Medevangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NTDet nye testamentet som direkte omhandlerJesu liv og virke, nemligEvangeliet etter Matteus,Evangeliet etter Markus,Evangeliet etter Lukas ogEvangeliet etter Johannes. Disse fire evangeliene, som ble skrevet pågresk, har sine navn etterMatteus,Markus,Lukas ogJohannes, men er skrevet av ukjente forfattere. De fleste forskere i dag regner med at de er skrevet i perioden mellom år60 og120. Evangeliet etter Markus regnes for å være det tidligste, og man regner med at Lukas og Matteus hadde Markus som en av sine kilder når de skrev sine evangelier (også brukt som kilde av Matteus og Lukas erQ-kilden). Fordi det er mye felles stoff i Markus, Matteus og Lukas kalles disse forde synoptiske evangelier.
Evangeliet etter Johannes regnes som det seneste, og skiller seg noe fra de tre andre både i form og i ordvalg. Men felles for alle de fire evangeliene er at de fokuserer på Jesu sitt virke de siste årene, fra han lot seg døpe avDøperen Johannes, og til han blekorsfestet underPontius Pilatus. Tyngdepunktet i alle fire evangeliene ligger på Jesu siste dager iJerusalem og hans død. Alle de fire evangeliene inneholder beretninger om at Jesus viser seg for disiplene etter sin død.
Disse ble utelatt fra kanon fordi de ikke var i bruk i den første kristne menighet eller fordi de ikke kunne knyttes sikkert til en av apostlene. Mange av de alternative evangeliene har også en annen innfallsvinkel på Jesus – dengnostiske.
Et utvalg apokryfe evangelier og evangeliefragment ble utgitt i samlingenApokryfe evangelier i serienVerdens Hellige Skrifter i 2001. Tekstene er oversatt avEinar Thomassen, og har en innledning avHalvor Moxnes. Utvalget omfatter flere typer apokryfe evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket.
De fire evangeliene danner grunnlaget for historier om Jesu liv. Budskapet tilevangelistene er å forkynne troen på den levendeJesus som hadde stått opp fra de døde.
Evangeliet etter Matteus står først i Det nye testamente. Man antar at evangeliet er nedskrevet mellom år 70 og 90.[1] Verket er sterkt preget av at det er blitt til i et jødisk samfunn.
Evangeliet etter Markus antas å være det første evangeliet med fortellinger om Jesu liv. Det ble trolig skrevet ned rundt år 65-70[2] og er det korteste evangeliet. Markus legger vekt på å formidle at Jesus virkelig erMessias, den frelserenjødene ventet på.
Lukas' evangelium er det lengste av de fire evangeliene, og trolig skrevet i 80-årene.[3] Innholdet tyder på at forfatteren hadde en god utdanning, som skriver sin fortelling i samme stil som datidens andre historiske fortellinger.
Evangeliet etter Johannes er skrevet en gang mellom 70 og 100 etter Kristus.[4] Dette verket skiller seg fra de tre andre evangeliene i både form og innhold, da det ikke er av de tresynoptiske evangeliene.
I kirkekunsten symboliseres evangeliene (etter en tolkning hoskirkefaderenIreneus av Lyon) av firekjeruber, slik de beskrives avprofetenEsekiel (1,5f og 10,14) som fire vingede skikkelser: Henholdsvis et menneske (ikke enengel!), enløve, enokse og enørn. I kjerubernes ansikter så Ireneus Kristi natur og gjerning uttrykt. Løven henviste til Jesu styrke og majestet, oksen til hans offerdød (ettersomMithras-kulten med sitt tyreoffer var svært utbredt iRomerriket på den tiden), menneskeansiktet tilinkarnasjonen og ørnen til «åndens nedflyvende nåde over kirken». Løven ble knyttet til Johannes, oksen til Lukas, mennesket til Matteus og ørnen til Markus.Hieronymus foretrakk imidlertid å knytte løven til Markus (og dermed senere tilVenezia) og ørnen til Johannes, i stedet for omvendt, og slik ble det.[5]
Etter det vi[hvem?] kjenner til, var Ireneus også den første som utpekte Nytestamentets fire evangelier som «kanoniske», samtidig som han beskrev[hvor?] resten som «fylt avblasfemi». På hans tid[når?] sirkulerte dusinvis av evangelier i de kristne menighetene, inkludert hans egen greskspråklige innvandrer-menighet iGallia, men Ireneus insisterte[hvor?] på at bare disse fire var «autentiske». Hans begrunnelse var at liksom det bare eksisterer fire verdenshjørner, fire vindretninger og fire søyler til å holde himmelen oppe, kan der bare finnes fire evangelier. Disse, påstod han, var skrevet av Jesu egne apostler (Matteus og Johannes), eller deres ledsagere (Markus,Peters disippel, og Lukas, Paulus' disippel).[6]
