I tillegg til Tysklands seier skaptescenestormerenJimmy Jump stor oppstandelse da han løp opp på scenen underSpanias fremføring i finalen. Forstyrrelsen gjorde at Spania fikk opptre på nytt. Pausenummeret i finalen fikk mye ros fra presse og seere.NRK ønsket at europeiske tv-seere skulle dele ett og samme øyeblikk og hadde reist rundt i Europa for å spille innflash mob-er i ulike europeiske byer. Videoene ble vist samtidig som gruppenMadcon opptrådte i Telenor Arena med sangen «Glow». Publikum iOslo danset med under fremføringen, og «Glow» gikk inn på singellister over hele Europa etter finalen.
Den pågående finanskrisen fikk flere konsekvenser for arrangementet. Flere land trakk seg fra konkurransen, mens arrangøren NRK ble tvunget til å selge rettighetene tilFotball-VM tilTV 2 ogViasat for å finansiere produksjonen.
De tre sendingene ble fulgt av 108 millioner seere, ned fra konkurransen året før, men på nivå med 2007 og 2008.
Etter at Norge vant finalen i 2009, fikk NRK og Norge ansvaret for å arrangere konkurransen i 2010. Daværende statsråd ikulturdepartementet,Trond Giske, og kringkastingssjefHans-Tore Bjerkaas samtykket om et budsjett på rundt 150 millioner kroner, rundt 130 millioner kroner mindre ennMoskvas budsjett fra2009, men 50 millioner mer enn daFinland arrangerte konkurransen i2007.[1] Dette estimatet ble senere justert til 211 millioner kroner.[2]
NRK slo tidlig slått at de ville benytte en allerede eksisterende arena, og at det ikke ville bli bygget noe nytt i forbindelse med arrangementet.Den europeiske kringkastingsunionen ga NRK og kulturministeren beskjed om at det stilles strenge krav til arena, noe som gjordeTromsø,Bergen,Trondheim ogStavanger uaktuelle som arrangørbyer, selv om disse byene viste interesse for å arrangere konkurransen. Dermed sto valget mellom Telenor Arena i Bærum og Oslo Spektrum i Oslo.3. juli2009 ble det avgjort at konkurransen skulle arrangeres påTelenor Arena.[3] NRK valgte «Share the Moment» (del øyeblikket) som slagord for konkurransen.[4]
Finalen ble arrangert29. mai, med semifinaler25. og27. mai. Opprinnelig dato for finalen var22. mai med semifinaler18. og20. mai,[5] men dette ble endret, siden finaledagen kolliderte med finalen iMesterligaen i fotball.[6]
Til sammen deltok 39 land i konkurransen:Georgia kom tilbake etter ett års pause, mensAndorra,Tsjekkia,Ungarn ogMontenegro trakk seg fra konkurransen.[7][8][9][10]Litauen kunngjorde først at de ikke kom til å delta, men endte til slutt opp med å delta likevel.[7] Bakgrunnen for at flere land trakk seg, var økonomiske vansker hos flere kringkastere i forbindelse medfinanskrisen.
Som året før ble resultatet i finalen avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent fagjuryer. Dette året ble systemet også innført for semifinalene. I 2008 og 2009 valgte tv-seerne ni bidrag og juryene ett bidrag fra hver semifinale.
Norske medier startet tidlig å spekulere i mulige kandidater til programlederjobbene.Jon Almaas ogFredrik Skavlan fra henholdsvisNytt på nytt ogSkavlan var blant dem som ble nevnt hyppigst, mens duoenThomas Numme ogHarald Rønneberg vant en avstemning hvorDagbladet spurte hvilke kjendiser man helst ville ha som programledere.Dorthe Skappel, som kom på andreplass i avisens kåring, viste interesse for å bli programleder.[11]
På en pressekonferanse10. mars 2010 offentliggjorde NRK at Eurovision Song Contest 2010 skulle ledes avErik Solbakken,Haddy Njie ogNadia Hasnaoui.[12] Dette var andre gang i konkurransens historie det var flere enn to programledere; første gang var i1999.
