 | Denne artikkelentrenger flere eller bedrereferanser forverifikasjon. Du kanforbedre denne artikkelen ved å legge innreferanser tilgode kilder.Hvem som helst kanfjerne kildeløst materialeuten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye{{Trenger referanse|dato=2026-02}} etter påstanden.2020 |
| Federalist Papers | |||
|---|---|---|---|
_-_02.jpg) | |||
| Forfatter(e) | Alexander Hamilton,James Madison,John Jay,Publius | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Utgitt | 22. mars 1788 | ||
| Forlag | John McLean & Company | ||
Federalist Papers er en serie på 85 essays som ble publisert første gang i 1787 og 1788 og som argumenterer forratifiseringen avUSAs grunnlov.[1] De ble først trykket som en serie i aviser iNew York. De ble utgitt samlet i heftetThe Federalist i 1788.[1]Federalist Papers er en primærkilde for å forstå denamerikanske forfatningen; de beskriver filosofien og begrunnelsen bak det foreslåtte styringssystemet for den nye staten. Forfatterne avFederalist Papers unnslo seg ikke for å benytte anledningen til å gi sin egen versjon av ulike deler av forfatningen. Dels ble det gjort for å påvirke avstemningen rundt ratifiseringen, og dels for å påvirke fremtidig tolkning av enkelte deler av den.
Artiklene ble skrevet avJames Madison,Alexander Hamilton ogJohn Jay; de utga dem under pseudonymet «Publius» for å hedre den romerske konsulPublius Valerius Publicola.[2] Madison blir vanligvis regnet som den amerikanske forfatningens far, og ble USAs fjerde president. Hamilton var en innflytelsesrik delegat ved konstitusjonsforsamlingen iPhiladelphia, og ble USAs første finansminister. John Jay ble USAs første høyesterettsjustitiarius. Hamilton skrev mesteparten av artiklene og Madison leverte flere viktige bidrag til serien. Jay, som ble syk tidlig i prosjektet, skrev bare fem av artiklene.
Essay nummer 10 og 51 blir vanligvis regnet som de viktigste av de 85 essayene. Essay nummer 10 argumenterer for en stor og sterk republikk, og inkluderer diskusjoner vedrørende fraksjoner; essay 51 forklarer behovet for maktfordeling. Essay nummer 84 er også interessant fordi den argumenterermot det som senere skulle bliUSAs «Bill of Rights».[3]