| Ext3 | |||
|---|---|---|---|
| Utvikler(e) | Stephen Tweedie | ||
| Operativsystem | Linux | ||
| Skrevet i | C | ||
| Forgjenger | Ext2 | ||
| Etterfølger | Ext4 | ||
ext3 ellerthird extended filesystem («det tredje utvidede filsystem») er et tidligerePOSIX-kompatibelt ogjournalførende filsystem forLinuxkjernen. ext3 var etterfølgeren tilext2 ellersecond extended filesystem. I 1998 kunngjorde denskotske programvareutviklerenStephen Tweedie under konferansenLinuxWorld Conference and Expo iSan Jose Convention Center iSan Jose,California, at han arbeidet med å utvide funksjonaliteten til ext2, slik at endringer avdatafiler ble lagret i enjournal før disse endringene trådte i kraft og ble foretatt avfilsystemet.[1] Den 17. februar 1999 kunngjorde han det samme i en posting påmailinglistenlinux-kernel.[2] Den 23. november 2001 ble ext3 offisielt en del av versjon 2.4.15 av Linuxkjernen.[3] ext3 var standard filsystem i de flesteLinuxdistribusjoner, deriblantSlackware,Debian,Ubuntu,Red Hat Linux,Fedora,Red Hat Enterprise Linux,SUSE Linux,Arch Linux,Gentoo,Mandriva Linux og de fleste derivater av disse.
ext3 skilte seg fra ext2 på tre områder. Det første var innføringen av en journal, noe som økte stabiliteten og fjernet behovet for å kjøre en sjekk av filsystemet dersomdatamaskinen skulle krasje. Det andre var at filsystemet kunne vokse i tilkoblet (online) tilstand. Det tredje var atHTrær ble benyttet somdatastruktur for å indeksere størrefilkataloger.[4] Dette økte skalerbarheten fra en praktisk grense på noen få tusen filer i ext2 til titalls millioner av filer per filkatalog.
Avhengig av størrelsen påblokkene, hadde ext3 støtte forharddisker på maksimalt 4–32tebibyte (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16gibibyte (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext3 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 iden gregorianske kalenderen. ext3 manglet egenskaper som dynamiskinodeallokering ogextents. Metadata hadde en fast størrelse, ble plassert på velkjente steder og datastrukturene hadde en viss redundans. Ved alvorlige datakrasj, var filene i ext2 og ext3 i større grad gjenopprettbare enn i et trebasert filsystem.
Ytelsen til ext3 var lavere enn hos de konkurrerende filsystemeneext4,Journaled File System,XFS ogReiserFS, som også støttes av Linuxkjernen. Fordelen med ext3 var at filsystemet kunne oppgraderes fra ext2 uten å krevesikkerhetskopi og gjenoppretting av data. Det eneste som var behøvelig var en rekkeLinuxkommandoer med etterfølgende redigering avsystemkonfigurasjonsfilenfstab som ligger i katalogen/etc/fstab. Ytelsestester viser at ext3 krevde mindremikroprosessorkraft enn ReiserFS og XFS.[5][6] Det var også tryggere enn mange andre filsystemer, på grunn av sin enkelhet og omfattende testing.[7][8]
ext3 ble gradvis erstattet avext4 ellerfourth extended system. Utviklingen av det sistnevnte begynte 10. oktober 2006, og den 21. oktober 2008 ble det en del av versjon 2.6.8 av Linuxkjernen. Den 9. desember 2015 ble ext3 fjernet fra versjon 4.3 av Linuxkjernen.[9]