En gruppe på nettsamfunnetFacebook som hadde som mål at det skulle bli brukt orkester i Eurovision Song Contest 2010, oppnådde nærmere 5000 medlemmer.[13] Jan Fredrik Heyerdahl fraKringkastingsorkestret uttalte at orkesteret var interessert i å bidra i konkurransen, gitt at EBU og NRK samtykket.[13][14]
Det ble brukt orkester i konkurransen fra starten i1956 til og med1998. SidenEurovision Song Contest 1999 har man som følge av den tekniske utviklingen innen musikkindustrien valgt å bruke forhåndsinnspilte lydspor («singback») i stedet. Debatten om orkesterets fremtid i konkurransen har versert siden, men EBU ytret ikke noe ønske om å endre på den nåværende ordningen.[13]
Søndag7. februar 2010 ble det avholdt en trekning som avgjorde hvilke land som skulle delta i hver av de to semifinalene. Deltakerlandene ble fordelt i fem forskjellige grupper basert på stemmemønstrene fra tidligere konkurranser. Det ble også bestemt i hvilken halvdel av semifinalen de respektive landene kom til å fremføre – dette for at delegasjonene skulle vite når øvelsene startet. Det ble også avgjort i hvilke semifinaler Norge,Storbritannia,Frankrike,Spania ogTyskland (som alle var forhåndskvalifiserte til finalen) skulle være med og stemme.[15][16] Den endelige rekkefølgen for fremførelsene ble trukket23. mars 2010. Her ble det også bestemt i hvilken rekkefølge landene skulle presentere sine stemmer i finalen.
Semifinalene gikk av stabelen tirsdag og torsdag fra klokken 21 til 23sentraleuropeisk sommertid. De tre programlederneErik Solbakken,Haddy Njie ogNadia Hasnaoui åpnet og avsluttet sendingene i fellesskap, men hadde forskjellige oppgaver underveis. Mens Solbakken og N'jie sto for kontakten med deltakerne, hadde Hasnaoui ansvaret for offentliggjøringen av finalistene i hver semifinale.
Hver semifinale hadde 17 deltakere, og 10 av dem kvalifiserte seg til finalen. Resultatet ble avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent jurystemmer fra hvert land. For første gang kunne seerne stemme fra programmets start, tidligere åpnet telefonavstemningen først etter at alle hadde opptrådt.
Pauseinnslaget i den første semifinalen var en film om menneskelige lyder, mens den andre semifinalens pauseinnslag handlet om hvordan en gutt kom seg til konsertarenaen, hvor han deltok i en oppvisning ibreakdance.
Spanias Daniel Diges opplevde at landsmannen Jaume Marquet, bedre kjent somJimmy Jump, tok seg inn på scenen under hans opptreden i finalen. Her fra prøvene før finalen.
25 land stilte i finalen lørdag29. mai. 20 av dem hadde kvalifisert seg gjennom semifinalene, mens de fem siste var vertslandet Norge og de fire store landene: Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania.
Finalen åpnet med en film som viste en tidsreise gjennom konkurransens historie fra starten iLugano i 1956 og frem tilAlexander Rybaks seier iMoskva i 2009. Deretter ble det vist små filmer med seere fra hvert finaleland som ønsket sitt land lykke til. Filmene ble vist på en stor, hvit duk som var hengt rundt scenen. Med ett falt duken ned, og frem kom Alexander Rybak,Frikar og flere andre musikere og fremførte fjorårets vinnerlåt, «Fairytale».
Deretter kom programlederne på scenen og ønsket velkommen til finalen. Hvert land ble introdusert med oversiktsbilder av publikum i Telenor Arena. Tilsynelatende flygende over publikum «svevde» et kart over det respektive landet samt en postkort-film som viste lokale fans som jublet for landet sitt.
Sendingen forløp uten problemer inntil Spania gikk på scenen som nummer to. Midt uti fremføringen til spanske Daniel Diges stormet plutselig den kjente scenestormeren Jaume Marquet, bedre kjent somJimmy Jump, opp på scenen og blandet seg inn i opptredenen. Diges fortsatte å synge, tilsynelatende uanfektet av inntrengeren. Sikkerhetspersonell fikk til slutt jaget den spanske scenestormeren av scenen, og han ble pågrepet og fikk et forelegg på 15 000 kroner for hendelsen.[17] EBU lot Spania få opptre på nytt etter at alle finalistene hadde opptrådt, og Spania endte til slutt som nummer 15 av 25.[18]
Som vertsland var Norge direktekvalifisert for finalen og gikk på scenen som nummer tre, like etter Jimmy Jumps scenestorming. Norges bidrag var balladen «My Heart Is Yours», skrevet avHanne Sørvaag og svenskeFredrik Kempe. Sangen ble sunget av Didrik Solli-Tangen som vant en klar seier i den norske finalen i februar.
