| Faustina Bordoni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mars1697[1][2][3][4] Venezia[5] | ||
| Død | 4. nov.1781[6][1][2][3] (84 år) Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger,teaterskuespiller | ||
| Ektefelle | Johann Adolf Hasse (1730–)[7] | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Mezzosopran | ||
Faustina Bordoni (1697–1781) var enitalienskmezzosopran. Hun var en av Europas mest feirede sangere i første halvdel av 1700-tallet.
Etter at hun giftet seg med den tyske komponistenJohann Adolf Hasse kalte hun segFaustina Hasse og i italienske produksjonerFaustina Bordoni-Hasse.
Bordoni ble født inn i en fornem venetiansk familie og fikk sin kunstneriske utdannelse blant annet av brødreneAlessandro ogBenedetto Marcello og ikke minst av komponisten og sangerenMichelangelo Gasparini som drev en sangskole i Venezia.
Høsten 1716 gjorde Bordoni en sensasjonell debut under premieren avCarlo Francesco Pollarolos operaAriodante i VeneziasTeatro San Giovanni Crisostomo. Hun sang ved denne og andre teaterscener i Venezia fram til 1725. I 1718 og 1719 opptrådte hun sammen med en annen av tidens store sangere, sopranenFrancesca Cuzzoni.
Fra 1726 var Bordoni engasjert ved ulike teatre iLondon.Georg Friedrich Händel, som skrev flere stykker for henne, uttalte at han gjerne samarbeidet med henne. I 1727 opptrådte hun igjen sammen med Francesca Cuzzoni, denne gangen påKing's Theatre i London. Under sesongavslutningen 6. juni samme år gikk de to divaene løs på hverandre på scenen. Episode som vakte slik oppmerksomhet at begge fikk engasjementer over store deler av Europa. Bordoni opptrådte de neste årene iParma,Firenze,Torino,Milano,Roma ogVenezia, og var under disse turneene den best betalte sangerinnen i Europa.
I 1730 giftet Bordoni seg med den tyske komponistenJohann Adolf Hasse. Årene etter var begge engasjert vedDresdner Hofoper. Her var hun den ubestridteprima donna fram til 1747, da stemmen hennes begynte å vise de første aldringstegnene. Hoffet fant en etterfølger i sopranenRegina Mingotti, som selv om hun var engasjert som andre sangerinne, snart lå i en bitter konflikt med Bordoni. Tvisten ble først bilagt etter at Mingotti fikk et års engasjement iNapoli i 1750. Året etter tok Bordoni avskjed med scenen og Mingotti ble hennes etterfølger som prima donna i Dresden. Konflikten er dokumentert i en korrespondanse mellomlibrettistenPietro Metastasio ogPisendel.
Ettersyvårskrigen bleDresdner Hofoper stengt. Bordoni og ektemannen Hasse reiste tilWien der de bodde noen år før de slo seg ned i Venezia.[8] De fikk to døtre, begge utdannet seg til sangere.
Til forskjell fra rivalen Cuzzoni, som døde i ytterste fattigdom, kunne Bordini glede seg over en lykkelig og velstående alderdom. Etter et besøk i 1772 beskrevCharles Burney henne som«en liten, brunhårig, følsom og livlig gammel [dame] … som fortsatt har mye igjen av … skjønnheten hun var så berømt for i sin ungdom.»[9]
KomponistenJohann Joachim Quantz berettet at Bordonis stemme ikke var omfangsrik, men innen sin begrensning svært vakker, artikulert og briljant.