenger å oppfatte selve lukten bevisst for at de skal virke. Disse stoffene spiller likevel viktige roller i kommunikasjonen mellom en dyrepopulasjon som forsvarmekansimer, markeringen av territorier, og spesielt i den kjønnsmessige kommunikasjonen.[3]
Hunnene produserer en artsspesifikk duftblanding (feromoner) som hannen kan oppdage på langt hold. Dette finner sted hos mange arter.
Hosinsekter er ofte hannen utstyrt med velutvikledeantenner, såkalte fjærantenner. Slike antenner har mange tusensansehår som inneholder luktereseptorer. Hannen er spesielt utstyrt med luktereseptorer for å kjenne igjen de feromonene en hunn sender ut. Hos noen arter kan en hann følge dette duftsporet i flere hundre meter.
I nyere tid er feromoner brukt som lokkemiddel i feller for å bekjempeskadedyr. Metoden går ut på å lokke hannene til fellen ved hjelp av hunnens seksualferomon, for deretter å uskadeliggjøre dem.
Hos samfunnsdannende insekter sombier ogmaur, utsonder bådelarver ogpupper feromoner som gjenkjennes av arbeiderne i kolonien. Disse er medvirkende til at utviklingen bremses hos hunner, slik at disse ikke blir fullt forplantningsdyktige. De blir sterile individer som hos samfunnsdannende insekter kallesarbeidere.
Mest kjent er kanskjebarkbillene og «barkbillekrigen» påØstlandet på 1980-tallet. Barkbillenes feromoner kalles gjerne for aggregasjonsferomoner. Hos barkbiller fra slektenIps er det hannene som sender ut feromonene som starter innboringen itrestammen. Både hunner og hanner tiltrekkes av feromonene. Hensikten er å samle nok individer til å overvinne treets forsvarsstoffer, som erkvaen som pipler ut i borehullet.Sporer avblåvedsopp som er klebet til billenes kropp blir avsatt i borehullene. Soppen vokser så inn iveden og sperrervanntransporten i trestammen. Uten sperringen av vanntransporten så villeegg og larver drukne i vann og kvae.
.jpg)
