.jpg)
Ferdaminne frå sumaren 1860 er enessayistiskreiseskildring avAasmund O. Vinje, utgitt i1861 som et spesialnummer av hanstidsskriftDølen, da med tittelenFerdaminni fraa Sumaren 1860.
Det var havregraut av det rette slaget, det. Sådene stod med piggar nett som busti på ein griserygg, og svart var han som oskegraut. Eg fekk god mjølk og åt og åt, og det skura ned gjenom halsen, liksom når grantoppen vert slipa og dregen ned igjenom omsnpipa
fra «Grauten på Grut»
Boken skildrer en reise Vinje gjorde fra juni til september, fraChristiania tilTrondheim og tilbake, for å dekkekroningen av kongKarl XV iNidarosdomen. Reiseruten var tilEidsvoll medHovedbanen, gjennomOdalen tilKongsvinger, hvor han varJonas Lies gjest. Deretter via Stemrudstua iGrue gjennomØsterdalen tilKoppang, hvorfra han dro gjennomRondane ogSollia tilFolldal. Videre overHjerkinn,Dovrefjell ogKongsvoll, gjennomOrkdalen og fraOrkanger til Trondheim med båt.
I Trøndelag besøkte han blant annetStjørdal,Stiklestad,Inderøy ogMosvik. Reisen sørover går med båt tilKristiansund, og derfra over land tilMolde, tilLesja,Dovre ogVågå før han reiste utGudbrandsdalen tilbake til hovedstaden.
Mer enn selve reisen legger Vinje vekt på å beskrive og bedømme det norske bondesamfunnet han reiser gjennom. Han er en framskrittsmann med tydelige og gjentatte spark mot det som foregår på «gamlemåten». På vei mot Trondheim gjennomDrivdalen irriterte han seg over den tradisjonelle dekorasjonsmåten kroting:[1] «Det er no ei unyttig kunst dette, for det legg seg bere svarte sauren i alt dette krot. Alt slik kroting ogrosing med kniv og spønejarn minner om villmannen, når det ikkje kan koma opp tilkunst i ordets beste meining, og endå er kunst av dette slag i dei fleste tilfelle verdsett for høyt.»[2]
Boka inneholdernovelleaktige innslag,anekdoter, samfunnsdebatt, dikt og små biografier over mennesker han møtte.Olav Midttun skriver i innledningen til 1967-utgaven at Vinje har villet gi «Eit sjølvstendig oversyn og eisosiologisk analyse av det norske samheldet då, lettskrive og morosamt, med åndfulle innfall og hugskot, litteræreallusjonar, stemningar og diktning, skjemt og alvor».
Flere avsnitt i fortellingen har blitt folkekjære, både i de bygdene de skildrer, og i bredere utstrekning. Avsnittet om «Grauten på Grut» (i Orkdalen) er en humoristiskklassiker. Møtene med «Huldra», med «Malene fra Folldalen» og med «Drosi» er også kjente avsnitt. Boken inneholder også flere kjente dikt, blant annet «Ved Rondane» (No ser eg atter slike fjell og dalar) og «Her ser eg fagre fjord og bygder» fra Inderøy.
Boken ble utgitt i to hefter, i februar og juli 1861. Den er senere gjenutgitt flere ganger, også i ulike utgaver avNorges nasjonallitteratur. Den inngår også i en praktutgave av Dølen som ble utgitt 1970-73, med tresnitt avTerje Grøstad. Til 150-årsjubileet forFerdaminne reiste Jon Severud i sporene til Vinje og utga beskrivelsenEi gjenreise.
