Fana
Fana bydelshus
Land		Norge
Fylke		Vestland
By		Bergen
Status		Bydel
Areal		150,99km²
Befolkning		43 557(2021)
Bef.tetthet		288,5innb./km²
Fana 60°18′40″N5°23′29″Ø
Fana på Commons

Fana er en bydel iBergen, som omfatter deler av tidligereFana kommune som ble innlemmet i Bergen den 1. januar1972.

Stedsnavnet Fana er avledet avnorrøntfen (=myr), nevnt iNorges gamle Love.^[1]

Fana bydel hadde 44 228 innbyggere per 1. januar 2023. Arealet er 150,99 km² landareal og 8,92 km²ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 292,9 innbyggere per km² landareal. Fana er dermed den geografisk suverent største bydelen i Bergen kommune, og den bydelen som i størst grad fremdeles omfattes av store spredtbebygde områder og jordbruk.

Fana ligger sør for byens sentrum, og grenser til bydeleneYtrebygda ogFyllingsdalen i vest, til bydeleneÅrstad,Bergenhus ogArna i nord, og til kommuneneOs ogSamnanger i sør og øst. I sørvest har bydelen sjøgrenser mot kommuneneAustevoll ogSund.Nesttunsenteret (AMFI Nesttun) ogLagunen Storsenter ligger i bydelen. Lokalavisen heterFanaposten.

Bydelen kan inndeles i to hoveddeler.

Den sammenhengende tettbebyggelsen i nordvest som inngår itettstedet Bergen, med områdeneStoretveit,Fjøsanger,Paradis,Hop,Nesttun,Midtun,Helldalsåsen,Sædalen,Nattland,Øvsttun,Kirkebirkeland,Skjold,Smørås ogRådal, har 30 392 innbyggere og et areal på 21,89 km² (hvorav 0,74 km² ferskvann), med i gjennomsnitt 1 437 innbyggere pr. km² landareal (1. januar 2015).

Den spredtbebygde delen i sør og øst med jordbruk, skog, ferskvann og store fjellområder, med områdeneFana,Kaland,Totland,Dyngeland ogBrattland som utgjør 86,3 % av arealet i bydelen (138,02 km²), har 11 192 innbyggere og et gjennomsnitt på kun 86 innbyggere pr. km² landareal. Mindre befolkningssentra i disse delene er tettstedeneFanahammeren ogKrokeide vedFanafjorden,Nordvik vedLysefjorden, ogValle vedKalandsvatnet, som er kommunens største innsjø.

Ytrebygda ble administrativt skilt ut fra Fana som en egen bydel i 1990, men regnes fortsatt som en del av Fana i dagligtale, i boligannonser, osv. Fana golfklubb, Fana stadion og Fana Folkehøgskole ligger alle i Ytrebygda bydel, lokalavisen heter Fanaposten, bydelssenteret heter Fanatorget, og mosjonsløpet Fanamilen som har vært arrangert i samme område i over 30 år avholdes i nåværende Ytrebygda bydel.

Der det i1775 var stein og myr, var det ettersogneprestNils Hertzbergs utsagn en mannsalder senere et frodig, oppdyrket landskap, skapt avdrenering og jordforbedring. Fana ble på den tiden ofte kalt for «BergensAmager».^[2]

Den første fattigloven forVestlandet kom i1755, og gav påbud om at alleprestegjeld skulle opprette sin egen fattigkommisjon med sognepresten som formann, for å hjelpe de trengende og avskaffetiggingen. Fanasfattigvesen oppga en «Willums-toll» som inntektskilde, og overkommisjonen i Bergen, som skulle gjennomgåregnskapet, utba seg opplysninger om denne. Fanas sogneråd forklarte at «Willums-tollen» var bøndenes gave til de fattige. Ordningen var gammel, fra den tiden «da Landet var plaget med Udyr», dvs.ulver, «der stærkt grasserede» nettopp i Fana. Muligvis var den første mottaker av gaven et fattiglem som het Willum, og gaven ble deretter oppkalt etter ham. I1719 ble det samlet inn penger iBirkeland kirke til de fattige, til kirken og til Skt. Jørgens gård (dvs. sykehuset forspedalske) i Bergen, i håp om atGud til gjengjeld ville jage bort ulvene, som påførtehusdyrene stor skade. Sogneprest Eduard Lindeman i Fana skrev i1744 at det var få hjorter, men mye ulv og rev.^[3]

