Faidon (gresk:Φαίδων,latin:Phaedo) er en avPlatons dialoger. Det er den syvende og siste av dialogene som skildrerSokrates' siste dager, og avsluttes med hans død. Rammen rundt dialogen er en samtale mellomEchekrates, som spør, ogFaidon fra Elis, som var til stede hos Sokrates, og som har gitt navn til teksten.
Sokrates hadde blitt arrestert av Athens myndigheter fordi han ikke tilba byens guder, og misledet byens unge. I sine siste timer har han vennene/eleveneFaidon, Simmias ogCebes hos seg. Et hovedtema i dialogen ersjelen og livet etter døden: «Hvis sjelen er udødelig, så trenger den ettersyn, ikke bare med tanke på tiden som utgjør vårt såkalte liv, men med tanke på all tid»[1]
En gjennomgang og diskusjon av dialogen ved O.Gundersen:http://folk.ntnu.no/olavgun/pdf/faidon4.pdf[død lenke]