| Eva Joly | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des.1943[1] (81 år)Bydel Grünerløkka | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,dommer,jurist,advokat | ||
| Utdannet ved | École nationale de la magistrature | ||
| Parti | Europe écologie–Les verts | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Norge | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer Humanistprisen (2004) Årets Peer Gynt (2002) Årets europeer (2009) Sofieprisen (2012) Integrity Award (2001)[2] Årets europeer (2002) | ||
| Nettsted | evajoly | ||
| Europaparlamentsmedlem | |||
| 14. juli 2009–1. juli 2019 | |||
| Valgkrets | Île-de-France | ||
Eva Joly (IPA:[eva ʒɔli], fødtGro Eva Farseth 1943) er en norskfødt fransk politiker og tidligereforhørsdommer. I 1990-årene ble hun kjent for sin rolle iElf Aquitaine-saken og hun ble da omtalt som en av Frankrikes mest nådeløse og ubestikkeligekorrupsjonsjegere[trenger referanse].
Joly var medlem avEuropaparlamentet fra 2009 til midten av 2019 forEurope écologie–Les verts, tidligere valgforbundetEurope Écologie, søsterpartiet tilMiljøpartiet De Grønne. Hun var i perioden innvalgt fra den franske regionenÎle-de-France. I 2012 var hun kandidat tilpresidentvalget i Frankrike, også da for partiet Europe écologie–Les verts.
Joly dro tilParis da hun var 18 år for å jobbe somau pair hos en fransk familie. Hun giftet seg senere med sønnen i familien, legen Pascal Joly (død i2001).[3]
Hun har utdannelse fra reallinjen vedFoss Gymnas, sekretærlinjen vedOslo handelsgymnasium, fransk mellomfag fraUniversitetet i Oslo og juridiske eksamener fraUniversité Panthéon-Assas.[4] Joly gikk på kveldsskole og studerte jus mens hun jobbet som sekretær.
Etter avlagt eksamen i jus ble hun ansvarlig for juridisk avdeling ved et psykiatrisk sykehus i Frankrike. Deretter jobbet hun som statsadvokat iOrléans ogÉvry. Etter dette fortsatte hun i det franske finansdepartementet som nestleder ved «Avdeling for hjelp til store bedrifter i vanskeligheter», for så å bli forhørsdommer iØkokrimavdelingen i byretten i Paris. I august 2005 avsluttet hun sitt arbeid som spesialråd iJustis- og politidepartementet i Norge. Hun er nå[når?] ansatt i Norad med særlig fokus på korrupsjon i fattige land.
Joly ble offentlig kjent da hun som forhørsdommer hosstatsadvokaten i Paris arbeidet med den såkalte Elf-saken. Som følge av sin rolle i denne saken opplevde Joly både drapstrusler, sjikane, overvåking og bakvaskelser, og måtte leve under streng beskyttelse.
Elf-saken var1990-årenes mest omfattende korrupsjonsskandale, og hadde sitt utspring i Frankrikes ledende oljeselskap,Elf Aquitaine. Saken ble tatt opp til behandling i det franske rettsvesenet våren2003 etter å ha vært etterforsket siden1994. Joly sørget for at Frankrikes tidligereutenriksministerRoland Dumas måtte stille i retten tiltalt for delaktighet i underslag. Nærmere 100 personer var siktet i saken hvor Elf Aquitaine viste seg å ha brukt 25 milliarderfranske franc på smøring av politikere verden over. 256 millioner av disse skal ha gått til det daværendetyske regjeringspartietCDU i 1991, med presidentFrançois Mitterrands samtykke.[trenger referanse]
Roland Dumas ble idømt 6 måneders fengselsstraff, men denne ble senere satt til side.
I 2002 ble Joly bedt avjustisministerOdd Einar Dørum om å tiltre en 3-årig stilling som spesialråd i korrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet.Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet var et samarbeidsprosjekt mellomJustis- og politidepartementet ogUtenriksdepartementet for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet arbeidet med spørsmål knyttet tiløkonomisk kriminalitet ogorganisert kriminalitet, og fokuserte på sterkere internasjonalt samarbeid. Prosjektet samarbeidet også med sentrale aktører i justissektoren og i kontroll- og tilsynsapparatet. Samarbeidet med påtalemyndigheten ogFinansdepartementet med underliggende etater var grunnleggende viktig, i tillegg til videreutvikling av kontakt med privat sektor. Prosjektet ble avsluttet i september 2005.
Joly var det franske miljøpartietEurope Écologie–Les Verts' presidentkandidat veddet franske presidentvalget i 2012.[5]
Joly har skrevet flere bøker. Hennes første bok,Notre affaire à tous, ble utgitt i 2000. I 2001 kom hennes andre bok, selvbiografienKorrupsjonsjeger. IEr det en slik verden vi vil ha? (2003), omtaler hun saker hun har etterforsket i Frankrike deriblant Elf-saken. Hun forteller her om sin kamp mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, og om hva hun er blitt utsatt for av dødstrusler, overvåking og bakvaskelser. I tillegg fremmer hun en rekke forslag til rettsreformer, både nasjonale og internasjonale for å komme dette enorme samfunnsproblemet til livs. Boken ble forsøkt stanset i Frankrike. I bokenPlan for en bedre verden (2004) skildrer Joly, sammen med blant andreJens Stoltenberg ogRosemarie Köhn, sitt forhold tilbistandsarbeid,globalisering og bekjempelse avfattigdom, og forteller om arbeidet mot korrupsjon, både i fattige og rike land.
Claude Chabrol laget i 2006 filmen L'Ivresse du pouvoir(no. Maktens komedie) inspirert av Jolys kamp mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet (Elf-saken). Joly selv har uttalt seg kritisk om filmen («Claude Chabrol a rétréci l'affaire Elf»[død lenke],Le Monde 17, mars 2006).
I Norge har regissørKarin Julsrud annonsert en dokumentar om Jolys liv.
| Forrige mottaker: Odd Børretzen | Vinner av Humanistprisen (2004) | Neste mottaker: Bernt Hagtvet |