Forslaget om jernbane mellom Bergen ogVoss ble mottatt med jubel av kommunene langs strekningen - bortsett fra Fana, enda dette var kommunen som hadde mest å tjene på tiltaket. Bergen satte av en million til prosjektet,Hordaland fylke bidro med kr 400.000, private tegnet seg for enda en million, og staten ga løfte om å bidra. Kommunene mellom Bergen og Voss bidro også, fattige Voss med hele kr 200.000, og selv knøttlilleÅrstad kommune fant midler. Bare Fana holdt igjen, og bidro attpåtil med feilaktige opplysninger da Bergens jernbanekomité i 1874 ba om et anslag over trafikk og varetransport aktuell for en jernbanelinje gjennom Fana. Det trakk ut med svaret, men til sist opplyste Fana kommunestyre at 3.000 hestelass medmelk, 150 lass med dyreslakt og 50 lass med andre jordbruksvarer gikk til Bergen årlig. Fra Bergen til Fana oppga fanabuene at det årlig kom tusen hestelass medgjødsel, 200 kornlass, 220 lassfisk, 100 lass bygningsvarer og 50 lass med annet. Det kom ingen tall for private reiser til og fra Bergen årlig, selv om det måtte være mange, ut fra allhestemøkken på veiene inn mot Bergen. Jernbanekomiteen organiserte derfor en trafikktelling på knutepunktet Paradis, der det ble registrert 14.000 hestelass med melk årlig, mot de oppgitte 3.000. Også for de andre varene lå tallet langt høyere enn det Fana selv hadde oppgitt. Antall personreiser til og fra Bergen ble anslått til 141.000 i året. Det var iallfall klart at Fana hadde svært mye å hente på jernbaneforbindelse til Bergen, og det ville fjerne mye avforurensingen med hestemøkk på veiene. Likevel ønsket ikke Fana å bidra til prosjektet med mer enn 16.000 kroner, og det beløpet sa halve kommunestyret nei til, så saken måtte utsettes.AmtmannNiels Mathias Rye tilsa nå sitt nærvær ved neste møte. Der holdt han en flammende tale om hva jernbanen ville bety for Fanas fremtid, men like fullt ble tre ulike forslag om bidrag til jernbanen forkastet av Fana kommunestyre. Da saken kom opp for tredje gang, tidlig i 1875, ble et brev fra amtmann Rye lest høyt - men igjen ble forslaget om kr 16.000 nedstemt. Først da beløpet var halvert, ble et bidrag på kr 8.000 vedtatt av 11 mot fire stemmer - mindre enn enpromille av hva den ferdigeVossebanen kom til å koste (rundt ti millioner kroner).^[4]

Det første driftsåret fra 1. juli 1883 til 1. juli 1884 hadde 219.000 personer løst billett. Utenom Bergen sentrum gikk de fleste på og av toget på de to stasjonene i Fana kommune:Fjøsanger og Nesttun. Stoppestedet Hop var også travelt og ble senere oppgradert tilHop stasjon. På slutten av 1880-tallet kom det flere stopp:Helldalen ogMinde. Rett etter 1900 var det 16 daglige togavganger til og fra Fana. Skatteloven av 1882 ga kommunene større frihet til selv å avgjøre skattetrykket, og Fana slo da til med lavere eiendomsskatt, som rammet bøndene hardest, og høyere skatt på inntekt og formue. Toget gjorde det overkommelig for folk som arbeidet i Bergen å bosette seg i Fana sompendlere. Dermed økte skatteinntektene, og den en gang fattige bygden ble nå en av Norges rikeste kommuner og noe av etskatteparadis, for landets rikesteskipsredere var blant de som nå rykket inn. Skipsreder Jacob Kjøde betalte i 1918 198.000 kroner i skatt, nok til å dekke alle de kommunale utgiftene i Fana fire år tidligere.^[5] Men lite lærte man av dette, for da Os og andre kommuner så Vossebanens suksess og foreslå å byggeNesttun-Osbanen, ble det igjen uten særlig støtte fra Fana kommune.^[6]

Høsten 1953 avviste Fana en innlemmelse i Bergen kommune fordi «det vil være katastrofalt for kommunen å tape 62,3 % av sin skatteinntekt». Bergen skulle også ha tilstrekkelig byggeland ved å innlemmeLaksevåg. Byggelandet som fantes i Fana, var uansett tilgjengelig for folk fra andre kommuner. Den planlagte innlemmelsen i Bergen ville ha omfattetFyllingsdalen, Straume,Natland,Fantoft,Minde,Fjøsanger,Kråkenes ogBønes. Dermed ville Fana miste bare ti % av sitt areal, men mer enn tredjedelen av sine innbyggere, sin eneste høyere skole (Fana gymnas), og hele rederiskatten som utgjorde mer enn tredjedel av samlet kommuneskatt. Arealet som da ville utgjøre Fana kommune, ville ikke kunne opprettholde en akseptabel kommunal standard.^[7]

