Eufrat er den vestlige elven i elveparet Eufrat og Tigris i Irak. Elven mottar ingen tilførsel av vannmengder fra noen bielver, utenom sine kilder i fjellene Tyrkia, på sin ferd gjennom Syria og Irak.
Ordets opprinnelse kan ha kommet fraassyriske «phrat», som omtrent betyr «oversvømmelse», det vil si, hver gang elven gikk over sine bredder så førte det til overflod av hvete og så videre.[trenger referanse]
Fransk kart fra 1600-tallet med Eufrat ogTigris.Eufrat vedRaqqa i Syria
Eufrat er den lengste elven i den vestlige delen avAsia.[1] Elven er omtrent 2 800 kilometer lang og har et nedbørsområde på 675 000 km². Den blir dannet av to kildeelver som renner sammen vedKeban i fjellene iTyrkia:Kara Su («svart vann», også kalt Vest-Eufrat, 450 km lang) fra vest ogMurat eller Øst-Eufrat (650 km lang) fra øst. Den øvre delen av elven renner ned bratte fjell og dype slukter iTaurusfjellene.
Den viktigste bielven til Eufrat innenfor Tyrkias grenser er Akarsu ved Kösedağ fjellet i Sivasprovinsen. Den del av elven som ligger i Tyrkia utgjør ca 1263 km. I mellom månedene mars og juni er det økende vannføring. I mellom juli og januar måned er vannstanden mye lavere, men likevel er det mye vannføring i elven.
Noen av Tyrkias største damanlegg er bygget på Eufratelven. Av disse er følgende ferdigstilt;Keban Barajı (Elazığ),Karakaya Barajı (Malatya-Elazığ),Atatürk Barajı (Adıyaman-Şanlıurfa),Birecik Barajı (Birecik) ogKarkamış Barajı (Kargamış). I tillegg er to større tunnelprosjekter ferdigstilt, kaltŞanlıurfa tüneli som er ment å føre vann fra Eufrat til de karrige jordbruksområdene i Harrandalen.
Spesielt i byenErzincan i Tyrkia er det ideelle forhold forraftingsporten. Årlig tiltrekker området seg hundrevis av turister som benytter seg av Eufrats høye vannføring.
Elven renner deretter gjennomSyria. I Syria er det tre store sideelver til Eufrat,Sajur,Balikh ogKhabur. Disse elvene springer ut i åsene ved foten avTaurusfjellene langs den syrisk-tyrkiske grense og gir forholdsvis lite vann til Eufrat.
Balikh får det meste av sitt vann fra enkarstkjelde nær 'Ayn al-'Arus og flyter sørover til den når Eufrat ved byenAr-Raqqah.
Khabur er den største av de tre sideelvene. Den har også en karstkilde omkringRa's al-'Ayn, og harfra renner den søraøstover forbiAl-Hasakah, der elve snur sørover og flyter til Eufrat nærBusayrah.
Når Eufrat går inn iIrak er det ingen flere naturlige sideelver til Eufrat, selv om det går kanaler mellom Eufrat og Tigris.[2][3] Her har elven gjennom årene flyttet seg østover, slik at byer somBabylon er kommet inn i den tørre ødemarken.
Vannmengden skifter fra 300 m³/s på sommeren til 4000 m³/s i vårflommen. Nedstrøms får elven ikke noen tilførsel av vann. Nord forBasra sør i Irak flyter elven sammen medTigris og blir til elvenShatt al-Arab, som i sin tur munner ut iPersiabukta.
Ved Basra deler elven seg i mange løp, og danner et stort våtmarksområde.
Gruntgående båter kan trafikkere Eufrat opp til den irakiske byenHīt, 1930 kilometer oppstrøms, og bare 53 meter over havet.
Elveslettene omkring Eufrat ogTigris var opphavet til den antatt eldste sivilisasjonen, densumerske, som oppstod omkring 3000 f.Kr. En rekke urtidsbyer lå langs elven, blant demMari,Sippar,Nippur,Shuruppak,Uruk,Ur ogEridu, hvilket regnes som arnestedet for den vestlige sivilasjon. I elvedalen oppstodoldtidsrikeneBabylonia ogAssyria. I mange hundre år markerte elven grensen mellomPersia ogEgypt.
Alt fra gammel tid var Eufrat knyttet sammen med Tigris ved hjelp av kanaler.
