Fanarioter (gresk: Φαναριώτες) er de grekere som var bosatte iFener (Φανάρι) etterKonstantinopels erobring avtyrkerne, for det meste grekere av høy byrd. Deretter ble det en betegnelse for det greske embetsmannsaristokrati i tyrkisk tjeneste.
«Fanariot» betyr «person fra Fanar». Fener er et gresk område iKonstantinopel, derpatriarken av Konstantinopel,primus inter pares innende ortodokse kirker, har sitt sete. Da osmanene overtok suvereniteten over området i1453, overtok sultanen formelt og i praksis denbysantinske keisers overhøyhet over de kristne der. Patriarken ble imidlertid erkjente av osmanene sometnark, folkeledere, over menighetsmedlemmene i den ortodokse kirke. Denna rolle fikk han på grunn av at osmanene ikke skilte mellom religion og nasjonalitet, og derfor betraktet alle medlemmer av den ortodokse kirke som en nasjonalitet.
Patriarken og hans nærmeste i Fanar ble derigjennom hovedfigur forhellenismen iDet osmanske rike, og et nav for grekere som levde i rikets forskjellige deler. Presteskapet klarte å infiltrere den statlige organisasjon og skaffe seg innflytelse der på1600-tallet, ved det at de ble benyttet somtolker (dragoman). Dette maktforholdet dro til seg interessen fra den bysantinske adel.
Fanariotene ble en maktfaktor av betydning først på 1700-tallet. Før dette var detsørslavere som hadde best forbindelse med herskerne. De ble ofte vervet til hæren.
Bortsett fra at de skaffet seg sentrale stillinger innen utenrikspolitikken, innehadde fanariotene fra tidlig på 1700-tallet tilden greske frihetskrig også nesten uavbrutthospodarverdighetene iMoldavia ogValakia. Fra dem ble rekruttert også det høyere greske presteskapet i dekristneBalkanlandene som tyrkerne erobret.
Fanariotene hadde ofte en anselig utdannelse og virket fortjenstefullt for sine landsmenns intellektuelle og materielle beste. På dette vis fremmet fanoriotene sin nasjonalisme. Men deres anhengighetsforhold til den tyrkiske regjering likesom deres utpressinger av de øvrige underkuede kristne nasjonalitetene og streben etter å undertrykke disses frihetskamp gav dem et dårlig rykte i Balkanhalvøyas historie. Etter den greske frihetskrigen (1821-29) overflyttet størstedelen av aristokratiet i Fanar til Hellas eller bosatte seg senere i Romania. Flere fanarioter varbojarer.