I 1955 var Bergen opprådd for byggeland og fikk den kjøpe mesteparten (12,5 km²) av Fyllingsdalen. Bergen betalte Fana kommune 1,5 millioner kroner i kompensasjon for avståelsen, som ble vedtatt vedkongelig resolusjon av12. august1955. Det bodde da 1 590 mennesker der.Bønes ble innlemmet i Bergen sammen med resten av gamle Fana kommune i1972, og ble en del av Fyllingsdalen bydel så sent som i2000.

• Kongeboligen påGamlehaugen
• Fantoft stavkirke
• Troldhaugen (Edvard Griegs bolig)
• Stend hovedgård
• Storetveit kirke
• Hordamuseet
• Fana kirke
• Wernersholm

Fana huser flere nevneverdigeidrettslag, herunderMinde IL,Gneist,Bjarg,Fana IL,Sædalen IL, Fana Kajakklubb ogKalandseid idrettslag. I bydelen finner man idrettsanleggeneNesttun idrettsplass, Slåtthaughallen ogSlåtthaug kunstisbane.

• Apeltun skole, barneskole
• Hop skole, ungdomsskole
• Kaland skole, barneskole
• Kirkevoll skole, barne- og ungdomsskole
• Kringlebotn skole, barneskole
• Krokeide skole, barneskole
• Midtun skole, barneskole
• Nattland skole, barne- og ungdomsskole
• Paradis skole, barneskole
• Rådalslien skole, ungdomsskole
• Skjold skole, barneskole
• Slåtthaug skole, ungdomsskole
• Smørås skole, barneskole
• Storetveit skole, ungdomsskole
• Sædalen skole, barneskole
• Ulsmåg skole, barneskole

• Rudolf Steinerskolen i Bergen, barne- og ungdomsskole påParadis
• Steinerskolen på Skjold, barne- og ungdomsskole påSkjold

• Slåtthaug videregående skole tilbyrbygg- og anleggsteknikk,elektrofag,helse- og oppvekstfag,teknikk og industriell produksjon ogpåbygning til generell studiekompetanse
• Stend videregående skole tilbyridrettsfag,naturbruk,service og samferdsel,påbygning til generell studiekompetanse og tilrettelagt opplæring.

• Rudolf Steinerskolen i Bergen tilbyr studiespesialisering med praktisk-kunstnerisk linje og musikkteaterlinje
• Steinerskolen på Skjold er et tilrettelagt alternativ for elever med behov for en individuell opplæringsplan

• Eikelund kompetansesenter, statlig spesialpedagogisk kompetansesenter
• Krokeide videregående skole (privat), videregåendeattføringsskole for voksne
• Tveiterås skole, barne- og ungdomsskole for autister

Bydelen Fana består av 31grunnkretser som omfatterdelområdene Nesttun, Kaland og Fana samt tre grunnkretser i delområdet Landås-Sædalen.

Bydelen Fana er inndelt i seks levekårsoner, med unntak for fire grunnkretser som inngår i en sone i bydelen Arna. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Fana bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.^[10]

• ¹Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
• ²Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
• ³Ikke medregnet grunnkretsene Dyngeland, Totland, Kaland og Samdal som hører tilGullfjellet levekårsone sammen med grunnkretser i bydelene Åsane og Arna (seArna).

Fana bydel har 8,9 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,1 % av den totale folkemengden i kommunen, ikke medregnet grunnkretsene i levekårsone Gullfjellet (2011).

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Fana bydel (stemmetall # og velgerandel %):^[11]

Det var 27 719 stemmeberettigede velgere i Fana bydel, som utgjør 13,8 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 18 498 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 66,7 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 13,8 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Fana bydel 69,5 %.

Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 42,4 %, Arbeiderpartiet nest størst med 24,8 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 9,7 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 30,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

• (en)Fana – kategori av bilder, video eller lyd påCommons
• (no)Bergen kommune
• (no)Lokalavisen Fanaposten
• (no)Fana Historielag

• Fana

• 60°N
• 5°Ø
• Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation
• Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata
• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
• Sider som bruker Kartographer-utvidelsen