En flod ved navn «Perath» (hebraisk for Eufrat) er en av de fire floder som flyter fraEdens have, ifølgeFørste Mosebok 2,14[4]. De andre flodene erPisjon,Gihon ogTigris (kaltHiddekel). Floden markerte en av de grenser som Gud gav tilAbram og hans ætlingerIsak,Jakob og så videre.
Også innenislam hevder vissehadither fraMuhammed at Eufrat kommer til å tørke inn, og avdekke tidilgere ukjente skatter som kommer å utløse konflikter og krig.
Abdul-Amir, Sabah Jasim (1988) (PhD thesis), Archaeological Survey of Ancient Settlements and Irrigation Systems in the Middle Euphrates Region of Mesopotamia, Ann Arbor: UMI, OCLC615058488
Adams, Robert McC. (1981), Heartland of Cities. Surveys of Ancient Settlement and Land Use on the Central Floodplain of the Euphrates, Chicago: University of Chicago Press, ISBN0-226-00544-5
Akkermans, Peter M. M. G.; Schwartz, Glenn M. (2003), The Archaeology of Syria. From Complex Hunter-Gatherers to Early Urban Societies (ca. 16,000-300 BC), Cambridge: Cambridge University Press, ISBN0-521-79666-0
Bilen, Özden (1994), «Prospects for Technical Cooperation in the Euphrates–Tigris Basin», i: Biswas, Asit K., International Waters of the Middle East: From Euphrates-Tigris to Nile, Oxford University Press, ss. 95–116, ISBN978-0-19-854862-1
Bounni, Adnan (1979), «Campaign and Exhibition from the Euphrates in Syria», The Annual of the American Schools of Oriental Research44: 1–7, JSTOR3768538
Coad, B.W. (1996), «Zoogeography of the Fishes of the Tigris-Euphrates Basin», Zoology in the Middle East13: 51–70, ISSN0939-7140
Daoudy, Marwa (2005) (på fransk), Le Partage des Eaux entre la Syrie, l'Irak et la Turquie. Négociation, Sécurité et Asymétrie des Pouvoirs, Moyen-Orient, Paris: CNRS, ISBN2-271-06290-X
del Olmo Lete, Gregorio; Montero Fenollós, Juan Luis (eds.) (1999), Archaeology of the Upper Syrian Euphrates, the Tishrin Dam area: Proceedings of the International Symposium held at Barcelona, January 28th-30th, 1998, Barcelona: AUSA, ISBN978-84-88810-43-4
Hartmann, R. (2010), «al- Furāt», i: Bearman, P.; Bianquis, Th.; Bosworth, C.E. m. fl.., Encyclopaedia of Islam, Second Edition, Leiden: Brill Online, OCLC624382576
Helbaek, Hans (1972), «Samarran Irrigation Agriculture at Choga Mami in Iraq», Iraq34 (1): 35–48, DOI:10.2307/4199929
Hillel, Daniel (1994), Rivers of Eden: the Struggle for Water and the Quest for Peace in the Middle East, New York: Oxford University Press, ISBN0-19-508068-8
Hole, F.; Zaitchik, B.F. (2007), «Policies, Plans, Practice, and Prospects: Irrigation in Northeastern Syria», Land Degradation & Development18 (2): 133–152, DOI:10.1002/ldr.772
Hritz, Carrie; Wilkinson, T.J. (2006), «Using Shuttle Radar Topography to Map Ancient Water Channels in Mesopotamia», Antiquity80: 415–424, ISSN0003-598X
Iraqi Ministries of Environment, Water Resources and Municipalities and Public Works (2006a), «Volume I: Overview of Present Conditions and Current Use of the Water in the Marshlands Area/Book 1: Water Resources», New Eden Master Plan for Integrated Water Resources Management in the Marshlands Areas, New Eden Group
Iraqi Ministries of Environment, Water Resources and Municipalities and Public Works (2006b), «Annex III: Main Water Control Structures (Dams and Water Diversions) and Reservoirs», New Eden Master Plan for Integrated Water Resources Management in the Marshlands Areas, New Eden Group
Isaev, V.A.; Mikhailova, M.V. (2009), «The Hydrology, Evolution, and Hydrological Regime of the Mouth Area of the Shatt al-Arab River», Water Resources36 (4): 380–395, DOI:10.1134/S0097807809040022