Tross et lite favorittstempel lyktes ikke det norske bidraget å hevde seg i konkurransen. «My Heart Is Yours» fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25. Med på scenen hadde Solli-Tangen koristeneHåkon Sigernes,Jorunn Hauge,Karianne Kjærnes, May Kristin Kaspersen ogØyvind Boye Løvold.[19]
I finalen besto pauseinnslaget blant annet av forhåndsinnspilte klipp av dansendeflash mob-er fra forskjellige steder iEuropa samt direkteoverføring fraReeperbahn i Hamburg.[20] Forhåndsinnspilte klipp fra tv-stuer i alle deltakerland var også med.[21]
Den norske rapduoenMadcon fremførte også låten «Glow» direkte fra Telenor Arena. Underveis i fremføringen danset publikum i salen med, og NRK viste flere forhåndsinnspilte flash mob-er fra rundt om i Europa. Meningen var at hele Europa skulle «share the moment» – som også var konkurransens slagord.[22] Det norske pauseinnslaget fikk mye ros fra presse og tv-seere over hele Europa, og etter finalen gikk «Glow» inn på singellister i en rekke land.[23][24][25]
Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) videreførte ordningen med både jury- og telefonstemmer som ble introdusert i finalen i Eurovision Song Contest 2009. I 2010 ble dette systemet også tatt i bruk i semifinalene. Hvert land hadde en nasjonal fagjury som ga poeng i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag. Den norske fagjuryen besto av: Elisabet Davidsen (prosjektleder i P2), Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge), Vivi Stenberg (vaktsjef iP3),Svein-Helge Høgberg (musiker, kjent fraDizzie Tunes) ogAnne-Karine Strøm (journalist og tidligereMelodi Grand Prix-vinner).[26] De tre førstnevnte satt også i den norske juryen i 2009. Fire av de fem jurymedlemmene satt også i juryen i 2011.[27]
Juryens stemmer ble kombinert med resultatet fra telefonavstemningen ved at de ti bidragene som mottok flest telefonstemmer, også fikk poeng i valørene 12, 10 og 8–1. De ti bidragene som til sammen hadde fått flest stemmer da jury- og telefonstemmene ble lagt sammen, mottok poeng fra landet. Ved eventuell stemmelikhet skulle telefonstemmene veie tyngst.
Dette året kunne publikum stemme fra før første land hadde fremført til cirka 15 minutter etter at siste bidrag var fremført. Tidligere kunne seerne bare stemme i cirka 15 minutter etter at siste land hadde opptrådt.[28]
Nadia Hasnaoui sto for avstemningen og repeterte poengene på fransk og engelsk. I begynnelsen av avstemningen lå flere land i ledelsen, blant annet Danmark og Belgia – som vant konkurransen da Norge arrangerte finalen i Bergen i 1986. Etter hvert klatret Tyskland oppover listen og tok ledelsen. Til slutt vant Tyskland en klar seier foran Tyrkia og Romania på andre- og tredjeplass. Danmark ble nummer fire og Aserbajdsjan nummer fem. Norge ble nummer 20.
Til sammen 69 millioner seere fulgte finalen fra Oslo, hvorav 2 millioner var norske. Medregnet semifinalene var det totale seertallet 108 millioner.[29] Dette var en kraftig tilbakegang fra fjoråret, da rundt 124 millioner fulgte de tre sendingene.[30]
De tre sendingene ble produsert avJon Ola Sand og regissert avOle Jørgen Grønlund ogKim Strømstad. IGullruten 2011 fikk Grønlund fagprisen for beste regi i kategorienflerkamera for sendingen. I tillegg var Strømstad nominert i samme kategori mens Kirsten Weltzin, Al Gurdon, Audun Stjern, Bonsak Schieldrop og Trond Olav Erga var nominert i klassen beste scenografi/lysdesign.[31]
Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 25. mai2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike,Spania ogTyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.
Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 27. mai2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Norge ogStorbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.
Finalen ble arrangert lørdag29. mai2010. 25 land deltok: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), vertslandet Norge og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet[32] med vinner markert med gult og plassering i finalen i neste siste kolonne.
I den første semifinalen brukte ett land kun jury, siden det ikke kom inn nok telefonstemmer etter det EBU krever. Det er ikke kjent hvilket land dette dreier seg om.[33] EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort.[34]
EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. I motsetning til i 2009 ble ikke det detaljerte resultatet for hvert enkelt land offentliggjort.[34] Poenggivende land er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Landene som kringkastet finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2010:[36]
I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielleMarcel Bezençon Awards og den fan-baserteBarbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene,OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.
Marcel Bezençon Awards ble først delt ut underEurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet avChrister Björkman ogRichard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper,Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like etter finalen.[37][38]
Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber.[39][40] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen:
Barbara Dex Award er en uoffisiell og humoristisk fan-pris som deles ut av det belgiske nettstedetsongfestival.be. Utmerkelsen tildeles den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen er oppkalt etter den belgiske artistenBarbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i1993.[42] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2010: