Farmakos (gresk: φαρμακός) er igresk mytologi en rituell menneskeofring hvor en utpekt person ofres eller forvises for at samfunnet skal få fjernet uønskede hendelser. Ritualet kan minne om Bibelens forordning om å legge syndene på hodet til en bukk («syndebukk») og jage den ut i ørkenen.[1]
I vanskelige tider gjerne på grunn av hungersnød, invasjon, pest eller lignende kunne en slave, en krøpling eller en kriminell bli valgt ut og forvist fra samfunnet for på den måten å rense samfunnet for det problematiske.
Enkelteskolier i manuskrifter stadfester at ofrene ble drept ved å bli styrtet ut fra en klippe eller brent på bål, men moderne forskere betviler dette. De viser til at den tidligste bevarte kilden for farmakos, poetenHipponax (som levde i 6. århundre f.Kr.), beskrev at ofrene ble slått og steinet, men ikke henrettet.
I bokaAesop in Delphi (1961) diskuterer forfatteren Anton Wiechers parallellene mellomÆsops skjebne og farmakos-ritualet. Som eksempel nevnes at Æsop skal ha vært svært deformert, slik også farmakos-ofrene noen ganger er beskrevet, og at Æsop ble henrettet iDelfi ved å bli kastet utfor en klippe.[2]
I nyere tid har forfatterne Walter Burkert og René Girard skrevet moderne tolkninger av farmakos-ritualet. Ifølge Burkert har mennesker blitt «fetet opp» og ofret. Asken deres skal deretter ha blitt spredd på havet som et renselsesritual.[3] Girard drøfter også sammenhengen mellomkatarsis, ofring og renselse.[4] Enkelte forskere har også prøvd å se sammenheng mellom praktiseringen avostrakisme og farmakos. Ostrakisme var en form for utestengelse hvor en ledende politiker (i Athen) kunne bli «stemt ut» av et flertall av borgerne og måtte gå i eksil for en periode. Dette var imidlertid en ordning for et begrenset tidsrom, og sammenhengen er omstridt.