Jawad, Laith A. (2003), «Impact of Environmental Change on the Freshwater Fish Fauna of Iraq», International Journal of Environmental Studies60 (6): 581–593, DOI:10.1080/0020723032000087934
Jongerden, Joost (2010), «Dams and Politics in Turkey: Utilizing Water, Developing Conflict», Middle East Policy17 (1): 137–143, DOI:10.1111/j.1475-4967.2010.00432.x
Kliot, Nurit (1994), Water Resources and Conflict in the Middle East, Milton Park: Routledge, ISBN0-415-09752-5
Kolars, John (1994), «Problems of International River Management: The Case of the Euphrates», i: Biswas, Asit K., International Waters of the Middle East: From Euphrates-Tigris to Nile, Oxford University Press, ss. 44–94, ISBN978-0-19-854862-1
Kolars, John F.; Mitchell, William A. (1991), The Euphrates River and the Southeast Anatolia Development Project, Carbondale: SIU Press, ISBN978-0-8093-1572-7
McClellan, Thomas L. (1997), «Euphrates Dams, Survey of», i: Meyers, Eric M., The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Ancient Near East, 2, New York: Oxford University Press, ss. 290–292, ISBN0-19-506512-3
McDowall, David (2004), A Modern History of the Kurds, London: I.B. Tauris, ISBN978-1-85043-416-0
Moore, A.M.T.; Hillman, G.C.; Legge, A.J. (2000), Village on the Euphrates. From Foraging to Farming at Abu Hureyra, Oxford: Oxford University Press, ISBN0-19-510807-8
Muhesen, Sultan (2002), «The Earliest Paleolithic Occupation in Syria», i: Akazawa, Takeru; Aoki, Kenichi; Bar-Yosef, Ofer, Neandertals and Modern Humans in Western Asia, New York: Kluwer, ss. 95–105, DOI:10.1007/0-306-47153-1_7
Rahi, Khayyun A.; Halihan, Todd (2009), «Changes in the Salinity of the Euphrates River System in Iraq», Regional Environmental Change10: 27, DOI:10.1007/s10113-009-0083-y
Sagona, Antonio; Zimansky, Paul (2009), Ancient Turkey, Routledge World Archaeology, London: Routledge, ISBN978-0-415-48123-6
Schmid, P.; Rentzel, Ph.; Renault-Miskovsky, J.; Muhesen, Sultan; Morel, Ph.; Le Tensorer, Jean Marie; Jagher, R. (1997), «Découvertes de Restes Humains dans les Niveaux Acheuléens de Nadaouiyeh Aïn Askar (El Kowm, Syrie Centrale)», Paléorient23 (1): 87–93, DOI:10.3406/paleo.1997.4646
Shahin, Mamdouh (2007), Water Resources and Hydrometeorology of the Arab Region, Dordrecht: Springer, ISBN978-1-4020-5414-3
Shapland, Greg (1997), Rivers of Discord: International Water Disputes in the Middle East, New York: Palgrave Macmillan, ISBN978-0-312-16522-2
Steele, Caroline (2005), «Who Has not Eaten Cherries with the Devil? Archaeology under Challenge», i: Pollock, Susan; Bernbeck, Reinhard, Archaeologies of the Middle East: Critical Perspectives, Blackwell Studies in Global Archaeology, Malden: Blackwell, ss. 45–65, ISBN0-631-23001-7
Thomason, A.K. (2001), «Representations of the North Syrian Landscape in Neo-Assyrian Art», Bulletin of the American Schools of Oriental Research323 (323): 63–96, JSTOR1357592
Ur, Jason A.; Karsgaard, Philip; Oates, Joan (2007), «Early Urban Development in the Near East», Science317 (5842): 1188, DOI:10.1126/science.1138728
van de Mieroop, Marc (2007), A History of the Ancient Near East, ca. 3000–323 BC. Second Edition, Blackwell History of the Ancient World, Malden: Blackwell, ISBN978-1-4051-4911-2
Zarins, Juris (1997), «Euphrates», i: Meyers, Eric M., The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Ancient Near East, 2, New York: Oxford University Press, ss. 287–290, ISBN0-19-506512-3
Frank Kürschner-Pelkmann:Das Wasser-Buch: Kultur- Religion- Gesellschaft- Wirtschaft. Otto Lembeck 2007,ISBN 978-3-87476-531-2, s. 130-137
.jpg)
