| Faidra | |||
|---|---|---|---|
 Faidra med ledsager, fresko fra 20-60 f.Kr. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Φαίδρα | ||
| Foreldre | Minos ogPasifaë | ||
| Søsken | Ariadne,Akakallis,Androgeos,Glaukos,Deukalion, Xenodike, Katrevs og Asterion. | ||
| Make | Thesevs | ||
| Barn | Demofon ogAkamas | ||
| Aspekt | Ulovlig begjær | ||
| Tekster | Pseudo-Apollodorus:Bibliotheca Vergil:Æneiden Ovid:Metamorfoser | ||
| I andre mytologier | Moneta (romersk mytologi) | ||
Faidra (gresk: Φαίδρα;Faidra) var i henhold tilgresk mytologi datter av kongMinos påKreta som var sønn av gudenZevs ogEuropa. Hennes mor varPasifaë, datter av gudenHelios ogokeaniden Perse. Hun var søster avAriadne, en fruktbarhetsgudinne på Kreta. Hun var den andre hustruen til den greskeheltenThesevs (som drepte monsteretMinotauros[1]). Hun ble mor tilDemofon (konge av Athen) ogAkamas. Hennes navn Faidra er avledet fra det greske ordet φαιδρός(faidros) i betydningen «skinnende».[2]
Legenden om Faidra forteller at hun forelsket seg i ektemannens sønnHippolytos, som avviste henne. Som hevn påsto hun at hun var blitt voldtatt av stesønnen, ogThesevs forbannet sønnen som ble drept ved en guddommelig inngripen. Deretter tok Faidra livet av seg og Thesevs fikk vite sannheten.[3] Myten har blitt gjengitt i blant annetVergilsÆneiden VI.587 og iOvidsMetamorfoser XV.497, foruten inspirert utallige litterære og kunstneriske tilpasninger (se nedenfor).
Selv om Faidra var gift med Thesevs ble hun forelsket i hans sønn fra første ekteskap, Hippolytos, født enten avHippolyta, dronning avamasonene, eller amasonenAntiope (som også var hennes søster). DramatikerenEvripides har to ganger plassert denne fortellingen på teateret iAthen, hvorav en versjon er blitt bevart:Hippolytos. Dentragiske fortellingen om Faidra og Hippolytos har flere varianter, og i henhold til en del av dem, hadde Hippolytos vist forakt for gudinnenAfrodite ved å forbli en fast og kysk tilhenger av gudinnenArtemis. Afrodite hevnet seg ved å la Faidra bli håpløst forelsket i sin stesønn, men han avviste henne. Det ble deres begges død.[4]
I en versjon fortalte Faidras pleier/amme om hennes kjærlighet til Hippolytos, og han sverget å ikke avsløre henne som kilde. Som hevn skrev Faidra et brev til Thesevs hvor hun hevdet at Hippolytos haddevoldtatt henne. Han trodde sin hustru og forbannet sønnen med den ene av tre forbannelser han hadde mottatt fra havgudenPoseidon. Havguden sendte opp en okse eller en sjømonster som skremte Hippolytos' hester, og han ble slept etter dem til han var død.
Alternativt etter at Faidra fortalte Thesevs at Hippolytos hadde voldtatt henne, skal Thesevs ha drept sin sønn og deretter begikk Faidraselvmord av skyld og anger for å ha voldt stesønnens død.[5] Artemis skal siden ha fortalt Thesevs sannheten. I en tredje versjon skal Faidra ganske enkelt ha fortalt Thesevs dette og guden Dionysos sendte en okse som skremte Hippolytos' hester.
Evripides gjorde med sitt drama Faidra-skikkelsen berømt og førte henne inn i verdenslitteraturen, først tilSeneca den yngre i hansPhaedra, derfra tilRacinesPhèdre, tilÉmile Zola i romanenLe curée (som ble dramatisert somRenée) og tilAndré GidesThésée, og iNorden forfulgteHerman Bang temaet medHaapløse slægter ogFædra, sistnevnte også dramatisert.[6]
Faidrakomplekset er enpsykologisk betegnelse for en stemors seksuelle begjær etter sin stesønn.[7] Begrepet har også blitt utvidet til å omfatte vanskelige forhold mellom steforeldre og stebarn generelt.[8]
DenfranskefilosofenGeorges Bataille benytter det samme begrepet i en helt annen mening for å beskrive det morbide begjæret for lik.[9]
En analog til Faidra erromerskeAmata i Vergils eposÆneiden som ble forelsket i sin framtidige svigersønn og som tok livet av seg da hun hørte om hans død.[10]
Faidra opptrer i en rekke verker både i klassisk og senere litteratur:
Fedra er også emne for en rekke musikalske verker, blant annet:
