| Fastings Minde | |||
|---|---|---|---|
 Fastings Minde i Bergen i 2009, før oppussing | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Fastings Minde 60°23′14″N5°19′06″Ø | |||
Fastings Minde er et tidligere lyststed på Haakon Sheteligs plass 11 på Sydneshaugen iBergen. Bygningen er på en og en halv etasje og preget av en høy, avtrappet midtark. Fastings Minde hadde tidligere adresse Møhlenprisbakken 1.
Kjernen av huset ble oppført avClaus Fasting mot slutten av 1780-tallet. Det opprinnelige huset på to etasjer hadde et grunnriss på 8 X 7 meter. Bygningen hadde en slags toromsplan med en øst-vest-symmetriakse. I 1789 anla Fasting hagen på tomten som tidligere hadde vært en del av hans oldefarJørgen Thormøhlens vidstrakteMøhlenpris. Fasting var en av de første i Norge som introduserte den nye «Haveteori», hager «anlagt efter Engellændernes, eller Naturens mønster». I norsk sammenheng skalPeder Ankers engelskinspirerte hage påBogstad vært anlagt omtrent samtidig, omkring 1790. Hagen på Øvre Møhlenpris skal ha vært inspirert avHyde Park iLondon, og den naturtilpassede landskapshagen passet den kuperte Nygårdshøyden perfekt.Lyder Sagen skrev i 1837 at Fasting: «forvandlede hiint øde og barske Sted, der hørte til ByensTagemark og varRettersted, til en vakker liten Gaard, hvor han skapte Ager og Eng, plantede Buske og Alleer. Gaarden kaldte han Øvre-Møhlenpriis, fordi den laae strax ovenfor den egentlige Møhlenpris.» Lindetrærne som står foran Universitetsbiblioteket, er rester av en av alléene Fasting plantet. De firelindetrærne øst for Fastings Minde skal også være rest av Fastings alléer.
Betegnelsen «Fastings Minde» ble første gang brukt av kammerherre Fridrich von Hauch ved Fastings begravelse i 1791.
Etter Fastings død ble eiendommen solgt til kjøpmann Hansen, som «til Erindring om dens første Eiermand kaldte den Fastings Minde». Hansen bodde her med sin hustru, Magdalena Christine von der Lippe, frem til sin død i 1825. Svigerinnen, Wenche von der Lippe, overtok da eiendommen sammen med sin mann, Conrad Mowinckel. Huset hadde i Fastings tid ingen fløyer, og tar seg på ett av Dreiers prospekter ut som et litetårn. Da huset i 1834 ble avbildet i et maleri avI. C. Dahl, hadde bygningen ennå ikke sidefløyer. Først på et kart fra 1848, samme året som Johan Ernst Mowinckel kjøpte eiendommen, er sidefløyene tegnet inn. Huset ble solgt videre til Hagmann og dr. Frants Theodor Rosenberg (1817-1878).
Mellom 1865 og 1959 ble bygningen brukt somsinnssykeasyl ledet av legen Frantz Th. Rosenberg. Det private asylet huset først 50 mannlige pasienter, men ble senere utvidet til 120 plasser. Sinnssykeasylet i Fastings Minde fikk etter hvert navnetRosenbergs asyl, på folkemunne kalt «Tussaren», mens Bredalsmarken ned mot Dokken ble kalt «Tussemarken».[1] I 1896 ble asylet solgt til overrettssakfører Kristian G.S. Jebsen. I 1914 kjøpte kommunen Rosenbergs asyl for kr 375 000, og institusjonen ble drevet kommunalt frem til nedleggelsen i 1959. Da hadde asylet rundt 140 pasienter.
I 1915 vannEgill Reimers arkitektkonkurransen om å utforme et fremtidig universitet i Bergen med Fastings Minde som utgangspunkt. Tegningene hans måtte endres dabybrannen i 1916 laHambros skole i aske. Som erstatning stodSydneshaugen skole ferdig i 1922,[2] men med denklausul at bygget skulle overføres til universitetet når dette ble opprettet.[3]
I forbindelse med atUniversitetet i Bergen overtok bygningen i 1968, ble lyststedet satt i stand avarkitektenePeter Helland-Hansen ogSverre Lied som reddet det fra rivning.[4] De første som tok bygningen i bruk, var kunsthistorisk institutt medRobert Kloster somprofessor. Siden har både medisinsk og juridiskfakultet holdt til her. Sist i rekken er senter for kulturforskning medCentro culturale italiano som leietaker.