I 1953 og tidlig i 1954, uavhengig av de amerikanske forskerne, bombarderte et forskningsteam vedNobelinstituttet for fysikk iStockholm238U (uran) med16O (oksygenioner). Resultatet var enalfakilde, med enatomvekt på ~257u og med 100protoner (med andre ordisotopen250Fm). Svenskene påberopte seg ikke oppdagelsen av et nytt grunnstoff, men det ble senere bekreftet at isotopen de hadde fremstilt var250Fm.
Fermium er oppkalt etter kjernefysikerenEnrico Fermi.
Fermium er et metallisktransurant grunnstoff, og hører tilaktinoidene. Siden relativt små mengder fermium er blitt framstilt, vet man forholdsvis lite om grunnstoffets kjemiske og fysiske egenskaper. Utseendet er ukjent, men det antas å være metallisk sølvhvitt eller grått.
Fermium har ingen stabile isotoper. 19 isotoper av fermium er kjent hittil, og de mest stabile er257Fm medhalveringstid 100,5 døgn,253Fm med halveringstid 3 døgn,252Fm med halveringstid 1,058 døgn, og255Fm med halveringstid 20,07 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 35 minutter. Over halvparten av de kjente isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]
Fermium-isotoper varierer iAtommasse fra 242,07343 u (242Fm) til 260,102678 u (260Fm).[2]
254Fm og tyngre isotoper kan bli framstilt ved å bombardere lettere grunnstoff (spesielturan ogplutonium) mednøytroner. Vekselvist nøytronbombardement ogbetahenfall bygger gradvis opp fermium-isotopen.
